Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w06 15.12. s. 8–11
  • Det gode budskap blir forkynt på fargerike Haiti

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Det gode budskap blir forkynt på fargerike Haiti
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2006
  • Underoverskrifter
  • Forkynnelse i en landlig by
  • Fargerike bilder inspirert av det gode budskap
  • Det gode budskap blir forkynt på skolene
  • Litteratur og forkynnelse på haitisk kreolsk
  • Det gode budskap blir forkynt for innsatte i fengsler
  • Våkn opp! formidler det gode budskap til mange
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2006
w06 15.12. s. 8–11

Det gode budskap blir forkynt på fargerike Haiti

HAITI og Den dominikanske republikk deler den tropiske øya Haiti (Hispaniola), som har de høyeste fjellene i Karibia. Mange av fjelltoppene har en høyde over havet på godt over 2000 meter. I de «kalde» månedene kan det legge seg tynne isflak på småvannene i høyereliggende strøk.

Fjellene og dalene sør på Haiti er dekket av frodig tropeskog. Andre steder er fjellene for det meste nakne og golde som følge av at skogene er hogd ned. Enten du reiser i nord eller sør, vil du finne at landskapet er vakkert. Langs noen av de smale og svingete fjellveiene har man en fantastisk og stadig skiftende utsikt utover landet og havet. Overalt finnes det et mangfold av blomster i strålende farger.

Landet har 8,3 millioner innbyggere. De fleste er jordbrukere av afrikansk opprinnelse. Folk har stort sett ikke mye å rutte med materielt sett, men de er vennlige og gjestfrie. I omkring 60 år har Jehovas vitner gledet seg over å forkynne det gode budskap om Guds rike for dem, og de er blitt godt mottatt. — Matteus 24: 14.

Forkynnelse i en landlig by

Det en misjonær opplevde da hun var i en bestemt landsens by for første gang, er ganske typisk. Hun skrev:

«En dag i mars i 2003 drog vi av sted for å forkynne i Casale, en liten by omkring en halvtimes kjøretur fra Cabaret, hvor vi har vårt misjonærhjem. Cabaret ligger litt over 30 kilometer nord for Port-au-Prince, hovedstaden. Jehovas vitner hadde ikke vært i Casale og forkynt siden 1999, og vi var spente og forventningsfulle da vi reiste hjemmefra klokken sju om morgenen. Vi var 22 forkynnere i alt — nesten hele menigheten var med — og vi stuet oss inn i to store firehjulsdrevne biler. Alle pratet og lo og var i godt humør der vi kjørte på bratte grusveier. Til slutt kom vi fram til en dal med mange store trær. Det renner en elv gjennom dalen, og Casale ligger på begge sider av denne elven.

Casale er en stille og rolig by. Dens historie går tilbake til tidlig på 1800-tallet, da noen polske soldater som kom til Haiti for å hjelpe tidligere slaver til å oppnå uavhengighet, slo seg ned i denne fruktbare dalen sammen med sine haitiske koner. Resultatet ble en vakker folkeblanding. Det er interessant å se folk her ute på landet med hvit hud, lysebrun hud, mørkere brun hud, grønne øyne, mørkebrune øyne og så videre.

Den som åpnet den første døren vi banket på, var ikke interessert. Da vi gikk derfra, kom en mann gående oppover langs veien i møte med oss. Han ville vite om vi tror at det er noen forskjell mellom Jesus og Gud. Vi bad ham hente bibelen sin, og i løpet av den bibelske samtalen som fulgte, ble han overbevist om at Jesus er Guds Sønn, og at Jehova er ’den eneste sanne Gud’. (Johannes 17: 3) Det var mange som bad oss sitte ned og snakke med dem. Noen spurte: ’Når kommer dere tilbake og studerer Bibelen med oss?’

Midt på dagen fant vi et trivelig, skyggefullt sted hvor vi slo oss ned for å spise. To av søstrene hadde kokt en svær gryte med en deilig fiskerett. Vi tok det med ro og spiste og pratet og forkynte også for noen som gikk forbi. Etterpå krysset vi elven til bydelen på den andre siden. Det var en glede å snakke med disse vennlige menneskene som satt under trærne utenfor de beskjedne husene sine. Det var også hyggelig å høre lyden av barn som lekte, kvinner som vasket klær i elven, og bestemødre som malte kaffebønner.

Klokken nærmet seg fire, og vi samlet oss glade og fornøyde ved bilene igjen for å reise tilbake til Cabaret. Både min mann og jeg hadde hatt stor glede av vårt første besøk i Casale, med dens gjestfrie og vennlige mennesker.»

Siden Jehovas vitners første misjonærer på Haiti kom i 1945, har det vært en jevn økning i antall Rikets forkynnere i dette landet. Det er nå omkring 14 000 som deltar i forkynnelsen, og de leder til sammen over 22 000 hjemmebibelstudier. De har betydd noe for de 59 372 menneskene som var til stede ved minnehøytiden i mars 2005, og de har gjort det gode budskap om Guds rike godt kjent blant folk flest. Les videre om hvordan Jehovas vitners arbeid på mange måter har innvirket på folks liv.

Fargerike bilder inspirert av det gode budskap

De fleste på Haiti er glad i farger. Dette kommer til uttrykk i klærne deres, i hvordan husene deres er malt, i blomsterfloret i hagene deres og i deres kunstneriske utfoldelse. Malerier i den lokale stil, som kalles L’Art Haitien, står utstilt på gatene over hele Port-au-Prince, og det kommer kjøpere fra mange deler av verden.

Livlige farger blir ikke bare festet til lerret. I gatene i Port-au-Prince kan man se mange passasjerkjøretøyer som blir kalt camionettes, en slags minibuss, som er kunstferdig dekorert med fantasifulle bilder. Disse bildene kan ofte være basert på Bibelen.

Når du går gjennom gatene, kan du plutselig få øye på et kjent bilde — for eksempel et av Adam og Eva i Edens hage. Det kan gjerne være malt på bakruten på en camionette som kjører forbi. Skriftsteder eller slagord som inneholder navnet Jehova, er ofte malt på disse bilene eller tatt med i navnet til forskjellige firmaer.

Det gode budskap blir forkynt på skolene

Unge Jehovas vitner på Haiti har gode muligheter til å hjelpe sine medelever til å lære om Bibelen. Et eksempel på dette har vi i følgende beretning fra en 17 år gammel jente:

«En klassekamerat kom bort til meg en dag og spurte hva ’utukt’ vil si. Jeg tenkte at han ville gjøre seg interessant for meg, og ignorerte ham. Men da han stilte det samme spørsmålet til en av guttene, ble hele klassen interessert. Uken etter, da jeg hadde gjort noen undersøkelser, gav jeg en redegjørelse for klassen og forklarte hvorfor Jehovas vitner forsøker å holde seg rene både moralsk, åndelig og fysisk.

Elevene stilte mange spørsmål og godtok de svarene jeg gav ut fra Bibelen. Til og med rektor, som var litt forbeholden til å begynne med, stilte mange spørsmål og ordnet det slik at jeg fikk gi en redegjørelse for andre klasser også. Jeg viste dem boken De unge spør — tilfredsstillende svar,a og mange sa de ville ha den. Dagen etter leverte jeg 45 bøker til skolekameratene mine. Mange leste fort ut boken, og noen studerer nå Bibelen sammen med Jehovas vitner som bor i nærheten av der de bor. En elev som bor like ved meg, er nå med på alle møtene.»

Litteratur og forkynnelse på haitisk kreolsk

Både folket og landet er fargerikt og interessant, og det samme gjelder språket, haitisk kreolsk, som er sammensatt av franske ord og vestafrikansk grammatikk. Dette er haitiernes morsmål, det språket som ligger deres hjerte nærmest. Jehovas vitner benytter hovedsakelig dette språket i sin forkynnelse, og det er truffet tiltak for å framstille mer bibelsk litteratur på haitisk kreolsk.

I 1987 ble brosjyren Du kan få leve evig på jorden! oversatt til haitisk kreolsk. Deretter kom boken Kunnskap som fører til evig liv på dette språket og så brosjyren Hva krever Gud av oss? Disse publikasjonene har vært til stor hjelp for nyinteresserte som ønsker å skaffe seg en grunnleggende forståelse av Guds Ord. Fra 1. september 2002 er også Vakttårnet blitt utgitt på haitisk kreolsk. Den franskspråklige litteraturen blir fremdeles brukt, men mange foretrekker å lese publikasjonene på sitt eget språk.

Det gode budskap blir forkynt for innsatte i fengsler

I den senere tid har Jehovas vitner begynt å forkynne det gode budskap for menn og kvinner i statens fengsler. De som utfører dette arbeidet, gleder seg over å kunne bringe et trøstens budskap til dem som befinner seg i en slik trist situasjon. En forkynner forteller:

«Den første gangen vi var på besøk i et fengsel, ble de innsatte ført til et stort rom for å få treffe oss der. Vi var spent på hvordan de ville reagere. Da vi forklarte at vi var der for å hjelpe dem til å forstå Bibelen, tok alle sammen, 50 i alt, godt imot oss. Vi viste fram den kreolske utgaven av brosjyrene Apply Yourself to Reading and Writing (Lær deg å lese og skrive) og Du kan få leve evig på jorden! Vi avtalte så å studere Bibelen med 26 av dem. Ti av dem som var til stede, var analfabeter, og de fattet interesse da vi viste dem hvordan de kunne benytte illustrasjonene i brosjyrene som en hjelp til å forstå ordene.»

Da forkynnerne kom tilbake, sa en av mennene: «Jeg har lest brosjyren flere ganger. Jeg tenker stadig på det som står i den, og jeg har sett fram til at dere skulle komme igjen.» En mann som var blitt arrestert for væpnet ran, sa at han ønsket å forandre seg, og han bad om at noen måtte bli sendt til hans kone for å studere Bibelen med henne. En tobarnsfar som satt inne kom med en lignende anmodning fordi han ville at hans kone skulle bli i stand til å skjelne mellom sanne og falske trosoppfatninger. En protestantisk prest som hadde bedratt medlemmene av sitt kirkesamfunn for et stort pengebeløp, sa at han nå hadde funnet sannheten, og at han skulle hjelpe andre i sin kirke til å bli Jehovas vitner når han var ferdig med å sone straffen sin.

En annen fange, som ikke fant sitt eget eksemplar av «Krever-brosjyren» på kreolsk, kopierte hele teksten fra en brosjyre som tilhørte en cellekamerat, og lærte seg den utenat. En kvinnelig innsatt begynte å fortelle det hun lærte, videre til ni andre innsatte. Hun studerte faktisk med dem. En mannlig fange fullførte studiet i «Krever-brosjyren», gikk videre til «Kunnskapsboken» og begynte å forkynne for andre innsatte. Han var snart i ferd med å lede bibelstudier med fire av dem.

En vi kan kalle Mercony, har slektninger som er Jehovas vitner, og han hadde også selv tidligere studert Bibelen. Han oppfordret andre fanger til å lese den bibelske litteraturen han fikk av sine slektninger. Han forteller: «Når jeg tilbyr fangene litteratur, kaller de meg et Jehovas vitne. Jeg sier til dem at jeg ikke er det, siden jeg vet hva det innebærer å være et av Jehovas vitner. Jeg ønsker å ta dette alvorlig nå og studere og bli døpt. Hvis jeg hadde fulgt samme kurs som brødrene mine da jeg var yngre, hadde jeg ikke sittet her i fengsel nå.»

En av de innsatte som hadde fått litteratur av Mercony, sa til den forkynneren som besøkte ham: «Før du kom forrige mandag, var jeg så deprimert at jeg hadde tenkt å ta livet mitt. Men etter at jeg leste bladene, bad jeg til Gud om tilgivelse for det gale jeg har gjort, og jeg bad også om at han måtte sende noen som kunne vise meg den rette vei. Jeg ble så glad da du kom dagen etter og tilbød deg å studere Bibelen med de innsatte! Jeg vil gjerne at du skal lære meg hvordan jeg kan tjene Jehova.»

Våkn opp! formidler det gode budskap til mange

Våkn opp! for 8. november 2000 inneholdt en serie artikler om sykepleieryrket. En kvinne skaffet seg 2000 eksemplarer av dette bladet og delte dem ut til sykepleiere som deltok ved et seminar i Port-au-Prince. Eksemplarer av Våkn opp! for 8. juli 2002, som inneholdt artikler om politifolk og deres arbeid, ble distribuert til mange politimenn i Port-au-Prince. De satte pris på dette, og det hender fremdeles at noen av dem stanser forkynnere på gaten og ber om å få flere eksemplarer av dette bladet.

For ikke så lenge siden var en representant for Verdens helseorganisasjon i ferd med å arrangere et program som skulle bidra til å opplyse folk om hivproblemet. Hun ble invitert til Jehovas vitners avdelingskontor, hvor hun fikk se opplysninger som var publisert i Våkn opp! om dette emnet. Det gjorde inntrykk på henne å lese artikler om den beste måten å forebygge hiv på sett fra et bibelsk synspunkt og om hvordan man kan hjelpe dem som er smittet, til å takle sin situasjon. Hun bemerket at Våkn opp! er i fremste linje når det gjelder å spre opplysninger om saken.

Ja, Jehovas vitner sørger på mange måter for at det gode budskap om Riket blir gjort kjent på det fargerike Haiti, slik det også blir i 234 andre land og øysamfunn rundt omkring i verden. Mange reagerer positivt på dette håpets budskap og får hjelp til å se lenger fram enn til de nåværende, vanskelige forholdene. De blir hjulpet til å se fram til en ny verden, hvor alle som tilber den sanne Gud, Jehova, kommer til å få glede seg over et fullkomment liv. — Åpenbaringen 21: 4.

[Fotnote]

a Den litteraturen som titlene er angitt på i denne artikkelen, er utgitt av Jehovas vitner.

[Bilderettigheter på side 9]

Bakgrunn: ©Adalberto Rios Szalay/photodisc/age fotostock

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del