Kommer ditt verk til å stå imot ilden?

«La enhver stadig gi akt på hvordan han bygger på [grunnvollen].» — 1. KORINTER 3: 10.

1. Hva håper trofaste kristne på angående mulige framtidige disipler?

ET KRISTENT ektepar ser beundrende på sitt nyfødte barn. En forkynner av Riket ser hvordan ansiktet til en som han studerer Bibelen med, uttrykker stor interesse. En kristen eldste som står og underviser fra podiet, legger merke til en nyinteressert i salen som ivrig slår opp skriftstedene i sin egen bibel. Alle disse trofaste tjenerne for Jehova har et hjerte som er fylt av håp. De kan ikke unngå å spørre seg selv om denne personen kommer til å få kjærlighet til Jehova og kommer til å tjene ham — og forbli trofast. Et slikt resultat kommer naturligvis ikke av seg selv. Det krever arbeid.

2. Hvordan minnet apostelen Paulus de kristne hebreerne om betydningen av undervisningsarbeidet, og hva slags selvransakelse kan dette tilskynde oss til å foreta?

² Apostelen Paulus, som selv var en meget dyktig lærer, understreket betydningen av det arbeid som består i å undervise og gjøre disipler, da han skrev: ’I betraktning av tiden burde dere virkelig være lærere.’ (Hebreerne 5: 12) De kristne som han skrev til, hadde gjort små framskritt i forhold til hvor lenge de hadde vært troende. Ikke nok med at de ikke var rede til å undervise andre; de måtte også selv bli minnet om grunnleggende sannheter. Vi gjør alle vel i å vurdere våre egne evner som lærere nå og da og se hvordan vi kan forbedre oss. Menneskeliv står på spill. Hva kan vi gjøre?

3. a) Hva sammenlignet apostelen Paulus det å gjøre en kristen disippel med? b) Hvilket stort privilegium har vi som kristne bygningsarbeidere?

³ I en omfattende illustrasjon sammenligner Paulus det å gjøre disipler med det å oppføre en bygning. Først sier han: «Vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker som blir dyrket, Guds bygning.» (1. Korinter 3: 9) Vi deltar altså i et byggearbeid som har med mennesker å gjøre; vi er med på å bygge dem opp, slik at de blir disipler av Kristus. I dette arbeidet er vi medarbeidere med Ham «som har bygd alt». (Hebreerne 3: 4) For et privilegium! La oss nå se på hvordan Paulus’ inspirerte veiledning til korinterne kan hjelpe oss til å bli dyktigere i vårt arbeid. Vi skal særlig konsentrere oss om vår «lærekunst». — 2. Timoteus 4: 2.

Den rette grunnvoll

4. a) Hvilken rolle spilte Paulus i det åndelige byggearbeidet? b) Hvordan vet vi at både Jesus og hans tilhørere kjente til hvor viktig det er med en god grunnvoll?

⁴ For at en bygning skal være stabil og holdbar, må den ha en god grunnvoll. Paulus skriver således: «Etter den Guds ufortjente godhet som ble gitt meg, har jeg som en vis arbeidsleder lagt en grunnvoll.» (1. Korinter 3: 10) Jesus Kristus benyttet en lignende illustrasjon da han talte om et hus som ble stående under en storm fordi han som hadde bygd det, hadde valgt en solid grunnvoll. (Lukas 6: 47—49) Jesus visste alt om hvor viktig det er med en god grunnvoll. Han var til stede da Jehova la grunnvollen til selve jorden.a (Ordspråkene 8: 29—31) Jesu tilhørere visste også hvor viktig dette var. Det var bare bygninger med en god grunnvoll som kunne bli stående under de oversvømmelsene og jordskjelvene som noen ganger inntraff i Palestina. Men hva slags grunnvoll var det Paulus hadde i tankene?

5. Hvem er den kristne menighets grunnvoll, og hvordan var dette blitt forutsagt?

⁵ Paulus skrev: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt — det er Jesus Kristus.» (1. Korinter 3: 11) Dette var ikke første gang Jesus ble sammenlignet med en grunnvoll. Følgende var blitt forutsagt i Jesaja 28: 16: «Derfor er dette hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, jeg legger en stein som grunnvoll i Sion, en prøvd stein, det dyrebare hjørnet på en sikker grunnvoll.’» Det hadde lenge vært Jehovas hensikt at hans Sønn skulle bli den kristne menighets grunnvoll. — Salme 118: 22; Efeserne 2: 19—22; 1. Peter 2: 4—6.

6. Hvordan la Paulus den rette grunnvollen hos de kristne i Korint?

⁶ Hva er det som er grunnvollen for hver enkelt kristen? Som Paulus sier, finnes det ingen annen grunnvoll for en sann kristen enn den som er nedlagt i Guds Ord, nemlig Jesus Kristus. Det var ingen tvil om at det var denne grunnvollen Paulus la. I Korint, hvor filosofien hadde en sterk posisjon, prøvde han ikke å imponere folk med verdslig visdom. I stedet forkynte han «Kristus pælfestet», noe som verden avviste som «dårskap». (1. Korinter 1: 23) Paulus lærte at Jesus er den sentrale skikkelse i Jehovas hensikter. — 2. Korinter 1: 20; Kolosserne 2: 2, 3.

7. Hva kan vi lære av det at Paulus omtaler seg selv som «en vis arbeidsleder»?

⁷ Paulus bemerket at han utførte sitt undervisningsarbeid som «en vis arbeidsleder». Denne uttalelsen var ikke et utslag av innbilskhet. Dette var ganske enkelt en anerkjennelse av den fine gaven Jehova hadde gitt ham — evnen til å organisere og lede arbeidet. (1. Korinter 12: 28) Nå har jo ikke vi de mirakuløse gavene i vår tid som de kristne i det første århundre fikk. Og vi tenker kanskje ikke på oss selv som begavede lærere. Likevel er vi det, i en viss forstand. Bare tenk på at Jehova gir oss sin hellige ånd og bruker den til å hjelpe oss. (Jevnfør Lukas 12: 11, 12.) I tillegg har vi kjærlighet til Jehova Gud og kunnskap om Guds Ords grunnleggende lære. Dette er virkelig fine gaver som vi kan bruke når vi underviser folk. La oss være fast bestemt på å bruke dem til å legge den rette grunnvoll.

8. Hvordan legger vi Kristus som grunnvoll hos nye disipler?

⁸ Når vi legger Kristus som grunnvoll, framstiller vi ham ikke som et hjelpeløst spedbarn i en krybbe og heller ikke som jevnbyrdig med Jehova i en treenighet. Slike ubibelske oppfatninger danner en grunnvoll for falske kristne. Nei, vi lærer at han var det største menneske som noen gang har levd, at han gav sitt fullkomne liv til gagn for oss, og at han i dag hersker i himmelen som Jehovas utnevnte konge. (Romerne 5: 8; Åpenbaringen 11: 15) Vi prøver også å motivere dem vi studerer med, til å vandre i Jesu fotspor og etterligne hans egenskaper. (1. Peter 2: 21) Vi ønsker at Jesu nidkjærhet for tjenesten, hans medfølelse med de ringe og undertrykte, hans barmhjertighet mot syndere som følte seg nedbrutt på grunn av syndeskyld, og hans usvikelige mot når han stod overfor prøvelser, skal gjøre dypt inntrykk på dem. Ja, Jesus er virkelig en god grunnvoll. Men hva er neste trinn?

Bygg med de rette materialer

9. Hvilken omsorg hadde Paulus for dem som hadde tatt imot sannheten etter å ha blitt undervist av ham, selv om han først og fremst var en som la grunnvollen?

⁹ Paulus skriver: «Hvis nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, trematerialer, høy, halm, skal hver enkelts verk bli kjent, for dagen skal gjøre det klart, ettersom den skal bli åpenbart ved ild, og ilden selv skal prøve av hvilket slag hver enkelts verk er.» (1. Korinter 3: 12, 13) Hva mener han med dette? La oss tenke over bakgrunnen for det han sier. Paulus var i første rekke en som la grunnvollen. På sine misjonsreiser reiste han fra by til by og forkynte for mange som aldri hadde hørt om Kristus. (Romerne 15: 20) Etter hvert som folk tok imot den sannhet han forkynte, ble det opprettet menigheter rundt omkring. Paulus hadde stor omsorg for disse trofaste brødrene. (2. Korinter 11: 28, 29) Den oppgaven han hadde, krevde imidlertid at han hele tiden reiste videre. Etter å ha arbeidet et og et halvt år med å legge grunnvollen i Korint reiste han derfor for å forkynne i andre byer. Men han var jo likevel levende interessert i hvordan andre fulgte opp det arbeidet som han hadde utført i Korint. — Apostlenes gjerninger 18: 8—11; 1. Korinter 3: 6.

10, 11. a) Hvordan satte Paulus ulike typer byggematerialer opp som kontrast til hverandre? b) Hvilke typer bokstavelige bygninger fantes trolig i oldtidens Korint? c) Hva slags bygninger vil sannsynligvis holde best stand i en brann, og hva kan en kristen som arbeider med å gjøre disipler, lære av dette?

¹⁰ Det kan se ut til at noen av dem som bygde på den grunnvollen som Paulus hadde lagt i Korint, gjorde dårlig arbeid. For å få satt søkelyset på problemet setter Paulus to typer byggematerialer opp som kontrast til hverandre: gull, sølv og edelstener på den ene siden og trematerialer, høy og halm på den andre. Man kan oppføre en bygning som består av gode, holdbare, brannsikre materialer, eller man kan i full fart sette opp en provisorisk bygning, av brennbare materialer. I en storby som Korint var det helt sikkert utallige bygninger av begge typer. Byen hadde imponerende templer bygd med store, kostbare steinblokker, kanskje med fasade eller utsmykninger i gull og sølv.b Disse holdbare byggverkene raget nok majestetisk over stråtekte skur og markedsboder med bindingsverk av ubehandlede trematerialer.

¹¹ Hva ville skje med disse bygningene hvis det ble brann? Svaret var like opplagt på Paulus’ tid som det er i dag. Korint var jo faktisk blitt erobret og satt i brann av den romerske generalen Mummius i 146 f.v.t. Mange bygninger av tre, høy og halm var utvilsomt da blitt fullstendig ødelagt. Hva så med de robuste bygningene av stein, med utsmykninger av sølv og gull? De ble utvilsomt stående. De som Paulus underviste i Korint, passerte kanskje slike bygninger daglig — stolte byggverk som var blitt stående etter katastrofer som for lenge siden hadde jevnet de mindre holdbare bygningene i nabolaget med jorden. Paulus fikk virkelig sitt poeng tydelig fram. Når vi underviser, må vi betrakte oss som bygningsarbeidere. Vi ønsker å arbeide med så gode og så holdbare materialer som mulig. Da er det mest sannsynlig at vårt arbeid skal gi varige resultater. Hvilke holdbare materialer dreier det seg om, og hvordan kan vi si at det er livsviktig å bruke dem?

Kommer ditt verk til å stå imot ilden?

12. På hvilke måter slurvet noen av de kristne i Korint i sitt byggearbeid?

¹² Det er tydelig at Paulus mente at noen av de kristne i Korint utførte et dårlig byggearbeid. Hva var det som var i veien? Som det framgår av sammenhengen, var det splittelse i menigheten; noen beundret enkeltpersoner, til tross for at dette satte menighetens enhet i fare. Noen sa: «Jeg hører til Paulus», andre: «Jeg [hører] til Apollos.» Noen hadde tydeligvis for høye tanker om seg selv og mente at de var svært kloke. Det er ikke overraskende at dette skapte en atmosfære preget av en kjødelig tankegang, åndelig umodenhet og mye «skinnsyke og strid». (1. Korinter 1: 12; 3: 1—4, 18) Disse holdningene avspeilte seg utvilsomt i den undervisningen som ble gitt i menigheten og i forkynnelsesarbeidet. Resultatet ble at arbeidet med å gjøre disipler ble slurvete utført, lik et byggearbeid som blir utført med dårlige materialer. Deres åndelige byggverk ville ikke kunne stå imot ilden. Hvilken ild var det Paulus snakket om?

13. Hva er ilden i Paulus’ illustrasjon et bilde på, og hva bør alle kristne være oppmerksom på?

¹³ En form for ild som vi alle kommer ut for, er trosprøver. (Johannes 15: 20; Jakob 1: 2, 3) Det var nødvendig at de kristne i Korint forstod at alle som ble undervist i sannheten, kom til å bli prøvd, noe også vi som lever i vår tid, må forstå. Hvis vi gir dårlig undervisning, kan konsekvensene bli sørgelige. Paulus advarer: «Hvis noens verk, det han har bygd på den, blir stående, vil han få lønn; hvis noens verk blir brent opp, vil han lide tap, men han selv skal bli frelst, men i så fall som gjennom ild.»c — 1. Korinter 3: 14, 15.

14. a) Hvordan kan kristne som gjør disipler, komme til å «lide tap», og i hvilken forstand kan de likevel bli frelst, som gjennom ild? b) Hvordan kan faren for å lide et slikt tap reduseres til et minimum?

¹⁴ Dette er virkelig tankevekkende ord. Det kan være svært smertefullt å legge mye hardt arbeid i å hjelpe noen til å bli en disippel, bare for å oppleve at vedkommende gir etter for fristelser eller forfølgelse og til slutt forlater sannhetens vei. Paulus får fram nettopp dette når han sier at vi lider et tap i et slikt tilfelle. Det kan være så smertefullt å oppleve noe slikt at Paulus sier at vår egen frelse da skjer «som gjennom ild» — som når noen mister alt han eier, i en brann og bare med nød og neppe berger livet. Hvordan kan så vi redusere faren for å lide et slikt tap til et minimum? Vi må bygge med holdbare materialer! Hvis vi underviser dem vi studerer med, på en slik måte at vi når hjertet deres og får dem til å verdsette slike dyrebare kristne egenskaper som visdom, skjelneevne, frykt for Jehova og ekte tro, bygger vi med holdbare, brannsikre materialer. (Salme 19: 9, 10; Ordspråkene 3: 13—15; 1. Peter 1: 6, 7) De som tilegner seg disse egenskapene, kommer til å fortsette å gjøre Guds vilje, og de har et sikkert håp om å få leve videre til evig tid. (1. Johannes 2: 17) Men hvordan kan vi anvende Paulus’ illustrasjon i praksis? La oss se på noen eksempler.

15. På hvilke måter kan vi unngå å slurve i vårt byggearbeid med hensyn til dem vi studerer med?

¹⁵ Når vi underviser noen i Bibelen, må vi aldri framheve mennesker framfor Jehova Gud. Vårt mål er ikke å lære dem vi studerer med, å betrakte oss som en primær kilde til visdom. Vi vil at de skal se hen til Jehova, hans Ord og hans organisasjon for å få veiledning. For å oppnå dette sier vi ikke ganske enkelt hva vi selv mener, når de stiller spørsmål. Nei, vi lærer dem hvordan de selv kan finne fram til svarene ved hjelp av Bibelen og de publikasjonene som «den tro og kloke slave» har gitt oss. (Matteus 24: 45—47) I samme hensikt passer vi på at vi ikke har eiertrang overfor dem vi studerer Bibelen sammen med. I stedet for å mislike at andre viser dem interesse, bør vi oppmuntre dem til å «gjøre større plass» når det gjelder sin hengivenhet, ved å bli kjent med og lære å sette pris på så mange som mulig i menigheten. — 2. Korinter 6: 12, 13.

16. Hvordan kan de eldste bygge med brannsikre materialer?

¹⁶ Kristne eldste spiller også en viktig rolle i arbeidet med å bygge opp disipler. Når de står foran menigheten og underviser, bestreber de seg på å bygge med brannsikre materialer. De individuelle forskjellene kan være store med hensyn til evne til å undervise, erfaring og personlighet, men de utnytter ikke sine sterke sider til å skaffe seg selv tilhengere. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 29, 30.) Vi vet ikke nøyaktig hvorfor noen i Korint sa: «Jeg hører til Paulus», eller: «Jeg [hører] til Apollos.» Men vi kan være helt sikker på at ingen av disse trofaste eldste fremmet en slik splittende tankegang. Paulus lot seg ikke smigre av slike synspunkter; han imøtegikk dem energisk. (1. Korinter 3: 5—7) De eldste i vår tid har likeledes i tankene at de er hyrder for «Guds hjord». (1. Peter 5: 2) Hjorden tilhører ikke noe menneske. Eldste vil derfor stå imot enhver tendens til at én person skal dominere enten hjorden eller eldsterådet. Så lenge de eldste blir motivert av et ydmykt ønske om å tjene menigheten, nå brødrenes hjerte og hjelpe sauene til å tjene Jehova av hele sin sjel, bygger de med brannsikre materialer.

17. Hvordan bestreber kristne foreldre seg på å bygge med brannsikre materialer?

¹⁷ Kristne foreldre er også svært opptatt av dette. De har jo et inderlig ønske om at barna deres skal få leve evig. Det er derfor de anstrenger seg kraftig for å «innprente» prinsippene i Guds Ord i barnas hjerte. (5. Mosebok 6: 6, 7) De vil at barna skal lære sannheten å kjenne, ikke bare som et sett med regler eller opplysninger, men som en meningsfylt, gledebringende levemåte. (1. Timoteus 1: 11) For å bygge barna sine opp slik at de blir trofaste disipler av Kristus, vil kjærlige foreldre gå inn for å benytte brannsikre materialer. De vil tålmodig arbeide med barna og hjelpe dem til å luke bort egenskaper som Jehova hater, og til å framelske egenskaper som han elsker. — Galaterne 5: 22, 23.

Hvem har ansvaret?

18. Hvorfor ligger ikke nødvendigvis feilen hos den som har bestrebet seg på å gi en person undervisning og opplæring, hvis denne personen avviser den sunne lære?

¹⁸ Denne drøftelsen reiser et viktig spørsmål: Hvis noen som vi har prøvd å hjelpe, faller fra sannheten, skal vi da se det slik at vi har kommet til kort som lærere — at vi har bygd med dårlige materialer? Ikke nødvendigvis. Det Paulus sier, er selvsagt en påminnelse om at det å være med på å gjøre disipler er et stort ansvar. Vi ønsker å gjøre alt som står i vår makt, for å utføre et godt byggearbeid. Men Guds Ord sier ikke at vi skal bære hele ansvaret og bli tynget av skyldfølelse hvis noen som vi prøver å hjelpe, vender sannheten ryggen. Andre faktorer kommer også inn i bildet, i tillegg til vår rolle som bygningsarbeidere. Legg for eksempel merke til hva Paulus sier om selv en som har utført et dårlig arbeid i sin rolle som bygningsarbeider: «Han [vil] lide tap, men han selv skal bli frelst.» (1. Korinter 3: 15) Det er altså mulig å oppnå frelse til slutt, selv om den kristne personlighet man har bestrebet seg på å bygge opp hos en man har studert Bibelen med, billedlig talt «brenner opp» under en ildprøve. Hvilken slutning leder dette oss til? At Jehova i første rekke holder den interesserte selv ansvarlig for de avgjørelser han selv treffer med hensyn til om han vil forbli trofast.

19. Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁹ Personlig ansvar, den enkeltes ansvar, er noe som har svært stor betydning. Det berører hver og en av oss. Hva lærer egentlig Bibelen om det? Dette blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva er «grunnvollen» hos en sann kristen, og hvordan blir den lagt?

◻ Hva lærer vi av det som sies om de forskjellige typene av byggematerialer?

◻ Hva er ’ilden’ et bilde på, og hvordan kan den medføre at noen ’lider tap’?

◻ Hvordan kan forkynnere som leder bibelstudier, eldste og foreldre bygge med brannsikre materialer?

[Bilde på side 9]

I mange byer i oldtiden stod det brannsikre steinbygninger side om side med mer skrøpelige bygninger