Bekymringer – farer

«Når flyalarmen går, begynner hjertet mitt å hamre, og jeg springer til et tilfluktsrom», sier Alona. «Men jeg er redd der også. Det er enda verre når jeg er ute og ikke har noe sted å gjemme meg. En gang mens jeg bare gikk nedover gaten, begynte jeg plutselig å gråte og klarte ikke å puste. Jeg brukte flere timer på å roe meg ned. Så gikk flyalarmen igjen.»

Krig er bare én av mange farer som truer folk. Hvis du for eksempel får vite at du eller en av dine nærmeste har fått en livstruende sykdom, blir du kanskje grepet av en lammende frykt. Andre er redde for hvordan framtiden skal bli. De spør bekymret: «Vil barna våre, eller barna deres igjen, måtte leve i en verden med krig, kriminalitet, forurensning, klimaforandringer og epidemier?» Hvordan kan vi takle slike bekymringer?

Vi vet at onde ting skjer, og Bibelen sier: «Den kloke som har sett ulykken, har skjult seg.» (Ordspråkene 27:12) Og akkurat som vi forsøker å beskytte vår fysiske helse, kan vi ta visse grep for å beskytte vår mentale og følelsesmessige helse. Voldelig underholdning og også nyhetssendinger med skremmende bilder fører til mer angst og bekymring blant både voksne og barn. Det å unngå å la seg eksponere unødvendig for slike ting er ikke det samme som å stikke hodet i sanden. Vi er ikke skapt for å dvele ved onde ting. Det var Guds hensikt at vi skulle fylle sinnet med «alt som er sant, ... rettferdig, ... rent, ... verd å elske». Hvis vi gjør det, vil «fredens Gud» gi oss fred i hjerte og sinn. – Filipperne 4:8, 9.

BETYDNINGEN AV BØNN

Ekte tro hjelper oss til å takle frykt og bekymring. Bibelen oppfordrer oss til å være «årvåkne med hensyn til bønner». (1. Peter 4:7) Vi kan be til Gud om hjelp og om visdom og mot til å gjøre det beste ut av vår situasjon, i full tillit til at «han hører oss hva vi enn ber om». – 1. Johannes 5:15.

Bibelen forklarer at Satan, ikke Gud, er «denne verdens hersker», og at «hele verden ligger i den ondes makt». (Johannes 12:31; 1. Johannes 5:19) Det var derfor ikke bare tomme ord Jesus kom med da han lærte oss å be: «Fri oss fra den onde.» (Matteus 6:13) «Hver gang flyalarmen går, ber jeg Jehova om å hjelpe meg til å holde følelsene mine under kontroll», sier Alona. «Og min kjære mann ringer og ber sammen med meg. Det hjelper virkelig å be.» Det er som Bibelen sier: «Jehova er nær hos alle som påkaller ham, hos alle som påkaller ham i sannferdighet.» – Salme 145:18.

VÅRT FRAMTIDSHÅP

I Bergprekenen lærte Jesus sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme.» (Matteus 6:10) Guds rike skal fjerne all skadelig bekymring for bestandig. Ved hjelp av Jesus, Fredsfyrsten, skal Gud få «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». (Salme 46:9; Jesaja 9:6) «Han [Gud] skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag ... De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig ... det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» (Mika 4:3, 4) Lykkelige familier skal «bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt». (Jesaja 65:21) «Og ingen innbygger skal si: ‘Jeg er syk.’» – Jesaja 33:24.

Selv om man tar alle tenkelige forholdsregler, er det ikke alltid mulig å forhindre en «uforutsett hendelse» eller å unngå å være på feil sted til feil tid. (Forkynneren 9:11) Gode mennesker mister livet som følge av kriger, voldshandlinger og sykdommer, og slik har det vært i hundrevis av år. Har disse uskyldige ofrene noe håp?

Utallige millioner – bare Gud vet hvor mange – vil få livet tilbake. Foreløpig sover de trygt i Guds fullkomne minne, fram til den dagen da «alle de som er i minnegravene, skal ... komme ut». (Johannes 5:28, 29) Bibelen kommer med denne forsikringen når det gjelder oppstandelsen: «Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast.» (Hebreerne 6:19) Og Gud «har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist [Jesus] fra de døde». – Apostlenes gjerninger 17:31.

Inntil det skjer, kommer også de som prøver å gjøre Guds vilje, til å ha bekymringer. Paul, Janet og Alona har klart å takle bekymringene sine fordi de har tatt visse praktiske grep, nærmet seg Gud i bønn og bygd opp en sterk tro på Bibelens håp for framtiden. De har erfart noe som vi også kan erfare: «Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred ved at dere tror.» – Romerne 15:13.