Tenk på din Store Skaper!
«Tenk på din Store Skaper . . . før de ulykkelige dager begynner å komme.» — FORKYNNEREN 12: 1.
1. Hvordan bør unge mennesker som er innviet til Gud, ønske å bruke sin ungdom og styrke?
JEHOVA gir sine tjenere styrke til å gjøre hans vilje. (Jesaja 40: 28—31) Det gjør han uavhengig av hvor gamle de er. Men unge mennesker som er innviet til Gud, bør særlig ønske å bruke sin ungdom og styrke på en forstandig måte. De legger seg derfor på sinne den veiledningen som ble gitt av «forsamleren», kong Salomo i det gamle Israel. Han sa: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager, før de ulykkelige dager begynner å komme og de år er nådd da du sier: ’Jeg har ingen glede av dem.’» — Forkynneren 1: 1; 12: 1.
2. Hva bør barn av innviede kristne gjøre?
2 Salomos formaning om å tenke på Den Store Skaper i ungdomstiden ble opprinnelig rettet til unge menn og kvinner i Israel. De ble født inn i en nasjon som var innviet til Jehova. Hva med barn av innviede kristne i dag? De bør avgjort tenke på sin Store Skaper. Hvis de gjør det, ærer de ham og gagner seg selv. — Jesaja 48: 17, 18.
Gode eksempler fra fortiden
3. Hvordan var Josef, Samuel og David gode eksempler?
3 Bibelen forteller om mange unge mennesker som var gode eksempler ved at de tenkte på sin Store Skaper. Allerede tidlig i livet tenkte Jakobs sønn Josef på sin Skaper. Da Potifars hustru fristet Josef til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral, avslo han det bestemt og sa: «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 9) Levitten Samuel tenkte på sin Skaper ikke bare da han var barn, men gjennom hele livet. (1. Samuelsbok 1: 22—28; 2: 18; 3: 1—5) Den unge David i Betlehem tenkte i høy grad på sin Skaper. Det var tydelig at han stolte på Gud da han stod overfor filisterkjempen Goliat og sa: «Du kommer mot meg med sverd og med spyd og med kastespyd, men jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn, han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt. Denne dagen skal Jehova overgi deg i min hånd, og jeg skal sannelig slå deg i hjel og hogge hodet av deg; . . . og folk på hele jorden skal vite at det finnes en Gud som hører Israel til. Og hele denne menighet skal vite at det ikke er ved sverd eller ved spyd Jehova frelser, for striden hører Jehova til, og han skal gi dere i vår hånd.» Snart var Goliat død, og filisterne flyktet. — 1. Samuelsbok 17: 45—51.
4. a) Hvordan viste en israelittisk pike som var i fangenskap i Syria, og den unge kong Josjia at de tenkte på sin Store Skaper? b) Hvordan viste den tolv år gamle Jesus at han tenkte på sin Skaper?
4 Et annet ungt menneske som tenkte på Den Store Skaper, var en israelittisk pike som var i fangenskap i Syria. Hun avla et så godt vitnesbyrd for hustruen til hærføreren Na’aman, at han oppsøkte Guds profet, ble helbredet for spedalskhet og ble en tilbeder av Jehova. (2. Kongebok 5: 1—19) Den unge kong Josjia fremmet modig den rene tilbedelse av Jehova. (2. Kongebok 22: 1 til 23: 25) Men det beste eksemplet på en som tenkte på sin Store Skaper i ung alder, var Jesus fra Nasaret. Legg merke til det som skjedde da han var tolv år. Foreldrene hans tok ham med til Jerusalem i forbindelse med påsken. På hjemreisen oppdaget de at han var borte, og de drog derfor tilbake for å lete etter ham. Den tredje dagen fant de ham i templet, der han drøftet bibelske spørsmål med lærerne. Som svar på sin mors bekymrede spørsmål sa Jesus: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» (Lukas 2: 49) Jesus høstet gagn av å tilegne seg verdifull åndelig kunnskap i templet, ’hans fars hus’. I dag er Jehovas vitners Rikets sal et utmerket sted å skaffe seg nøyaktig kunnskap om vår Store Skaper.
Tenk på Jehova nå!
5. Hvordan vil du med egne ord gjengi det forsamleren sa ifølge Forkynneren 12: 1?
5 En helhjertet tilbeder av Jehova ønsker å begynne å tjene ham så snart som mulig og fortsette med det resten av livet. Men hvilke utsikter har en som forspiller sin ungdomstid fordi han ikke tenker på Skaperen? Under guddommelig inspirasjon sier forsamleren: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager, før de ulykkelige dager begynner å komme og de år er nådd da du sier: ’Jeg har ingen glede av dem’.» — Forkynneren 12: 1.
6. Hvordan vet vi at Simeon og Anna tenkte på sin Store Skaper?
6 Det er ingen som gleder seg over alderdommens «ulykkelige dager». Men eldre mennesker som tenker på Gud, er likevel lykkelige. Simeon, som var høyt oppe i årene, tok for eksempel barnet Jesus i armene sine og sa: «Suverene Herre, nå frigir du din slave i fred i samsvar med din erklæring; for mine øyne har sett ditt middel til frelse, som du har beredt for alle folkenes øyne, et lys som skal fjerne sløret fra nasjonene, og en herlighet for ditt folk, Israel.» (Lukas 2: 25—32) Den 84-årige Anna tenkte også på sin Skaper. Hun var alltid i templet og var til stede da barnet Jesus ble brakt dit. «I samme stund kom hun bort og begynte å takke Gud og å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse.» — Lukas 2: 36—38.
7. Hvordan er situasjonen for dem som er blitt gamle i tjenesten for Gud?
7 De av Jehovas vitner i vår tid som er blitt gamle i tjenesten for Gud, kan nok erfare de smerter og begrensninger som følger med høy alder. Men så lykkelige de likevel er, og så stor pris vi setter på deres trofaste tjeneste! De har «Jehovas glede», for de vet at han har overtatt makten over jorden, og at han har innsatt Jesus Kristus som en mektig himmelsk konge. (Nehemja 8: 10) Dette er tiden både for ung og gammel til å følge formaningen: «Dere unge menn og også dere jomfruer, dere gamle menn sammen med gutter. La dem lovprise Jehovas navn, for hans navn alene er uoppnåelig høyt. Hans verdighet er over jord og himmel.» — Salme 148: 12, 13.
8, 9. a) For hvem er «de ulykkelige dager» lite givende, og hvorfor er det slik? b) Hva betyr det som står i Forkynneren 12: 2?
8 Alderdommens «ulykkelige dager» er lite givende — kanskje høyst besværlige — for dem som ikke tenker på sin Store Skaper, og som ikke kjenner hans strålende hensikter. De har ingen åndelig forståelse som kan oppveie de plagene som følger med alderdommen, og de veene som har hjemsøkt menneskene siden Satan ble kastet ut av himmelen. (Åpenbaringen 12: 7—12) Av den grunn oppfordrer forsamleren oss til å tenke på vår Skaper «før solen og lyset og månen og stjernene formørkes og skyene har kommet tilbake — deretter skyllregnet». (Forkynneren 12: 2) Hva betyr disse ordene?
9 Salomo sammenligner ungdomstiden med den palestinske sommeren, da solen, månen og stjernene skinner fra en skyfri himmel. Ting ser da svært lyse ut. Alderdommen minner derimot om den kalde, regnfulle vinteren, med stadige skyllregn i form av vanskeligheter. (Job 14: 1) Så trist det ville være om vi hadde kjennskap til Skaperen, men unnlot å tjene ham i livets sommer! I livets vinter, alderdommen, blir ting mørkere, særlig for dem som ikke har benyttet seg av anledninger til å tjene Jehova i ungdomstiden fordi de har vært opptatt med unyttige gjøremål. La oss uansett hvor gamle vi er, ’følge Jehova helt og fullt’, i likhet med den trofaste Kaleb, som var en lojal medarbeider av profeten Moses. — Josva 14: 6—9.
Følgene av høy alder
10. Hva blir framstilt ved a) «husets voktere»? b) «mennene med vital kraft»?
10 Salomo henviser deretter til vanskeligheter som inntreffer «på den dag da husets voktere skjelver og mennene med vital kraft har bøyd seg og kvinnene som maler på kvernen, har sluttet å arbeide fordi de er blitt få, og damene som ser ut gjennom vinduene, har funnet det mørkt». (Forkynneren 12: 3) ’Huset’ sikter til menneskekroppen. (Matteus 12: 43—45; 2. Korinter 5: 1—8) Dets «voktere» er armene og hendene, som beskytter kroppen og sørger for at den får dekket sine behov. I alderdommen skjelver ofte armene og hendene av svakhet, nervøsitet og sykdom. «Mennene med vital kraft» — bena — er ikke lenger solide pilarer, men er blitt svekket og bøyd, noe som fører til en subbende gange. Er du ikke likevel glad for å se eldre trosfeller på kristne møter?
11. Hvem er «kvinnene som maler på kvernen», og «damene som ser ut gjennom vinduene», et bilde på?
11 «Kvinnene som maler på kvernen, har sluttet å arbeide fordi de er blitt få» — men hvordan? Det kan være at tennene er blitt angrepet av tannråte eller er mistet, slik at det er få eller ingen igjen. Å ’male’, eller tygge, fast føde er blitt vanskelig eller helt umulig. «Damene som ser ut gjennom vinduene» — øynene sammen med de prosessene i hjernen som gjør at vi kan se — blir uklare, om ikke fullstendig mørke.
12. a) Hvordan er «dørene mot gaten» blitt lukket? b) Hva synes du om eldre Rikets forkynnere?
12 Forsamleren fortsetter: «Og dørene mot gaten er blitt lukket, når lyden av den malende kvern blir svak, og en står opp ved lyden av en fugl, og alle sangens døtre lyder lavmælt.» (Forkynneren 12: 4) De to dørene i munnen — leppene — blir sjelden eller aldri åpnet for å gi uttrykk for det som finnes i ’huset’, eller kroppen, til dem som er langt oppe i årene og ikke tjener Gud. De sender ikke noe ut til «gaten», det offentlige liv. Men hva med nidkjære eldre Rikets forkynnere? (Job 41: 14) Det kan nok være at de går langsomt fra hus til hus, og noen av dem har kanskje vanskeligheter med å snakke, men de lovpriser virkelig Jah! — Salme 113: 1.
13. Hvordan beskriver forsamleren andre problemer som gamle mennesker har, men hvordan forholder det seg med eldre kristne?
13 Lyden av den malende kvernen blir svak, ettersom maten tygges med tannløse gommer. Gamle mennesker sover ikke særlig godt. Selv kvitringen fra en fugl forstyrrer dem. Det er sjelden de synger, og når de gjør det, er stemmen svak. «Alle sangens døtre» — sangens toner — «lyder lavmælt.» De eldre hører ikke så mye av den sangen og musikken som andre framfører. Men de eldre salvede og deres medarbeidere — noen av dem er heller ikke helt unge — fortsetter å synge lovprisningssanger til Gud på kristne møter. Så glade vi er for å ha dem ved vår side og høre dem opphøye Jehova i menigheten! — Salme 149: 1.
14. Hva er gamle mennesker redde for?
14 De gamle, særlig de som har ignorert Skaperen, befinner seg virkelig i en sørgelig situasjon. Forsamleren sier: «En er blitt redd bare fordi noe er høyt, og det er redsler på veien. Og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret brister, for mennesket går til sitt varige hus, og de som holder klage, har gått omkring i gaten.» (Forkynneren 12: 5) Mange gamle er redde for å falle når de står øverst i en høy trapp. Selv det å se opp på noe som er høyt, kan gjøre dem svimle. Når de er nødt til å ferdes på travle gater, fylles de med redsel ved tanken på at de kan bli skadet eller bli overfalt av tyver.
15. Hva betyr det at «mandeltreet blomstrer», og hvordan ’sleper gresshoppen seg fram’?
15 Om gamle mennesker kan det også sies at «mandeltreet blomstrer». Dette sikter tydeligvis til at håret blir grått, og så snøhvitt. De grå eller hvite hårene faller av lik de hvite blomstene på mandeltreet. Når de gamle «sleper seg fram» og kanskje går krumbøyd mens de lar armene henge ned eller lar hendene hvile på hoftene med albuene bøyd oppover, ligner de på gresshopper. Men hvis noen av oss til en viss grad ser slik ut, bør andre merke seg at vi tilhører Jehovas handlekraftige, raske gresshoppehær! — Se Vakttårnet for 1. mai 1998, sidene 8—13.
16. a) Hva betyr det at «kapersbæret brister»? b) Hva er menneskenes «varige hus», og hva viser at døden er forestående?
16 De gamle har ikke lenger særlig god appetitt, selv ikke når maten er like velsmakende som kapersbæret. Disse bærene er lenge blitt brukt for å stimulere appetitten. At «kapersbæret brister», kan bety at selv ikke denne frukten klarer å vekke gamle menneskers matlyst. Slike ting tyder på at de nærmer seg «sitt varige hus», graven. Dette vil bli deres hjem for bestandig hvis de har unnlatt å tenke på sin Skaper og har fulgt en så ond handlemåte at Gud ikke husker dem i oppstandelsen. At døden er forestående, framgår tydelig av de sørgmodige tonene og klagende stønnene som kommer fra dørene i de gamles munn.
17. Hvordan blir «sølvsnoren» tatt bort, og hva kan «gullskålen» sikte til?
17 Vi blir oppfordret til å tenke på vår Skaper «før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker og krukken ved kilden blir knust og hjulet til cisternen er blitt slått i stykker». (Forkynneren 12: 6) «Sølvsnoren» kan sikte til ryggmargen. Den enestående ryggmargen leder impulser til hjernen, og når den får ubotelige skader, er døden ikke til å unngå. «Gullskålen» kan sikte til hjernen, som ryggmargen er forbundet med. Hjernen er omgitt av det skållignende kraniet og er så dyrebar at den kan assosieres med gull. Når hjernen slutter å fungere, er det ensbetydende med den visse død.
18. Hva er «krukken ved kilden» et bilde på, og hva skjer når den blir knust?
18 «Krukken ved kilden» er hjertet, som tar imot blodet og sender det ut igjen for at det skal strømme gjennom kroppen. Når døden inntrer, blir hjertet som en knust krukke ved kilden, ettersom det ikke lenger kan ta imot, oppbevare og pumpe ut det blodet som kroppen er avhengig av for å få næring og ny styrke. Det ’istykkerslåtte hjulet til cisternen’ slutter å gå rundt, slik at det livsoppholdende blodomløpet opphører. Jehova gjorde på denne måten Salomo kjent med blodomløpet lenge før legen William Harvey på 1600-tallet påviste at blodet sirkulerer.
19. Hvordan får ordene i Forkynneren 12: 7 sin anvendelse når døden inntrer?
19 Forsamleren tilføyde: «Da vender støvet tilbake til jorden, slik som det var, og ånden vender tilbake til den sanne Gud, som gav den.» (Forkynneren 12: 7) Når «hjulet til cisternen» er slått i stykker, vender menneskekroppen, som opprinnelig ble dannet av støv fra jorden, tilbake til støvet. (1. Mosebok 2: 7; 3: 19) Sjelen dør fordi ånden, eller livskraften, som er gitt av Gud, vender tilbake til vår Skaper for å ha tilhold hos ham. — Esekiel 18: 4, 20; Jakob 2: 26.
Hvilken framtid har de som tenker på sin Skaper?
20. Hva bad Moses om, ifølge Salme 90: 12?
20 Salomo fikk tydelig vist hvor viktig det er at vi tenker på vår Store Skaper. Det er avgjort noe mer enn et forholdsvis kort og problemfylt liv som venter dem som tenker på Jehova og helhjertet gjør hans vilje. Enten de er unge eller gamle, har de den samme innstillingen som Moses, som bad: «Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte at vi kan få et vist hjerte.» Guds ydmyke profet ønsket at Jehova skulle vise, eller lære, ham og Israels folk å legge visdom for dagen ved å verdsette ’sine dagers år’ og bruke dem på en måte som Gud godkjenner. — Salme 90: 10, 12.
21. Hva må vi gjøre hvis vi skal telle våre dager til ære for Jehova?
21 Kristne ungdommer bør særlig være fast bestemt på å følge forsamlerens formaning om å tenke på Skaperen. For noen enestående muligheter de har til å yte Gud hellig tjeneste! Men alle, uansett alder, som lærer å telle sine dager til ære for Jehova nå i «endens tid», kan få mulighet til å fortsette å telle dem i all evighet. (Daniel 12: 4; Johannes 17: 3) Hvis dette skal gjelde oss, må vi naturligvis tenke på vår Store Skaper. Vi må også oppfylle hele vår forpliktelse overfor Gud.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor blir unge mennesker oppfordret til å tenke på sin Skaper?
◻ Nevn noen eksempler fra Bibelen på mennesker som tenkte på sin Store Skaper.
◻ Hvordan beskrev Salomo det som skjer i alderdommen?
◻ Hvilken framtid har de som tenker på Jehova?
[Bilder på side 15]
David, den israelittiske piken som var i fangenskap, Anna og Simeon tenkte på Jehova
[Bilder på side 16]
Eldre vitner for Jehova yter vår Store Skaper hellig tjeneste fylt av glede