Når begynner det tredje årtusen?

HAR du hørt påstanden om at det tredje årtusen ikke begynner i år 2000, men i 2001? Den påstanden er riktig — til en viss grad. Hvis vi går ut fra at Jesus Kristus ble født i det som nå er kjent som år 1 f.v.t., som noen en gang har gjort, er det den 31. desember 2000 (ikke 1999) som egentlig vil markere slutten på det andre årtusen, og den 1. januar 2001 vil markere begynnelsen på det tredje.a Men i dag er nesten alle lærde enige om at Jesus Kristus ikke ble født i år 1 f.v.t. Når ble han så født?

Når ble Jesus født?

Bibelen oppgir ikke det nøyaktige tidspunktet for Jesu fødsel. Men den sier at han ble født «i kong Herodes’ dager». (Matteus 2: 1) Mange bibelforskere tror at Herodes døde i år 4 f.v.t., og at Jesus ble født før det — kanskje så tidlig som i år 5 eller år 6 f.v.t. De trekker sine konklusjoner angående Herodes’ død på bakgrunn av uttalelser av Flavius Josefus, en jødisk historieskriver som levde i det første århundre.b

Ifølge Josefus skal det ha vært en måneformørkelse kort tid før kong Herodes døde. Bibelforskere peker på en partiell måneformørkelse den 11. mars i år 4 f.v.t. som bevis for at Herodes må ha dødd i det året. Men i år 1 f.v.t. fant det sted en total formørkelse den 8. januar og en partiell formørkelse den 27. desember. Det er ingen som vet hvorvidt Josefus refererte til en av formørkelsene i år 1 f.v.t. eller til den som fant sted i år 4 f.v.t. Vi kan følgelig ikke bruke Josefus’ ord for å angi nøyaktig hvilket år Herodes døde. Og selv om vi hadde kunnet det, ville vi fortsatt ha hatt for få opplysninger til å fastslå når Jesus ble født.

De sterkeste vitnesbyrdene om tidspunktet for Jesu fødsel finnes i Bibelen. Den inspirerte beretningen bekrefter at Jesu fetter døperen Johannes tok fatt på sin profetgjerning i det 15. året av den romerske keiser Tiberius’ regjering. (Lukas 3: 1, 2) Den verdslige historie bekrefter at Tiberius ble utropt til keiser den 15. september i år 14 e.v.t. Hans 15. regjeringsår strakte seg derfor fra siste del av år 28 e.v.t. til siste del av år 29 e.v.t. Johannes begynte sin tjeneste på denne tiden, og Jesus begynte sin tjeneste seks måneder senere. (Lukas 1: 24—31) Når vi sammenholder dette med andre vitnesbyrd, ser vi at Jesus må ha begynt sin tjeneste om høsten i år 29 e.v.t.c Bibelen bekrefter at Jesus var «omkring tretti år gammel» da han begynte sin tjeneste. (Lukas 3: 23) Når han var 30 år gammel om høsten i år 29 e.v.t., må han ha blitt født om høsten i år 2 f.v.t. Når vi så teller 2000 år framover fra høsten i år 2 f.v.t. (og regner to år fra år 2 f.v.t. til år 1 e.v.t., ettersom det ikke var noe år null), kommer vi fram til at det andre årtusen slutter og det tredje årtusen begynner høsten 1999!

Spiller det noen rolle? Skulle for eksempel begynnelsen på det tredje årtusen markere begynnelsen på Jesu Kristi tusenårige styre, som Åpenbaringsboken omtaler? Nei. Bibelen antyder ikke noe sted at det er noen forbindelse mellom et tredje årtusen og Kristi tusenårige styre.

Jesus advarte sine etterfølgere mot å spekulere over tidspunkter. Han sa til sine disipler: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet.» (Apostlenes gjerninger 1: 7) Tidligere sa Jesus at ikke engang han visste når Gud ville gjennomføre dommen over denne onde ordning og derved bane veien for Kristi tusenårige styre. Han sa: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.

Er det rimelig å vente at Kristus kommer tilbake nøyaktig 2000 år etter det tidspunkt da han ble født som menneske? Nei, det er ikke det. Jesus må ha visst når han selv var født. Og han kunne selvfølgelig telle 2000 år fra sin fødselsdato. Likevel visste han ikke dagen og timen for sitt komme. Så enkelt var det åpenbart ikke å angi tidspunktet for hans gjenkomst! ’Tidene og tidsperiodene’ var lagt under Faderens myndighet — det var bare han som hadde kjennskap til tidsskjemaet.

Jesus påla heller ikke sine etterfølgere å vente på ham på et bestemt geografisk sted. Han sa at de skulle spre seg utover til «den fjerneste del av jorden» og gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner; de skulle ikke samle seg på ett sted og vente. Han har aldri omgjort den befalingen. — Apostlenes gjerninger 1: 8; Matteus 28: 19, 20.

Vil deres forhåpninger til årtusenet gå i oppfyllelse?

Noen religiøse fundamentalister har imidlertid store forventninger til år 2000. De tror at deler av Åpenbaringsboken kommer til å få en bokstavelig oppfyllelse i løpet av de neste månedene. Ja, de forestiller seg at de personlig skal ta del i den oppfyllelsen. De peker for eksempel på en profeti i Åpenbaringen 11: 3, 7, 8, som forteller om to vitner som profeterer i den «store by som i åndelig forstand kalles Sodoma og Egypt, hvor også deres Herre ble pælfestet». Når de to vitnene har fullført sin vitnegjerning, blir de drept av et villdyr som stiger opp av en avgrunn.

Ifølge en rapport i The New York Times Magazine for 27. desember 1998 har lederen for en religiøs gruppe «fortalt sine tilhengere at han er et av de to vitner som er forutbestemt til å kunngjøre jordens ødeleggelse og Herrens komme — for så å bli drept av Satan i Jerusalems gater». Israelske myndigheter er forståelig nok bekymret. De frykter at visse ekstremister skal forsøke å «oppfylle» profetien på egen hånd — selv om det skulle utløse en væpnet konflikt! Men Gud trenger ikke «hjelp» fra mennesker for å gjennomføre sin hensikt. Alle profetier i Bibelen vil bli oppfylt når Guds tid er inne til det, og på hans egen måte.

Åpenbaringsboken ble skrevet «i tegn». Ifølge Åpenbaringen 1: 1 ønsket Jesus å åpenbare for «sine slaver» (ikke verden i sin alminnelighet) det som snart skulle skje. For at Kristi slaver, eller etterfølgere, skal kunne forstå Åpenbaringsboken, trenger de Guds hellige ånd, som Jehova gir dem som behager ham. Hvis Åpenbaringsboken skulle forstås bokstavelig, ville selv mennesker som ikke tror, kunne lese den og forstå den. Da ville det ikke ha vært nødvendig for de kristne å be om å få den hellige ånd for å kunne forstå den. — Matteus 13: 10—15.

Vi har sett at det tredje årtusen fra Jesu fødsel ifølge bibelske vitnesbyrd begynner høsten 1999, og at verken det tidspunktet, den 1. januar 2000 eller den 1. januar 2001 har noen spesiell betydning. Det finnes likevel et årtusen som de kristne interesserer seg sterkt for. Hvilket årtusen kan det være, hvis det ikke er det tredje? Den siste artikkelen i denne serien svarer på det spørsmålet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 5]

2000 eller 2001?

Noe som kan hjelpe en til å forstå hvorfor noen mener at det tredje årtusen etter Jesu fødsel begynner den 1. januar 2001, er denne illustrasjonen: Sett at du leser en bok på 200 sider. Når du skal begynne på side 200, har du allerede lest 199 sider, og du har én side igjen å lese. Du er ikke ferdig med å lese boken før du også har lest side 200. Den 31. desember 1999 vil det på lignende måte ha gått 999 år av det nåværende årtusenet, slik vi regner det, og da vil det være ett år igjen av årtusenet. Når vi regner slik, begynner det tredje årtusen den 1. januar 2001. Men som denne artikkelen viser, betyr ikke det at det da er nøyaktig 2000 år siden Jesus ble født.

[Ramme på side 6]

Opprinnelsen til tidsregningen etter Kristi fødsel

Tidlig på 500-tallet e.v.t. påla pave Johannes I en munk ved navn Dionysius Exiguus å utvikle et tidsregningssystem som ville gjøre det mulig for kirken å fastsette en offisiell dato for påsken.

Dionysius tok fatt på arbeidet. Han regnet bakover fra tidspunktet for Jesu død til det han trodde var det året Jesus ble født, og så nummererte han hvert år framover fra det tidspunktet av. Dionysius gav perioden fra Jesu fødsel betegnelsen «a.D.» (anno Domini — «i det Herrens år»). Dionysius skulle bare tenke ut en pålitelig måte som en hvert år kunne regne ut datoen for påsken på, men kom uten å vite det til å introdusere tidsregningen etter Kristi fødsel.

De fleste forskere er enige om at Jesus ikke ble født i det året som Dionysius brukte som grunnlag for sine beregninger, men hans kronologiske system gjør det mulig for oss å finne ut hvor på tidens strøm forskjellige hendelser befinner seg, og å se hvilken forbindelse det er mellom dem.