Det finnes levende edelstener i Namibia — Watchtower ONLINE LIBRARY

Det finnes levende edelstener i Namibia

NAMIBIA strekker seg nesten 1500 kilometer langs sørvestkysten av Afrika. Hele kystlinjen består av sanddyner, klipper og store sletter med grovkornet sand. Innimellom småsteinene på Namibias strender finnes det edelstener i alle tenkelige farger. Det er til og med blitt funnet diamanter der fra tid til annen. Men dette landet har noe som er mye mer verdifullt enn disse steinene. Namibia har levende edelstener — mennesker som tilhører landets mange folkegrupper.

De første innbyggerne i Namibia snakket språk som tilhører en språkfamilie som kalles khoisan. Språket deres var kjent for sine klikkelyder. Blant dem som snakker khoisan i dag, er de mørkhudete damara, de lyshudete, kortvokste menneskene som kalles nama, og de kjente buskmennene. Det er også mange svarte stammer som har kommet til Namibia i de senere århundrene. Disse deles inn i tre nasjonale hovedgrupper: ovambo (den største etniske gruppen i Namibia), herero og kavango. Europeerne begynte å slå seg ned i Namibia på 1800-tallet. Da det ble funnet diamanter i ørkensanden der, kom det enda flere innvandrere.

Innbyggerne i Namibia er verdifulle fordi de er en del av den menneskeverden som Gud gav sin Sønn for, og som han derved åpnet veien til evig liv for. (Johannes 3: 16) Hundrevis av namibiere fra mange stammer har allerede reagert positivt på frelsens budskap. Disse kan sammenlignes med levende edelstener fordi de er blant «nasjonenes attråverdige ting» som nå blir samlet inn i Jehovas hus for tilbedelse. — Haggai 2: 7.

Den åndelige gruvedrift får sin begynnelse

Det var i 1928 at man først begynte å utvinne åndelige edelstener i Namibia. Det året sendte Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sør-Afrika 50 000 bibelske publikasjoner til mennesker rundt om i landet. Året etter fulgte en salvet kristen fra Sør-Afrika, Lenie Theron, opp den interessen som ble vist. I fire måneder reiste hun gjennom dette store landet alene og leverte over 6000 hjelpemidler til bibelstudium på afrikaans, engelsk og tysk. Alt dette arbeidet var sannelig ikke forgjeves.

Tenk for eksempel på Bernhard Baade, en tysk gruvearbeider. I 1929 fikk han en forsyning av egg fra en bonde som hadde pakket hvert egg inn i en side fra en av Vakttårnets publikasjoner. Bernhard leste ivrig hver side og lurte på hvem som hadde skrevet boken. Til slutt kom han til den siste siden, hvor adressen til Selskapet Vakttårnet i Tyskland stod. Bernhard skrev etter mer litteratur og ble den første namibier som tok et standpunkt for sannheten.

Heltidsarbeidere kommer til landet

I 1950 kom fire misjonærer som var opplært ved Vakttårnets bibelskole Gilead, til Namibia. I 1953 hadde antall misjonærer steget til åtte. To av dem var Dick og Coralie Waldron, et australsk ektepar som fortsatt tjener her trofast. Mange andre heltidsforkynnere av Riket fra Sør-Afrika og andre steder har også deltatt i utvinningen av Namibias åndelige edelstener. Andre misjonærer så vel som elever fra tjenesteopplæringsskolen er blitt sendt til Namibia.

En annen faktor som har bidratt til åndelig vekst i Namibia, har vært oversettingen og utgivelsen av bibelsk litteratur på lokale hovedspråk, som herero, kwangali, kwanyama, nama/damara og ndonga. Siden 1990 har et fint oversettelseskontor og et hjem for frivillige heltidsarbeidere vært i virksomhet i hovedstaden, Windhoek. Karen Deppisch, som sammen med sin mann har utført evangeliseringsarbeid på heltid i forskjellige deler av Namibia, sier: «Mange blir forbløffet når vi tilbyr dem litteratur på deres eget språk, spesielt når det finnes svært få bøker av noe slag på det språket.»

Edelstenene blir polert

Noen av Namibias bokstavelige edelstener er blitt polert av bølgenes og sandens bevegelser i tusener av år. Men slike naturlige prosesser skaper selvfølgelig ikke levende edelstener. Det koster anstrengelser for ufullkomne mennesker å «legge av den gamle personlighet» og ikle seg en ny, kristuslignende personlighet. (Efeserne 4: 20—24) Det å vise ærbødighet for sine avdøde forfedre er for eksempel en sterkt rotfestet tradisjon blant mange stammer i Namibia. De som ikke deltar i fedredyrkelse, blir ofte forfulgt av familiemedlemmer og naboer. Når folk lærer ut fra Bibelen at de døde «vet slett ingen ting», står de overfor en utfordring. (Forkynneren 9: 5) På hvilken måte?

Et Jehovas vitne av herero-folket forklarer: «Det var en stor utfordring å være lydig mot sannheten. Jeg tok imot tilbudet om et bibelstudium med Jehovas vitner, men det tok tid før jeg begynte å anvende det jeg lærte. For det første måtte jeg finne ut om det var trygt for meg å unnlate å følge tradisjonelle religiøse skikker. Jeg kjørte for eksempel forbi visse steder i Namibia uten å stoppe for å legge en stein på en grav eller løfte på hatten i en hilsen til de døde. Gradvis ble jeg overbevist om at ingenting ville skje med meg hvis jeg unnlot å dyrke døde forfedre. Så glad jeg er for at Jehova har velsignet mine anstrengelser for å hjelpe min familie og andre interesserte til å lære sannheten å kjenne!»

Behovet for åndelige gruvearbeidere

Før det kom misjonærer til Namibia i 1950, var det bare én forkynner av det gode budskap i landet. Tallet har steget jevnt til et høydepunkt på 995. Men det er fortsatt mye arbeid som må gjøres. Det finnes områder som nesten ikke er blitt besøkt. Er du i en slik situasjon at du kan tjene der behovet for nidkjære Rikets forkynnere er stort? Hvis du er det, er du velkommen til Namibia for å hjelpe oss med å finne og polere flere åndelige edelstener. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 16: 9.

[Kart/bilder på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

AFRIKA

NAMIBIA

[Bilder]

I Namibia finnes det mange vakre edelstener

[Rettigheter]

[Bilder på side 26]

Det gode budskap blir forkynt for alle folkegrupper i Namibia

[Bilde på side 28]

Kan du tjene der behovet for Rikets forkynnere er større?