«Gjør deres hjerter faste»
«Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet.» — HEBREERNE 10: 36.
1, 2. a) Hva skjedde med enkelte av de kristne i det første århundre? b) Hvorfor kan troen lett bli svekket?
AV ALLE bibelskribentene var det ingen som omtalte tro oftere enn apostelen Paulus gjorde. Han snakket også en rekke ganger om dem som hadde fått en svekket eller død tro. Hymeneus og Aleksander led for eksempel «skipbrudd på sin tro». (1. Timoteus 1: 19, 20) Demas forlot Paulus fordi «han elsket den nåværende tingenes ordning». (2. Timoteus 4: 10) Noen «fornektet troen» ved sine ukristne, uansvarlige handlinger. Andre ble bedratt av falsk visdom og ’vek bort fra troen’. — 1. Timoteus 5: 8; 6: 20, 21.
2 Hvorfor kom disse salvede kristne på avveier på denne måten? Jo, «tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses». (Hebreerne 11: 1) Vi viser tro på det vi ikke kan se. Vi behøver ikke å vise tro på ting vi kan se. Det er lettere å arbeide for å oppnå synlig velstand enn for å oppnå usynlig, åndelig rikdom. (Matteus 19: 21, 22) Mange synlige ting — så som «kjødets begjær og øynenes begjær» — appellerer sterkt til vårt ufullkomne kjød og kan svekke vår tro. — 1. Johannes 2: 16.
3. Hva slags tro må en kristen framelske?
3 Paulus sier likevel: «Den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» Moses hadde en slik tro. Han «så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen» og «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 6, 24, 26, 27) Det er en slik form for tro en kristen må ha. Som den forrige artikkelen viste, var Abraham et godt eksempel i denne forbindelse.
Abraham — et eksempel ved sin tro
4. Hvilken betydning hadde Abrahams tro for den måten han levde livet sitt på?
4 Abraham befant seg i Ur da Gud lovte å gi ham en ætt som skulle bli til velsignelse for mennesker av alle nasjoner. (1. Mosebok 12: 1—3; Apostlenes gjerninger 7: 2, 3) På grunnlag av dette løftet viste Abraham lydighet mot Jehova og flyttet først til Karan og deretter til Kanaan. Der lovte Jehova å gi landet til Abrahams ætt. (1. Mosebok 12: 7; Nehemja 9: 7, 8) Mye av det Jehova lovte, skulle imidlertid bli oppfylt etter Abrahams død. Abraham selv eide for eksempel aldri noen del av Kanaan — bortsett fra Makpela-hulen, som han kjøpte til gravsted. (1. Mosebok 23: 1—20) Likevel trodde han på Jehovas ord. Han trodde framfor alt på den framtidige «byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann». (Hebreerne 11: 10) Det var en slik tro som holdt ham oppe gjennom hele livet.
5, 6. Hvordan ble Abrahams tro prøvd i forbindelse med Jehovas løfte?
5 Dette var særlig tydelig i forbindelse med løftet om at Abrahams ætt skulle bli til en stor nasjon. For at dette skulle gå i oppfyllelse, måtte Abraham få en sønn, og han ventet lenge på å bli velsignet på en slik måte. Vi vet ikke hvor gammel han var da han første gang fikk høre Guds løfte, men da han foretok den lange reisen til Karan, hadde Jehova ennå ikke gitt ham noen etterkommer. (1. Mosebok 11: 30) Han var i Karan lenge nok til å ’samle seg eiendeler og skaffe seg sjeler’, og da han flyttet til Kanaan, var han 75 år gammel, og Sara var 65. Fremdeles hadde de ingen sønn. (1. Mosebok 12: 4, 5) Da Sara var i midten av 70-årene, regnet hun med at hun nå var for gammel til å gi Abraham et barn. I samsvar med en skikk på den tiden gav hun derfor sin slavekvinne Hagar til Abraham, og han fikk en sønn med henne. Men dette var ikke det lovte barnet. Hagar og hennes sønn, Ismael, ble med tiden sendt bort. Da Abraham gikk i forbønn for dem, lovte Jehova likevel å velsigne Ismael. — 1. Mosebok 16: 1—4, 10; 17: 15, 16, 18—20; 21: 8—21.
6 Da Guds tid var inne til det — lang, lang tid etter at han første gang gav sitt løfte — fikk den 100 år gamle Abraham og den 90 år gamle Sara en sønn, Isak. For en enestående opplevelse det må ha vært! For dette tilårskomne ekteparet var det nesten som en oppstandelse da deres ’så godt som døde’ kropper frambrakte nytt liv. (Romerne 4: 19—21) Ventetiden var lang, men da løftet endelig ble oppfylt, var det vel verdt ventetiden.
7. Hvilken forbindelse er det mellom tro og utholdenhet?
7 Abrahams eksempel minner oss om at tro ikke bør være noe som bare varer en kort tid. Paulus knyttet tro til utholdenhet da han skrev: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet. . . . Nå er ikke vi av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» (Hebreerne 10: 36—39) Mange har ventet lenge på oppfyllelsen av løftet. Noen har ventet et helt liv. Deres sterke tro har holdt dem oppe. Og i likhet med Abraham vil de få del i lønnen når Jehovas tid er inne til det. — Habakkuk 2: 3.
Å lytte til Gud
8. Hvordan lytter vi til Gud i dag, og hvorfor styrker det vår tro?
8 Det var minst fire faktorer som styrket Abrahams tro, og de samme faktorene kan hjelpe oss. For det første viste han sin ’tro på at Gud er til’, ved at han tok hensyn til det Jehova sa. På den måten skilte han seg ut fra jødene på Jeremias tid, som trodde på Jehova, men ikke på hans ord. (Jeremia 44: 15—19) I dag taler Jehova til oss gjennom sitt inspirerte Ord, Bibelen, som ifølge Peter er lik «en lampe som skinner på et mørkt sted, . . . i deres hjerter». (2. Peter 1: 19) Når vi leser oppmerksomt i Bibelen, ’næres vi av troens ord’. (1. Timoteus 4: 6; Romerne 10: 17) Nå i de siste dager sørger dessuten «den tro og kloke slave» for at vi får «mat i rette tid», veiledning i hvordan vi skal anvende Bibelens prinsipper og forstå dens profetier. (Matteus 24: 45—47) Å lytte til Jehova på disse måtene er en nødvendig forutsetning for å ha en sterk tro.
9. Hva blir resultatet hvis vi virkelig tror på det kristne håp?
9 Abrahams tro hang nøye sammen med hans håp. «På grunnlag av håp [hadde han] likevel tro, for at han skulle kunne bli far til mange nasjoner.» (Romerne 4: 18) Dette er en annen faktor som kan hjelpe oss. Vi må aldri glemme at Jehova «skal lønne dem som oppriktig søker ham». (Hebreerne 11: 6) Apostelen Paulus sa: «Vi [arbeider] hardt og anstrenger oss, fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud.» (1. Timoteus 4: 10) Hvis vi virkelig tror på det kristne håp, vil hele vårt livsløp være et vitnesbyrd om vår tro, slik tilfellet var med Abraham.
Å kommunisere med Gud
10. Hva slags bønn styrker vår tro?
10 Abraham kommuniserte med Gud, og dette var en tredje faktor som styrket hans tro. I dag kan vi også kommunisere med Jehova, ved å be til ham gjennom Jesus Kristus. (Johannes 14: 6; Efeserne 6: 18) Det var etter at Jesus hadde fortalt en lignelse som understreket betydningen av vedvarende bønn, at han stilte spørsmålet: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?» (Lukas 18: 8) Trosstyrkende bønner er ikke tanketomme eller automatiske. De er virkelig meningsfylte. Det har for eksempel stor betydning at vi ber inderlige bønner når vi skal treffe viktige avgjørelser eller er utsatt for stort press. — Lukas 6: 12, 13; 22: 41—44.
11. a) Hvordan ble Abraham styrket da han åpnet sitt hjerte for Gud? b) Hva kan vi lære av det Abraham opplevde?
11 Da Abraham begynte å dra på årene og Jehova ennå ikke hadde gitt ham den lovte ætt, fortalte han Gud om sin bekymring. Jehova beroliget ham. Hva ble resultatet? Abraham «trodde på Jehova; og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet». Deretter frambrakte Jehova et tegn for å understøtte sine beroligende ord. (1. Mosebok 15: 1—18) Hvis vi åpner vårt hjerte for Jehova i bønn, tar imot de forsikringer Jehova gir oss i sitt Ord, Bibelen, og tillitsfullt adlyder ham, vil Jehova også styrke vår tro. — Matteus 21: 22; Judas 20, 21.
12, 13. a) Hvordan ble Abraham velsignet da han adlød Jehovas befalinger? b) Hva slags opplevelser styrker vår tro?
12 En fjerde faktor som styrket Abrahams tro, var den støtte Jehova Gud gav ham da han fulgte hans rettledning. Da Abraham drog ut for å redde Lot fra de invaderende kongene, gav Jehova ham seieren. (1. Mosebok 14: 16, 20) Da han bodde som midlertidig innbygger i det landet hans ætt skulle arve, velsignet Jehova ham materielt sett. (Jevnfør 1. Mosebok 14: 21—23.) Jehova ledet de bestrebelsene Abrahams tjener gjorde seg for å finne en passende hustru til Isak. (1. Mosebok 24: 10—27) Ja, Jehova «velsignet Abraham i alt». (1. Mosebok 24: 1) Som følge av dette var hans tro så sterk og hans forhold til Jehova Gud så nært at Jehova kalte ham «min venn». — Jesaja 41: 8; Jakob 2: 23.
13 Kan vi i dag ha en like sterk tro? Ja. Hvis vi i likhet med Abraham setter Jehova på prøve ved å adlyde hans befalinger, vil han velsigne oss også, og det vil styrke vår tro. Et blikk på rapporten for tjenesteåret 1998 viser for eksempel at mange fikk del i storslåtte velsignelser da de adlød hans befaling om å forkynne det gode budskap. — Markus 13: 10.
Vitnesbyrd om tro i dag
14. Hvordan velsignet Jehova kampanjen med Rikets budskap nr. 35?
14 I oktober 1997 ble det oppnådd enestående resultater i den verdensomfattende kampanjen med Rikets budskap nr. 35, takket være den iver og begeistring som ble vist av millioner av Jehovas vitner. Et typisk eksempel er det som skjedde i Ghana. Det ble delt ut nesten 2,5 millioner traktater på fire språk, og resultatet var at nesten 2000 personer bad om å få et bibelstudium. Da to vitner på Kypros delte ut Rikets budskap, la de merke til at en prest fulgte etter dem. Etter en stund tilbød de ham en traktat. Han hadde allerede fått en og sa: «Det jeg leste, gjorde så dypt inntrykk på meg at jeg fikk lyst til å gratulere de folkene som har utformet budskapet.» I Danmark ble det delt ut 1,5 millioner eksemplarer av Rikets budskap med godt resultat. En kvinne som arbeider med publikumskontakt, sa: «Traktaten har et budskap til alle. Den er lett å forstå, og den gjør inntrykk, så man får lyst til å vite mer. Den er virkelig et blinkskudd!»
15. Hvilke opplevelser viser at Jehova velsignet bestrebelsene på å nå folk overalt?
15 I 1998 ble det gjort en innsats for ikke bare å forkynne fra hus til hus, men overalt der det finnes folk. I Elfenbeinskysten oppsøkte et misjonærektepar 322 skip på havnen. De leverte 247 bøker, 2284 blad, 500 brosjyrer og hundrevis av traktater, og dessuten videoer som sjøfolkene kunne se mens de var til sjøs. I Canada drog et vitne til et bilverksted. Eieren var interessert, og broren ble der i fire og en halv time, selv om han til sammen bare fikk forkynt en times tid innimellom kundene. Med tiden ble det truffet avtale om et bibelstudium klokken ti om kvelden. Noen ganger kom ikke studiet i gang før ved midnatt, og da varte det til klokken to om natten. Det var sikkert en utfordring å studere så sent, men det ble oppnådd gode resultater. Mannen bestemte seg for å holde verkstedet stengt på søndager så han kunne gå på møtene. Han og hans familie gjorde snart fine framskritt.
16. Hvilke opplevelser viser at brosjyren Hva krever Gud av oss? og boken Kunnskap som fører til evig liv er virkningsfulle hjelpemidler i forkynnelses- og undervisningsarbeidet?
16 Brosjyren Hva krever Gud av oss? og boken Kunnskap som fører til evig liv fortsetter å være virkningsfulle hjelpemidler i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. En nonne i Italia som ventet på bussen, tok imot et eksemplar av Rikets budskap. Dagen etter tok hun imot brosjyren Hva krever Gud av oss? Hver dag etter dette hadde hun et 10 til 15 minutters bibelstudium på bussholdeplassen. Etter halvannen måned bestemte hun seg for å forlate klostret og reise hjem til Guatemala for å fortsette studiet. Lobina, en ivrig kirkegjenger i Malawi, likte dårlig at døtrene hennes begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Jentene fortalte imidlertid moren om Bibelens sannhet hver gang anledningen bød seg. I juni 1997 fikk Lobina se «Kunnskapsboken» og ble fengslet av uttrykket «Kunnskap som fører». I juli sa hun ja til å ha et bibelstudium. I august var hun til stede på områdestevnet og lyttet oppmerksomt til hele programmet. I slutten av den måneden hadde hun meldt seg ut av kirken og var blitt kvalifisert til å være udøpt forkynner. Hun ble døpt i november 1997.
17, 18. Hvordan har Selskapets videoer hjulpet flere til å forstå åndelige spørsmål?
17 Selskapets videoer har hjulpet mange til å forstå åndelige spørsmål. En mann på Mauritius meldte seg ut av kirken på grunn av uenigheten der. En misjonær viste ham enheten blant Jehovas vitner ved å bruke videoen «Forent ved den opplæring Gud gir». Mannen sa imponert: «Dere Jehovas vitner lever allerede i paradiset!» Han tok imot tilbudet om et bibelstudium. En søster i Japan viste sin ikke-troende mann videoen «Jehovas vitner — organisasjonen bak navnet», og han ble så grepet at han sa ja til å ha et regelmessig bibelstudium. Etter å ha sett «Forent ved den opplæring Gud gir» ønsket han å bli et av Jehovas vitner. Serien på tre videofilmer med tittelen «Bibelen — en sann og profetisk bok» hjalp ham til å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv. I tillegg bidrog videoen «Jehovas vitner står fast under nazistenes angrep» til å vise ham at Jehova styrker sitt folk til å stå imot Satans angrep. Han ble døpt i oktober 1997.
18 Dette er bare noen få av de mange, mange opplevelsene Jehovas vitner har hatt i løpet av det siste tjenesteåret. Disse opplevelsene viser at vitnene har en aktiv tro, og at Jehova styrker deres tro ved å velsigne deres virksomhet. — Jakob 2: 17.
Framelsk tro i dag
19. a) Hvorfor er vi bedre stilt enn Abraham var? b) Hvor mange var det som kom sammen i fjor for å feire minnet om Jesu offerdød? c) I hvilke land var det spesielt mange til stede på minnehøytiden i fjor? (Se oversikten på sidene 12 til 15.)
19 Vi er i dag på mange måter bedre stilt enn Abraham var. Vi vet at Jehova oppfylte alle sine løfter til Abraham. Abrahams etterkommere arvet virkelig Kanaan, og de ble virkelig en stor nasjon. (1. Kongebok 4: 20; Hebreerne 11: 12) Omkring 1971 år etter at Abraham forlot Karan, ble dessuten en av hans etterkommere, Jesus, døpt i vann av døperen Johannes og deretter i hellig ånd av Jehova selv, slik at han ble Messias, Abrahams ætt i fullstendig, åndelig forstand. (Matteus 3: 16, 17; Galaterne 3: 16) Den 14. nisan i år 33 gav Jesus sitt liv som et gjenløsningsoffer for dem som viser tro på ham. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Millioner av mennesker kunne nå velsigne seg ved hjelp av ham. I fjor var det 13 896 312 som kom sammen den 14. nisan for å feire minnet om denne enestående kjærlighetshandlingen. For en ære dette brakte Jehova, han som alltid holder sine løfter!
20, 21. Hva gjorde mennesker av alle nasjoner for å velsigne seg gjennom Abrahams ætt i det første århundre, og hvordan velsigner de seg i dag?
20 I det første århundre var det mange fra alle nasjoner — først fra det kjødelige Israel — som viste tro på Abrahams ætt og ble salvede sønner av Gud, medlemmer av et nytt, åndelig «Guds Israel». (Galaterne 3: 26—29; 6: 16; Apostlenes gjerninger 3: 25, 26) De hadde en sikker forventning om å oppnå udødelig liv som åndeskapninger i himmelen og få være medregenter i Guds rike. Det var bare 144 000 som skulle bli velsignet på denne måten, og i dag er det få av dem tilbake. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 7: 4) I fjor var det 8756 som gav uttrykk for sin tro på at de tilhører denne gruppen, ved at de forsynte seg av symbolene under feiringen av minnehøytiden.
21 Nesten alle Jehovas vitner i dag tilhører den ’store skare’ som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. Fordi de velsigner seg gjennom Jesus, har de håp om å få leve evig på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 21: 3—5) Det at det var 5 888 650 som deltok i forkynnelsesarbeidet i 1998, viser at denne skaren virkelig er stor. Det er spesielt gledelig å se at både Russland og Ukraina rapporterte over 100 000 forkynnere for første gang. Rapporten fra USA er også enestående — 1 040 283 forkynnere i august. Dette er bare tre av de 19 landene som rapporterte over 100 000 forkynnere i fjor.
Håpet blir snart oppfylt
22, 23. a) Hvorfor må vi gjøre våre hjerter faste i dag? b) Hvordan kan vi vise oss å være lik Abraham, ikke lik de troløse personene som ble omtalt av Paulus?
22 De som var til stede på minnehøytiden, ble minnet om hvor langt vi er kommet når det gjelder oppfyllelsen av Jehovas løfter. I 1914 ble Jesus innsatt som konge i Guds himmelske rike, og da begynte hans nærvær som regjerende konge. (Matteus 24: 3; Åpenbaringen 11: 15) Ja, Abrahams ætt regjerer nå i himmelen! Jakob sa til de kristne på sin tid: «Vis tålmodighet . . . ; gjør deres hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.» (Jakob 5: 8) Dette nærværet er nå en realitet. Hvor mye større grunn har ikke vi til å gjøre våre hjerter faste!
23 Måtte vår tillit til Guds løfter stadig bli fornyet gjennom regelmessig bibelstudium og meningsfylte bønner. Måtte vi aldri slutte å erfare Jehovas velsignelse som følge av at vi adlyder hans Ord. Da vil vi være lik Abraham, ikke lik dem som hadde fått en svekket eller død tro, som Paulus fortalte om. Ingenting vil da skille oss fra vår aller helligste tro. (Judas 20) Vi ber om at dette skal gjelde alle Jehovas tjenere gjennom tjenesteåret 1999 og videre inn i en evig framtid.
Vet du dette?
◻ Hvordan kan vi lytte til Gud i dag?
◻ Hvilket gagn har vi av å be meningsfylte bønner til Gud?
◻ Hvordan blir vår tro styrket hvis vi lydig følger Jehovas rettledning?
◻ Hvilke trekk ved årsrapporten (på sidene 12 til 15) synes du er spesielt interessante?
[Oversikt på sidene 12 til 15]
Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1998
(Se årgangen)
[Bilde på side 16]
Hvis vi lytter til Jehovas Ord, blir vår tillit til hans løfter fornyet
[Bilde på side 18]
Vår tro blir styrket når vi deltar i tjenesten