Vår skatt i leirkar

«Vi har denne skatt i leirkar, for at den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke den som er fra oss selv.» — 2. KORINTER 4: 7.

1. Hvorfor bør Jesu eksempel anspore oss?

DA JESUS ble formet av Jehova her på jorden, fikk han førstehånds kjennskap til menneskenes svakheter. Han var alltid ulastelig, og hans eksempel bør derfor anspore oss. Apostelen Peter sier: «Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Fordi Jesus lot seg forme slik han gjorde, seiret han over verden. Han satte også mot i sine apostler, slik at de kunne bli seiervinnere. (Apostlenes gjerninger 4: 13, 31; 9: 27, 28; 14: 3; 19: 8) I avslutningen av den siste talen han holdt til dem, kom han med følgende oppmuntring: «Jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — Johannes 16: 33.

2. Hvilket lys har vi som en motsetning til verdens blindhet?

² Apostelen Paulus pekte på motsetningen mellom den blindhet som «denne tingenes ordnings gud» forårsaker, og «lyset fra det herlige gode budskap» og sa deretter om vår dyrebare tjeneste: «Vi har denne skatt i leirkar, for at den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke den som er fra oss selv. Vi er presset på alle måter, men ikke så trengt at vi ikke kan røre oss; vi er rådville, men ikke helt uten utvei; vi blir forfulgt, men ikke latt i stikken; vi blir kastet over ende, men ikke tilintetgjort.» (2. Korinter 4: 4, 7—9) Selv om vi er skrøpelige «leirkar», har Gud formet oss slik ved sin ånd at vi kan seire fullstendig over Satans verden. — Romerne 8: 35—39; 1. Korinter 15: 57.

Forming i fortidens Israel

3. Hvordan beskrev Jesaja formingen av den jødiske nasjon?

³ Jehova former ikke bare enkeltmennesker, men også hele nasjoner. Da fortidens Israel lot seg forme av Jehova, gikk det godt med nasjonen. Men til slutt forherdet den seg og ble ulydig. Det førte til at Israels Formgiver førte «ve» over den. (Jesaja 45: 9) I det åttende århundre f.v.t. talte Jesaja til Jehova om Israels grove synder og sa: «Og nå, Jehova, du er vår Far. Vi er leiren, og du er Pottemakeren som har formet oss; og vi er alle et verk av din hånd. . . . hver og én av våre attråverdige ting er lagt i ruiner.» (Jesaja 64: 8—11) Israel var blitt formet til et kar som bare passet til å bli ødelagt.

4. Hvilken illustrasjon framførte Jeremia?

⁴ Et århundre senere, da regnskapets dag begynte å nærme seg, sa Jehova til Jeremia at han skulle ta en leirflaske og følge noen av de eldre mennene i Jerusalem til Hinnoms dal. Så gav han ham denne befalingen: «Du skal knuse flasken for øynene på de mennene som går med deg. Og du skal si til dem: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «På samme måte skal jeg knuse dette folket og denne byen, liksom en knuser et pottemakerkar så det ikke kan settes i stand igjen.»’» — Jeremia 19: 10, 11.

5. Hvor omfattende var Jehovas dom over Israel?

⁵ I 607 f.v.t. kom Nebukadnesar og ødela Jerusalem og templet, og de jødene som overlevde, førte han som fanger til Babylon. Men da landflyktigheten hadde vart i 70 år, fikk angrende jøder anledning til å vende tilbake for å gjenoppbygge Jerusalem og templet. (Jeremia 25: 11) Men i det første århundre e.v.t. hadde nasjonen igjen forlatt den store Pottemaker, og den sank så dypt at den begikk den uhørte forbrytelse å drepe Guds egen Sønn. I år 70 e.v.t. benyttet Gud den romerske verdensmakt som sin domsfullbyrder til å utslette den jødiske tingenes ordning og knuse Jerusalem og templet. Israels nasjon skulle aldri mer bli formet av Jehovas hånd til å bli noe hellig og vakkert.a

En åndelig nasjon blir formet

6, 7. a) Hvordan beskriver Paulus formingen av det åndelige Israel? b) Hvor mange er det i alt av «barmhjertighetens kar», og hvem består de av?

⁶ Jøder som anerkjente Jesus, ble formet til å utgjøre grunnvollen i den nye nasjon, det åndelige «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Det passer derfor godt at Paulus sa: «Hva? Har ikke pottemakeren myndighet over leiren, så han av samme klump kan lage ett kar til en ærefull bruk og et annet til en ikke ærefull bruk? . . . enda det er hans vilje å vise sin vrede og å gjøre sin makt kjent, [har han] med stor langmodighet . . . tolerert vredens kar, som var gjort egnet til tilintetgjørelse, for at han kunne gjøre kjent sin herlighets rikdom over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har beredt til herlighet.» — Romerne 9: 21—23.

⁷ Den oppstandne Jesus gjorde senere kjent at det skulle være 144 000 av disse «barmhjertighetens kar». (Åpenbaringen 7: 4; 14: 1) Siden det kjødelige Israel ikke hadde tilveiebrakt det fulle antall slike kar, viste Jehova barmhjertighet mot folk av andre nasjoner. (Romerne 11: 25, 26) Den nyopprettede kristne menighet hadde rask framgang. Før det var gått 30 år, ble det gode budskap «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Dette gjorde det påkrevd å få i stand en passende tilsynsordning for de mange lokale menighetene som var spredt omkring.

8. Hvem utgjorde det første styrende råd, og hvordan ble det utvidet?

⁸ Jesus hadde forberedt tolv apostler til å utgjøre det første styrende råd, og han hadde lært både dem og andre opp til å delta i tjenesten. (Lukas 8: 1; 9: 1, 2; 10: 1, 2) Den kristne menighet ble opprettet på pinsedagen i år 33, og etter en tid ble dens styrende råd utvidet til å omfatte «apostlene og de eldste i Jerusalem». Det later til at Jesu halvbror Jakob i en lengre periode tjente som ordstyrer, selv om han ikke var en apostel. (Apostlenes gjerninger 12: 17; 15: 2, 6, 13; 21: 18) Ifølge historieskriveren Evsebios ble apostlene spesielt utsatt for forfølgelse, og de ble spredt omkring til andre distrikter. Sammensetningen av det styrende råd ble justert i samsvar med det nye behovet.

9. Hvilken sørgelig utvikling forutsa Jesus?

⁹ Mot slutten av det første århundre begynte ’fienden, Djevelen’, å ’så ugress’ blant de hvetelignende arvingene til «himlenes rike». Jesus hadde profetert at denne sørgelige utviklingen skulle bli tillatt helt til høsttiden ved «avslutningen på tingenes ordning». Da skal atter «de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike». (Matteus 13: 24, 25, 37—43) Når skulle dette skje?

Hvordan Guds Israel er blitt formet i vår tid

10, 11. a) Hvordan kom formingen av Guds Israel i gang i nyere tid? b) På hvilke punkter skilte bibelstudentenes lære seg ut fra kristenhetens lære?

¹⁰ I 1870 dannet Charles Taze Russell en bibelstudiegruppe i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. I 1879 begynte han å utgi det bladet vi i dag kjenner som Vakttårnet. Den gangen kom det ut én gang i måneden. Disse bibelstudentene, som de kom til å bli kalt, forstod snart at kristenheten hadde antatt ubibelske hedenske lærdommer, blant annet læren om sjelens udødelighet, et brennende helvete, skjærsilden, en treenig gud og dåp av spedbarn.

¹¹ Noe som er enda viktigere, er at deres kjærlighet til Bibelens sannhet fikk dem til å bringe grunnleggende bibelske lærdommer fram i lyset igjen, for eksempel læren om gjenløsningen ved Jesu sonoffer og om oppstandelsen til evig liv i et fredelig paradis på jorden under Guds rikes styre. Framfor alt ble det lagt vekt på den forestående opphøyelsen av Jehova Gud som universets suverene Overherre. Bibelstudentene trodde at den tid nærmet seg da bønnen Fadervår skulle bli oppfylt: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) De ble formet av Guds hellige ånd til et verdensomfattende samfunn av fredselskende kristne.

12. Hvordan fikk bibelstudentene forståelse av en viktig dato?

¹² Et inngående studium av Daniel, kapittel 4, og andre profetier overbeviste bibelstudentene om at Jesu nærvær som den messianske konge måtte være forestående. De forstod at «nasjonenes fastsatte tider» skulle ende i 1914. (Lukas 21: 24; Esekiel 21: 26, 27) Bibelstudentene utvidet raskt sin virksomhet og dannet bibelklasser (senere kalt menigheter) overalt i De forente stater. Ved århundreskiftet var deres bibelske undervisningsarbeid i ferd med å bre seg til Europa og Australasia. God organisering ble en nødvendighet.

13. Hvordan fikk bibelstudentene lovformelig status, og hvilken omfattende tjeneste utførte Selskapets første president?

¹³ For at bibelstudentene skulle få lovformelig status, ble Zion’s Watch Tower Tract Society registrert i 1884 i USA, med hovedkontor i Pittsburgh i Pennsylvania. Dets styremedlemmer tjente som et sentralt styrende råd som førte tilsyn med den verdensomfattende forkynnelsen av Guds rike. Selskapets første president, Charles T. Russell, skrev seks bind av serien Studier i Skriften og foretok omfattende foredragsreiser. Han skjenket også den formuen han hadde lagt seg opp før han begynte sine bibelstudier, til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. I 1916, da den første verdenskrig raste i Europa, døde bror Russell på en foredragsreise, helt utslitt. Han hadde gitt alt i arbeidet for å utvide forkynnelsen av Guds rike.

14. Hvordan stred J.F. Rutherford «den gode strid»? (2. Timoteus 4: 7)

¹⁴ Joseph F. Rutherford, som en tid hadde fungert som dommer i Missouri, ble Selskapets neste president. Som en følge av hans fryktløse forsvar av Bibelens sannhet gikk kristenhetens presteskap sammen med visse politikere om å ’forårsake vanskeligheter ved forordninger’. Den 21. juni 1918 ble bror Rutherford og sju andre ledende bibelstudenter kastet i fengsel. De var blitt idømt flere straffer hver på mellom 10 og 20 år som skulle sones samtidig. Bibelstudentene tok opp kampen. (Salme 94: 20; Filipperne 1: 7) Etter en anke ble de løslatt den 26. mars 1919, og de ble senere fullstendig frikjent for den falske anklagen om oppvigleri.b Denne erfaringen bidrog til å forme dem til solide forsvarere av sannheten. Med Jehovas hjelp gjorde de alt som stod i deres makt, for å vinne i den åndelige kampen for å kunne forkynne det gode budskap trass i motstanden fra Babylon den store. Denne kampen fortsetter helt fram til nå, i 1999. — Jevnfør Matteus, kapittel 23; Johannes 8: 38—47.

15. Hvorfor var året 1931 et historisk viktig årstall?

¹⁵ I 1920- og 1930-årene ble det salvede Guds Israel fortsatt formet under ledelse av den store Pottemaker. Profetisk lys fra Bibelen strålte fram til ære for Jehova og henledet oppmerksomheten på Jesu messianske rike. I 1931 gledet bibelstudentene seg over å anta det nye navnet, Jehovas vitner. — Jesaja 43: 10—12; Matteus 6: 9, 10; 24: 14.

16 og rammen på side 19. Når var de 144 000 fulltallige, og hva er det som tyder på det?

¹⁶ I 1930-årene lot det til at «de kalte og utvalgte og trofaste», de 144 000, var fulltallige. (Åpenbaringen 17: 14; se rammen på side 19.) Vi vet ikke hvor mange av de salvede som ble samlet inn i det første århundre, og hvor mange av dem som ble sanket ut fra «ugresset» i de mørke århundrene som var preget av kristenhetens store frafall. Men i 1935 var det et høydepunkt på 56 153 forkynnere over hele verden, og av dem var det 52 465 som tilkjennegav at de hadde et himmelsk håp, ved å forsyne seg av symbolene ved minnehøytiden. Hvilke framtidsutsikter hadde alle de som skulle komme til å bli samlet inn i tiden som fulgte?

«Se, en stor skare»

17. Hvilken begivenhet av historisk betydning fant sted i 1935?

¹⁷ Ved et stevne som ble holdt i Washington, D.C., i dagene fra 30. mai til 3. juni i 1935, holdt bror Rutherford et betydningsfullt foredrag som het «Den store skare». Denne gruppen, «som ingen kunne telle», skulle tre fram når beseglingen av de 144 000 som tilhørte det åndelige Israel, nærmet seg fullførelsen. De som tilhørte den store skare, skulle også vise tro på «Lammets blod», på Jesu blods gjenløsende kraft, og yte Jehova hellig tjeneste i hans tempelordning for tilbedelse. Som gruppe betraktet skulle de ’komme ut av den store trengsel’ i live og få arve det jordiske paradis, hvor ’døden ikke skal være mer’. I flere år før dette stevnet var denne gruppen blitt omtalt som jonadabene. — Åpenbaringen 7: 9—17; 21: 4; Jeremia 35: 10.

18. I hvilke henseender var 1938 et viktig år?

¹⁸ Året 1938 var avgjørende når det gjaldt klart å identifisere de to klassene. Vagttaarnet for 15. mai og 1. juni 1938 inneholdt en studieartikkel i to deler som het «Hans Hjord». Der ble det brakt klarhet i forholdet mellom den salvede rest og deres medarbeidere, den store skare. Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938 inneholdt studieartiklene «Organisasjon», som var basert på Jesaja 60: 17. Alle menighetene ble oppfordret til å be det styrende råd om å utnevne lokale tjenere, slik at det ble innført en forbedret, gudgitt, teokratisk ordning. Og dette gjorde menighetene.

19 og fotnoten. Hvilke kjensgjerninger bekrefter at det kallet som utgår til de «andre sauer», har vedvart i over 60 år?

¹⁹ I Jehovas vitners årbok for 1939 heter det: «De salvede etterfølgere av Kristus Jesus som nå er på jorden, er få i antall, og antallet vil aldri bli større. De blir omtalt i Bibelen som ’de som er igjen’ av Sions barn, Guds organisasjon. (Åp. 12: 17) Herren samler nå til seg sine ’andre sauer’, som vil komme til å utgjøre den ’store skare’. (Joh. 10: 16) De som nå blir samlet inn, er den salvede rests medarbeidere. Fra nå av kommer de som utgjør de ’andre sauer’, til å øke i antall inntil hele den ’store skare’ er samlet inn.» Den salvede rest var blitt formet til å ta seg av arbeidet med å samle inn den store skare. De som tilhører den store skare, må nå også bli formet.c

20. Hvilke organisasjonsmessige forandringer har funnet sted siden 1942?

²⁰ I januar 1942, da den annen verdenskrig raste som verst, døde Joseph Rutherford, og Nathan Knorr etterfulgte ham som president. Selskapets tredje president blir husket med varme tanker fordi han opprettet teokratiske skoler i menighetene og dessuten Gilead-skolen, som utdanner misjonærer. På Selskapets årsmøte i 1944 opplyste han at Selskapets vedtekter skulle revideres, slik at dets medlemmer ikke skulle bli valgt på grunnlag av materielle bidrag, men på grunnlag av sin åndelighet. I løpet av de neste 30 årene økte antall forkynnere fra 156 299 til 2 179 256 på verdensbasis. I årene 1971—75 ble det nødvendig med ytterligere organisasjonsmessige forandringer. En enkelt mann som tjente som president, kunne ikke lenger føre grundig tilsyn med Rikets gjerning over hele jorden. Det styrende råd, hvor vervet som ordstyrer gikk på omgang, ble utvidet til å omfatte 18 salvede medlemmer. Nesten halvparten av dem har nå fullført sitt jordiske løp.

21. Hvordan er de som tilhører den lille hjord, blitt skikket til å arve Riket?

²¹ De gjenværende medlemmene av den lille hjord er blitt formet gjennom mange tiår med prøvelser. De er ved godt mot, og «ånden selv» har tydelig vitnet sammen med dem. Jesus har sagt til dem: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Romerne 8: 16, 17; Lukas 12: 32; 22: 28—30.

22, 23. Hvordan blir både den lille hjord og de andre sauer formet?

²² Etter hvert som det er blitt stadig færre av dem som tilhører den åndssalvede rest på jorden, har modne brødre som tilhører den store skare, fått den oppgaven å føre åndelig tilsyn med nesten alle menighetene over hele verden. Og når de siste tilårskomne salvede vitner fullfører sin jordiske løpebane, vil «fyrster» (sarịm) som tilhører de andre sauer, være godt rustet til å ta seg av de administrative oppgaver som medlemmer av høvding-klassen på jorden. — Esekiel 44: 3; Jesaja 32: 1.

²³ Både den lille hjord og de andre sauer fortsetter å bli formet som kar til en ærefull bruk. (Johannes 10: 14—16) Enten vårt håp er knyttet til de «nye himler» eller til «en ny jord», bør vi reagere helhjertet på Jehovas oppfordring: «Dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel.» (Jesaja 65: 17, 18) Måtte vi skrøpelige mennesker alltid tjene i ydmykhet og la oss forme av «den kraft som er over det normale» — Guds hellige ånds kraft. — 2. Korinter 4: 7; Johannes 16: 13.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan utgjorde Jesus et eksempel for oss ved den måten han lot seg forme på av sin Far?

◻ Hvordan ble fortidens Israel formet?

◻ Hvordan er «Guds Israel» blitt formet fram til nå?

◻ Til hvilket formål er de «andre sauer» blitt formet?

[Ramme på side 18]

Forming i kristenheten

En Associated Press-melding fra Aten sier følgende om det nyutnevnte overhodet for den gresk-ortodokse kirke: «Han skal vel egentlig være et fredens sendebud. Men lederen for den gresk-ortodokse kirke lyder mer som en general som treffer forberedelser til et slag.

For ikke så lenge siden, på Den hellige jomfrus himmelfartsdag, som faller sammen med Hellas’ væpnede styrkers dag, sa erkebiskop Christodoulos: ’Vi er beredt, om nødvendig, til å utgyte blod og bringe ofre. Som kirke ber vi om fred . . . Men vi velsigner de hellige våpnene når situasjonen krever det.’»

[Ramme på side 19]

«Det blir ikke lagt til flere»

Ved en avslutningshøytidelighet på Gilead-skolen i 1970 holdt Selskapet Vakttårnets daværende visepresident, Frederick Franz, en tale til elevene hvor han nevnte den muligheten at de, som alle tilhørte de andre sauer og hadde et jordisk håp, kunne komme til å døpe noen som ville hevde at de tilhørte den salvede rest. Ville dette kunne skje? Han nevnte at døperen Johannes, som var en av de andre sauer, hadde døpt Jesus og noen av apostlene. Han spurte videre om det fremdeles gikk ut et kall med tanke på å samle inn flere som tilhørte «resten». Han svarte: «Nei, det blir ikke lagt til flere! Dette kallet opphørte så langt tilbake som i 1931—35. Det blir ikke lagt til flere. Hvem er da de få som nylig har sluttet seg til oss, og som forsyner seg av symbolene ved minnehøytiden? Hvis de tilhører resten, er de slike som erstatter andre. De kommer ikke i tillegg til gruppen av salvede, men erstatter noen som eventuelt har falt fra.»

[Bilde på side 15]

Vi setter stor pris på den skatt som vår tjeneste er

[Bilde på side 16]

Fortidens Israel ble et kar som bare passet til å bli ødelagt