En enestående foranstaltning som vil oppbygge og styrke troen

DU HAR sikkert allerede overfor Jehova gitt uttrykk for din takknemlighet for boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» En bror skrev: «Jeg ønsker å takke dere spesielt for den. Den er en ypperlig håndbok med fantastisk verdifulle opplysninger.» Og en søster sa: «Jehova har velsignet oss med enda et fint hjelpemiddel til studium av Bibelen.» Dette er noe vi alle er enige i, ikke sant?

Husker du hvordan du følte det på stevnet sist sommer da denne boken ble frigitt? Hvor spennende var det ikke å høre om dens innhold og så senere få bla gjennom den og merke seg de forskjellige kapitlene! I en av postene på stevnet ble det til og med demonstrert hvor nyttig den vil være i felttjenesten. Den er virkelig en enestående foranstaltning!

Sannsynligvis leverte du et eksemplar av boken til noen før du selv fikk lest den ut. Du visste at den var akkurat det vedkommende trengte. Vi ønsker alle å sette oss godt inn i dette stoffet. Selv om vi nå gjennomgår det på bokstudiet, vil vi ha stort utbytte av å få en rask, men likevel grundig repetisjon av bokens innhold og få se hvordan visse punkter kan benyttes når en forkynner for andre. Det er blitt truffet en enestående foranstaltning nettopp med tanke på dette. Hele boken vil nemlig bli gjennomgått i menigheten i seks offentlige foredrag.

En hjelp for deg.

Som kristne vitner for Jehova Gud tror vi allerede på ham og hans Ord. Vi har den samme innstilling som de troende i Tessalonika, som tok imot det ord som ble forkynt for dem, «ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord». (1 Tess. 2: 13) Apostelen Paulus skrev ikke desto mindre til de samme menneskene at deres ’tro vokste rikelig’. (2 Tess. 1: 3) Vår tro kan også vokse. Den kan bli styrket. Disse foredragene vil bidra til at vår tro vokser.

Selv om du har godtatt Bibelen som Guds Ord, kan det være forskjellige spørsmål som du har hørt andre stille. For eksempel: Hvor ble det av det vannet som dekket jorden på Noahs tid? Kan solen og månen virkelig ha stått stille på Josvas tid? Hvordan kunne en barmhjertig Gud tilintetgjøre barn?

Du vet kanskje hvor i Bibelen du kan finne svarene på disse spørsmålene. Men ville ikke en detaljert og tilfredsstillende redegjørelse for disse spørsmålene bidra til å styrke din tro og gjøre deg bedre rustet til å hjelpe andre? De seks offentlige foredragene som blir basert på boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?», vil være en stor hjelp for deg i denne forbindelse. Både de ovennevnte og mange andre spørsmål vil bli behandlet på en likevektig og frisk måte.

Ta med deg ditt eget eksemplar av boken til disse foredragene. Etter hvert som foredragsholderen behandler de forskjellige punktene og henleder oppmerksomheten på noe spesielt, kan du da følge med og bli enda bedre kjent med boken. Foredragsholderen vil kanskje på forhånd treffe avtale med noen forkynnere om at de skal lese enkelte sitater fra boken. Det kan også bli stilt spørsmål til forsamlingen som du kan være med å svare på.

Det vil naturligvis være best om bokens kapitler blir gjennomgått i den rekkefølge de står i, men det vil kanskje ikke la seg gjøre alle steder. De første to foredragene vil behandle tre kapitler hver, mens de siste fire vil behandle to kapitler hver. På denne måten vil hele boken bli gjennomgått. Når du ser noen punkter som du vil få nytte av i forkynnelsen, kan du sette et merke i margen eller understreke dem. Hensikten med foredragene er i første rekke å rette oppmerksomheten mot hovedpunktene og mot hvordan spesielle opplysninger kan brukes i felttjenesten. En rekke interessante metoder vil bli benyttet, blant annet spørsmål til og fra forsamlingen, demonstrasjoner og grupper som svarer på spørsmål.

Det vil være bra om du kan ordne deg slik at du på forhånd leser gjennom kapitlene. På den måten vil du kunne konsentrere deg bedre om hvordan stoffet kan benyttes. Husk at det er meget sannsynlig at tilhørerne vil ta del i drøftelsen. Men selv om du noen ganger ikke skulle få anledning til å lese gjennom kapitlene før foredraget, bør du likevel være til stede og høste utbytte av den stimulerende framføringen.

Husk å invitere . . .

Hvordan vil du fullføre oppfordringen: «Husk å invitere . . .»? Hvem synes du bør høre foredragene sammen med deg?

Apostelen Paulus talte om noen mennesker på hans tid som var «uten håp og uten Gud verden». (Ef. 2: 12) Har ikke du noen venner eller slektninger som den beskrivelsen passer på? Hvor fint er det ikke å ha et spesielt program som tar sikte på å bygge opp og styrke troen nå i denne tiden, da mange er blitt svake i troen eller til og med har mistet den fullstendig! En omhyggelig drøftelse av boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» vil nettopp tjene til å bygge opp og styrke troen, tror du ikke? Det hender altfor ofte at folk mister troen på Gud og hans Ord på grunn av bibelkritikk eller den skepsis som gjør seg gjeldende blant folk i sin alminnelighet. En likefram og fornuftig drøftelse av noen av de vanligste snublesteinene bør hjelpe slike mennesker til å innse at de virkelig har god grunn til å tro, og at de kan tro at Bibelen er Guds Ord. Hvor viktig er ikke dette i betraktning av at det er umulig å tekkes Jehova uten tro! — Heb. 11: 6.

Tenk på de menneskene du omgås. Har din ektefelle en sterk tro på Gud og tillit til at Bibelen er Guds Ord? Hvordan er det med dine naboer eller slektninger som studerer ved høyere skoler? Tror du ikke at de ville komme hvis du på en begeistret måte snakket om et slikt foredrag som det som har tittelen «Er Bibelens beretninger om skapelsen og vannflommen sanne eller oppdiktede?», og innbød dem til å komme å høre det?

Og hvordan er det i det hjemmet hvor du leder et bibelstudium? Er det enkelte av familiens medlemmer som er skeptiske eller har en svak tro? Mener mannen at Guds Ord er gammeldags og ikke har noen betydning for ham? Hvorfor ikke innby ham til å høre slike foredrag som «Hvordan Bibelen berører ditt liv» og «Praktisk veiledning som Gud har gitt menneskene»? Har du noen gang truffet mennesker i ditt distrikt som ikke tror på Bibelen fordi de ikke kaller seg kristne, mennesker som kanskje kommer fra et land hvor hedenske religioner er framherskende? Gjør deg ekstra anstrengelser for å innby disse til å overvære hele foredragsserien. Understrek at de samme foredragene blir holdt i samtlige av Jehovas vitners menigheter i Norge. Du kan fortelle personer som før har vært til stede på et og annet foredrag, at dette er foredrag som de ikke bør gå glipp av. Det kommer helt sikkert til å bli foredrag som de aldri har hørt maken til.

Ordningen med disse foredragene er i sannhet en enestående foranstaltning som vil oppbygge og styrke troen. Vær fast bestemt på å innby andre. Vær til stede selv og delta i drøftelsen.

Forslag til foredragsholderne.

I fjor hadde vi en serie med spesielle møter i den hensikt å gjennomgå boken «Den sannhet som fører til evig liv». Både brødrene og mange interesserte har gitt uttrykk for sin begeistring for disse foredragene. Det vitner blant annet om at dere brødre forberedte dere godt og framførte foredragene på en interessant måte. Nå står dere overfor en ny oppgave. Hvis dere tar hånd om den på samme tilfredsstillende måte, vil resultatet igjen bli til velsignelse for dem som er til stede på foredragene, og til pris for Jehova.

Disse foredragene er basert direkte på boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» Det er ikke nødvendig å foreta noen forskning for å finne tilleggsopplysninger. Dere vil ha mer enn nok stoff i de kapitlene dere får tildelt. En av hovedhensiktene med disse foredragene er å hjelpe brødrene til å bli kjent med bokens innhold. Dere vil oppnå denne hensikt hvis dere behandler stoffet i nøyaktig samme rekkefølge som det forekommer i i boken. Husk å henvise til boken og gjøre tilhørerne oppmerksom på spesielle avsnitt eller sitater. Vi ønsker at dere skal gjøre det! På den måten vil de bli godt kjent med bokens innhold.

Dere må naturligvis sette dere grundig inn i alt stoffet i de kapitlene dere får tildelt. Studer disposisjonen nøye. Sørg for å ha hovedpunktene klart for dere og understrek dem. Det vil hjelpe tilhørerne til å huske hovedpunktene, selv om de skulle glemme enkelte detaljer. Kanskje dere vil foretrekke å sette hovedpunktene opp på en plansje eller en tavle. Gjenta dem så ofte som dere synes det er praktisk.

Når dere behandler skriftsteder, kan dere enten lese dem selv eller få forkynnere i forsamlingen som på forhånd har fått beskjed, til å lese dem. Engasjer forsamlingen når det er mulig. Gjør foredraget interessant og opplysende.

Husk at det kanskje er noen som er til stede i Rikets sal for første gang, og som ennå ikke er overbevist om at Bibelen virkelig er Guds Ord. Framfør foredraget på en logisk måte. Vær begeistret, samtidig som dere viser at det dere sier, er bygd på et solid grunnlag. Vær overbevist og overbevisende. Hjelp disse nye til å forstå hovedpunktene.

I disposisjonene har vi kommet med forskjellige forslag som vil gjøre foredragene mer variert. Prøv å følge dem så sant det er mulig. Til og med i mindre menigheter kan en skape litt variasjon hvis en virkelig går inn for det. Hvis flere foredragsholdere skal framføre hver sin del av foredraget, bør de på forhånd komme sammen og drøfte opplegget. Demonstrasjoner vil bidra til å gjøre foredragene interessante og lærerike, men de bør innøves grundig.

Ta deres eget eksemplar av boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» med dere opp på talerstolen. Henvis til den med jevne mellomrom. Hver gang dere gjør det, bør dere tydelig opplyse hvilken side dere behandler. Dere vil ikke få anledning til å gjennomgå hvert avsnitt grundig, men brødrene, som følger med i sine egne bøker, bør kunne se hvordan dere arbeider dere gjennom stoffet.

Ta denne oppgaven som en utfordring. Dette er nytt stoff, og den måten det skal bli behandlet på, er kanskje også ny for dere. Gjør et grundig forarbeid. Vær godt forberedt. Ved at dere gjør framføringen overbevisende, kan dere hjelpe brødrene til å forstå hvilken enestående foranstaltning denne nye boken er.

Forslagene nedenfor er spesielt rettet til foredragsholderne, men alle kan lese dem, for de vil skjerpe deres åndelige appetitt på det som vil komme.

1. Er Bibelens beretninger om skapelsen og vannflommen sanne eller oppdiktede?

Kan framføres av to foredragsholdere. Det er ikke nødvendig at en ordstyrer introduserer den første taleren denne gangen, men en ordstyrer bør avslutte programmet. Den første foredragsholderen begynner, behandler kapittel 1 og introduserer så den andre, som behandler det neste kapitlet. Den første foredragsholderen kommer så opp igjen og behandler kapittel 3.

Kapittel 1: (10 min.) Ønsk tilhørerne velkommen til denne serien med foredrag, som skal behandle spørsmålet: «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» Stoffet blir hentet fra boken (hold den opp). Et viktig spørsmål, ettersom det er mange som stiller slike spørsmål som (side 5). Til slutt kan en spørre: Hvorfor skal en egentlig undersøke Bibelen? Det finnes minst sju gode grunner til at en bør gjøre det. Oppfordre tilhørerne til å telle dem (hvert av de sju avsnittene fra sidene 6 til 8). La oss nå undersøke om Bibelen holder prøve. Den første beretningen i Bibelen er skapelsesberetningen. Er det fornuftig å godta den?

Kapittel 2: (30 min.) Folk som begynner å lese Bibelen, betrakter ofte skapelsesberetningen som en oppdiktet historie som umulig kan ha noe med virkeligheten å gjøre. Når en undersøker den nøye, vil en imidlertid finne at det er gode grunner til å godta den. Hovedpunkter som må understrekes: 1) Skapelsesberetningen er ikke basert på myter. Sammenlign det babyloniske skapelsesepos med Bibelen. Nevn jordens form. Les Job 26: 7. 2) Bibelen gir en fornuftig forklaring på hvordan universet har fått sin opprinnelse. Les et sitat som viser hvor vanskelig det er å stole på vitenskapsmennenes teorier. En må ha tro for å godta dem. Bruk sitatet på side 17. (Det er bare Bibelen som viser hva som er energikilden. Les eller siter Esaias 40: 26.) 3) Den rekkefølge de forskjellige ting ifølge Guds Ord ble skapt i, er korrekt. [Du kan skrive opp det som skjedde på de seks dagene, på en tavle.] Kom ganske kort inn på lengden av skapelsesdagene. Vis hvor stor usikkerheten er blant vitenskapsmennene når det gjelder jordens tidlige historie. Drøft den tilsynelatende selvmotsigelsen mellom det som fant sted på den første og på den fjerde dag. Les 1 Mosebok 1: 3—5, 14, 16, 19. Kom også inn på det spørsmål som oppstår i forbindelse med at det fantes planteliv på den «tredje dag». [Begge problemene kan bli framsatt fra salen.] Kom bare ganske kort inn på berglagenes vitnesbyrd. Nevn hvor usikre metodene for aldersbestemmelse er, idet du bruker ett sitat. I forbindelse med den «sjette dag» kan du forklare hvor logisk Bibelens beretning om rasenes opprinnelse er. Bruk et av sitatene på side 29 eller 30. Repeter. Påpek at vitenskapen ikke har løsningen på alle problemer, og at en må ha tro for å godta vitenskapelige teorier. Bibelens opplysninger er fornuftige og pålitelige. 4) Det er ikke mulig å godta bare en del av skapelsesberetningen. Flett inn Matteus 19: 4—6. Det er tydeligvis mange gode grunner til å godta Bibelens beretning om skapelsen.

Kapittel 3: (15 min.) Beskriv ganske raskt vannflommen, ettersom noen kanskje ikke har detaljene klart for seg. Nevn den innvending at vannflommen kanskje bare var en lokal flom, og vis hvorfor det ikke kan ha vært tilfelle. Nevn at grunnen til at noen mener at beretningen er oppdiktet, er det som blir sagt om hvor vannet kom fra, og hvor det ble av det. Kom ganske kort inn på hvor vannet kom fra. Les 1 Mosebok 7: 17—20 og redegjør for hvordan dette kan ha skjedd. Bruk sitatene på sidene 37 og 38. Harmonerer med at det har funnet sted en forandring i klimaet langt tilbake i tiden og en omfattende ødeleggelse. Kom inn på at det finnes overleveringer om vannflommen. Gjengi innholdet av sitatet, men ikke les det. Les 1 Mosebok 6: 20 og gjennomgå avsnitt 4 på side 42. Oppsummer hovedpunktene: 1) Vitenskapsmennenes oppdagelser viser at en verdensomfattende vannflom kan ha funnet sted. 2) Overleveringer om vannflommen verden over tyder på at den virkelig har funnet sted. 3) Alle dyreslag kunne bli bevart gjennom vannflommen. Understrek at vi ikke behøver å kunne forklare vannflommen i samsvar med tekniske eller vitenskapelige teorier for å kunne godta beretningen om den. Vi har et sikkert bevis i og med at Jesus og apostlene trodde på den. Avslutt talen med å påpeke at resultatene av den forskning som er blitt gjort på disse to områdene, viser at Bibelens beretninger er sanne og ikke oppdiktede. Men du har kanskje andre spørsmål, for eksempel: Harmonerer Bibelen med historien? Kan miraklene virkelig ha funnet sted? Er Bibelen selvmotsigende? Disse spørsmålene vil bli behandlet i senere foredrag.

2. Er Bibelens beretning historisk korrekt?

Ordstyreren kan opplyse at foredragsholderen vil ha med seg to eller tre personer som vil komme med historiske opplysninger som har tilknytning til emnet.

Kapittel 4: (25 min.) Bibelen er ikke avhengig av den verdslige historie. Den er i seg selv en historisk beretning som er eldre og mer pålitelig enn noen andre beretninger. For virkelig å kunne være sannhetens bok må den være sann i historiske spørsmål. Det er derfor interessant å sammenligne Bibelen med pålitelig verdslig historie og se om de stemmer overens. Stemmer overens på en rekke punkter. Bruk Esaias 20: 1. Nevn eksempler i forbindelse med beretningen om Josef. Les selv det første sitatet på side 47. Ta opp den innvending at Bibelen ikke er fullstendig i harmoni med historien. Få en i gruppen til å vise ved hjelp av den sumeriske kongelisten hvorfor den ikke behøver å være det. Les 1 Mosebok 11: 8, 9 og be en om å lese et sitat som viser at denne uttalelsen er i harmoni med historien. En kan ikke stole på alle oldtidens historikere. Vis dette ved hjelp av et sitat. Kan la en i forsamlingen spørre om hvorvidt gamle innskrifter er pålitelige. Bruk 2 Mosebok 12: 12 og fortell om Egypt. Kom så ganske kort inn på Assyria eller Babylon og få ett sitat lest. Vis at ulikhetene ikke gir noen grunn til bekymring, og nevn eksemplet med Sankerib. Kom ganske kort inn på kronologien. Be om å få sitatet på side 58 opplest. Repeter hovedpunktene: 1) Bibelen og oldtidshistorien stemmer overens på mange punkter. 2) Historiske beretninger må vurderes; må ikke tro at de alltid er korrekte. 3) Ulikheter mellom Bibelen og andre historiske beretninger gir ingen grunn til bekymring. Avslutt med å påpeke hvor ærlig Bibelen er, og hvordan dens beretning er blitt bevart.

Kapittel 5: (18 min) Det kan opplyses at enkelte i forsamlingen har stilt spørsmål som de gjerne vil ha besvart. Begynn med å påpeke hvor sannferdig beretningen i de kristne greske skrifter er. Kom inn på 1 Tessalonikerne 2: 13 og det første sitatet på side 63. Be om at spørsmålene må bli gjentatt. 1) Hvordan kan en fastslå at det som sies om Jesus i de greske skrifter, er riktig, når så mange bøker i vår tid hevder at evangeliene gir et uriktig bilde av ham? Siter uttalelsen av Tacitus på side 63 og bruk sitatet på side 64. Forklar hvorfor vi ikke kan vente at verdslige kommentatorer skulle lovprise Jesus. De var ofte motstandere. 2) Hvordan kan det fastslås at de greske skrifter er pålitelige beretninger og inneholder historiske kjensgjerninger? Les og kommenter Lukas 3: 1, 2. Andre bøker i de greske skrifter er like nøyaktige i minste detalj. Be om å få sitatet av F.F. Bruce på side 67 opplest. Illustrer dette ved ganske kort å henvise til Apostlenes gjerninger 13: 7. Nevn hva slags menn det var som ble brukt til å nedskrive de greske skrifter. 3) Hvorfor er det så mange som forkaster denne beretningen, hvis det er så at den er pålitelig og inneholder historiske kjensgjerninger? Mange, blant annet en rekke prester, gjør det fordi den fordømmer deres levemåte. Noen mener at prisen for å godta den er for høy. Problemet består i at de har en urett hjertetilstand. Repeter hovedpunktene: 1) Vi har all grunn til å godta evangelieberetningene om Jesus. 2) Det finnes mange beviser for at de greske skrifter er pålitelige. 3) Grunnene til at mange forkaster Bibelen, bør få oss til å granske vår egen hjertetilstand. Avslutt med å komme inn på verdien av å undersøke de historiske kjensgjerninger i de greske skrifter. Siter Johannes 20: 31. Oppfordre tilhørerne til å lese de greske skrifter.

Kapittel 6: (12 min.) Kan framføres som et vanlig foredrag. Noen av dem som leser Bibelen, er villige til å godta det den sier om mennesker og begivenheter, men synes det er vanskelig å godta miraklene. Burde ikke si at de umulig kan ha funnet sted. Bruk sitatet på side 75. Understrek hvor stor makt Gud har, og gjengi innholdet av Romerne 1: 20. Illustrer dette med det Josva opplevde, og øksen som fløt på vannet. Svært mange mennesker forkaster læren om jomfrufødselen. Det er like mye mulig at Gud kunne få en jomfru til å føde, som at han kunne skape et levende menneske eller overføre liv. Vitenskapsmennene har fremdeles mye å lære. Bibelens mirakler inntraff i en bestemt hensikt. Vis forbindelsen mellom de helbredelsesmirakler Jesus utførte, og det som står i Åpenbaringen 21: 4, og vårt håp for framtiden. Det at vi ikke har sett Jesus utføre sine mirakler, gir oss ikke noen grunn til å tvile på at de er historiske kjensgjerninger. Bibelen inneholder de beste beviser for at miraklene har funnet sted. Det er rimelig å vente at miraklene gir oss et visst innblikk i hva Gud vil gjøre i framtiden. Gi et resymé av hele foredraget ved å gjennomgå de punktene som ble repetert i første og annen del, og si så at Bibelens mirakler ikke er i strid med sann vitenskap, og at de gir oss et sikkert håp for framtiden. Oppfordre alle til å studere Bibelens løfter regelmessig sammen med Jehovas vitner.

3. Er Bibelen selvmotsigende eller konsekvent?

Kan framføres av en eller to foredragsholdere. Ha en gruppe brødre og søstre på plattformen eller sittende i første stolrekke i salen og la disse framsette problemer som foredragsholderen eller foredragsholderne vil behandle.

Kapittel 7: (20 min.) Noen sier at de ikke tror på Bibelen fordi de mener at den ikke er helt igjennom harmonisk. Noen av dem som kommer med slike påstander, har kanskje ikke selv lest Bibelen. Gjentar bare det de har hørt andre si. Men av hensyn til dem som oppriktig tror at Bibelen er selvmotsigende, skal vi behandle noen slike problemer. Denne gruppen har forberedt seg til å framsette noen. 1) Parallelle beretninger i Matteus og Markus ser ut til å være i strid med hverandre med hensyn til hvem det var som ba Jesus om å få et spesielt privilegium. Be den som framsatte problemet, om å lese beretningen i Matteus 20: 20, 21 og Markus 10: 35—37. Ta med sitatet fra «The Encyclopædia Britannica» og Matteus 20: 24 når du forklarer dette. Vis at samme hendelse kan ses fra forskjellige synsvinkler. 2) To beretninger om en helbredelseshandling Jesus utførte, sier ikke det samme, hverken om hvor mange det var som ble helbredet, eller hvor dette fant sted. [Les eller gjengi innholdet av skriftstedene, alt etter hva tiden tillater. Dette vil en finne ut under innøvingen.] Ta med sitatet på side 85. Dette viser at tilsynelatende uoverensstemmelser kan bli ryddet av veien når en forstår skribentens synspunkt og har visse bakgrunnsopplysninger. 3) Hvor fikk Kain sin hustru fra? Var ikke Eva den eneste kvinnen på jorden? [Be den som har framsatt problemet, om å lese 1 Mosebok 5: 4.] Redegjør for dette spørsmålet. Påpek at sammenhengen løser problemet. Forklar at vi ved å ta sammenhengen i betraktning også vil kunne forstå ulikhetene i de to slektsregistrene til Jesus, som blir gjengitt av Matteus og Lukas. [Gå ikke i detaljer her.] Avslutt med å si at vi har fått det rette syn på tilsynelatende uoverensstemmelser ved å ta i betraktning 1) skribentenes forskjellige synspunkter, 2) bakgrunnsopplysningene og 3) sammenhengen. Det at det finnes slike tilsynelatende problemer, taler i virkeligheten til Bibelens fordel, for det viser at det ikke forekom noen hemmelig avtale mellom bibelskribentene. Det er ingen som har forsøkt å «fikse» en beretning.

Kapittel 8: (35 min.) Enkelte mener at mer alvorlige uoverensstemmelser i Bibelen har å gjøre med dens moralnormer, selv om Bibelen framholder de høyeste moralnormer og går lenger enn menneskelige lover. Vi skal nå se på noen typiske innvendinger, som denne gruppen skal komme med. 1) Hvordan kan en tro at Bibelen framholder Guds moralnormer, når den også forteller om at Noah drakk seg full, og om hvilke følger det fikk? Gjengi ganske kort innholdet av 1 Mosebok 9: 20—27 eller få en annen til å gjøre det. Forklar og legg vekt på Ordspråkene 20: 1. Forklar at Bibelens åpenhjertighet bør gjøre inntrykk på oss, og flett inn sitatet på side 92. Understrek at Guds tanker er høyere enn våre tanker, og gjengi innholdet av Esekiel 18: 29, 30, vers 30 fra NW. 2) Noen innvender at en Gud med høy moral aldri ville ha befalt at kana’anittene, deriblant mange små barn, skulle bli utryddet. Gjengi innholdet av 5 Mosebok 9: 5. Nevn kana’anittenes store ondskap, som er omtalt i 3 Mosebok 18, og som omfattet blodskam, sodomi og bestialitet. Les til slutt vers 27. Ta med det første avsnittet av sitatet på side 94. Guds handlinger viser at han ikke er snar til å ødelegge ufullkomne mennesker. Redegjør for hvorfor også barn ble utryddet, og les 5 Mosebok 30: 19, 20. Understrek punktene i det siste avsnittet på side 96 og det første på side 97. Vis at foreldre i vår tid kan lære noe av dette eksemplet. 3) Noen mener at Bibelen er inkonsekvent fordi Moseloven oppfordret til å gjøre gjengjeld ved å kreve «øye for øye», mens kristendommen legger vekt på det å tilgi. Moseloven oppfordret ikke folk til personlig å ta hevn, noe som framgår av Romerne 12: 19. De kristne må heller ikke ’hevne seg selv’. Jehova følger prinsippet om «liv for liv». Belys dette ved å gjengi innholdet av Romerne 5: 12 og 1 Timoteus 2: 5. Gud er den samme, selv om det han krever av menneskene, kan forandre seg etter hvert som hans hensikt blir gjennomført. De hebraiske skrifter taler mye om kriger, men peker også framover mot ’fredsfyrsten’. De kristne greske skrifter snakker mye om fred, men også om den kommende krig som skal gjøre slutt på all ondskap. Repeter hovedpunktene: 1) Bibelen inneholder beretninger om mennesker som handlet galt, som en advarsel for oss. 2) Vi må betrakte det Gud gjør, ut fra hans synspunkt, ikke fra ufullkomne menneskers synspunkt. Ufullkomne mennesker lar seg ofte lede bare av sine følelser. 3) Hans moralnormer er like høye som de alltid har vært. Avslutt med å påpeke at den måten vi reagerer på når vi leser Bibelen, viser hva som bor i vårt hjerte, og har betydning for våre muligheter for å oppnå evig liv. Må undersøke Bibelens moralnormer omhyggelig og lære av Bibelen. Kan være takknemlige for at Bibelen framholder de krav en må oppfylle for å behage Gud. Bruk Mika 6: 8 og gjengi innholdet av Josva 24: 15. Si til tilhørerne at når de leser Bibelen, bør de alltid ha klart for seg at den ikke er selvmotsigende, og at dens moralprinsipper er av stor betydning for vårt evige ve og vel.

4. Hvordan Bibelens profetier berører ditt liv.

Kan framføres av en eller to foredragsholdere. Godt innøvde demonstrasjoner er av stor betydning for at foredraget skal bli effektivt.

Kapittel 9: (35 min.) Innled med å lese Esaias 46: 10. Forklar at det her tales om Guds evne til å forutsi framtiden. Det blir ofte sagt at han gjorde det gjennom de hebraiske profeter, som var annerledes enn andre profeter i gammel tid. Bruk sitatet på side 103. Noen påstår at Bibelens profetier bare er forutsigelser som skarpsindige menn har kommet med, eller historie som blir framstilt som profetier. Ettersom Bibelens profetier berører vårt liv, bør vi være interessert i å undersøke om de er sannferdige og pålitelige. Bruk profetien om Jerusalems ødeleggelse som et eksempel. Henvis til Jeremias 25: 1, 2 og les versene 8—11. Forklar hvordan dette gikk i oppfyllelse, og les sitatet av W.F. Albright på side 105. Fortell om profetiene om Babylon og hvordan de gikk i oppfyllelse. Henvis til Herodotos, men ikke les sitatet. Nevn Xenophon. En enda mer bemerkelsesverdig profeti gjaldt Alexander den store. Les Daniel 8: 1, 8. Det er ikke tale om å fortolke eller forvrenge anvendelsen av dette skriftstedet. Bibelen gir selv forklaringen. Les Daniel 8: 20—22. Redegjør for oppfyllelsen. Nevn enda en gang den påstand at Bibelens profetier bare er historie som blir framstilt som profetier. Kritikere som hevder dette, kan ikke peke på noen logisk eller rimelig forklaring på hvorfor dette skulle ha blitt gjort. Det er snarere grunn til å trekke den slutning at prestene, som hadde deler av Bibelen — i sin varetekt, ikke gjorde noen forandringer. Enkelte bibelske profetier må ha virket helt usannsynlige, for eksempel profetien om at Babylon skulle ødelegges for bestandig. Bibelens profetier kommer ikke med knappe opplysninger. Noen er meget detaljerte, særlig de om Jesus. Det er nyttig å ha kjennskap til forskjellige opplysninger om Bibelens profetier når en skal vise andre at Bibelen virkelig er Guds Ord. Vi skal nå få demonstrert hvordan dette kan gjøres ved hjelp av boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?»: En bror og en søster foretar gjenbesøk hos et ungt ektepar. Broren påpeker hvor betydningsfull vår tid er fordi Bibelens profetier peker fram mot den. Mannen kommer med innvendinger; mener at det bare er et slumpetreff at «profetier» blir oppfylt. Broren viser forståelse for mannens syn. Henviser til profetiene i Daniel og gjennomgår det som står på sidene 108 og 109 i boken. Mannen innrømmer at profetien angående Alexander virkelig ble oppfylt. Lurer på om den ikke kan ha blitt skrevet etter at begivenhetene fant sted. Broren benytter punktene på sidene 109—111. Han understreker at noe av det som skjedde som en oppfyllelse av Bibelens profetier, var så utenkelig at ingen mennesker ville ha funnet på det. Leser Esaias 13: 19, 20. Viser ham sitatet av A. Parrot på side 112. Peker på tabellen på sidene 114, 115. Leser sitatet på side 114. Jesus forutsa Jerusalems ødeleggelse. Samtalen dør ut. Foredragsholderen fortsetter. Jesus var den største av alle profeter. Les Lukas 19: 41—44 og 21: 20—24 og understrek hovedpunktene. Forklar hvorfor dette ikke kan ha blitt skrevet etter Jerusalems ødeleggelse. Redegjør for oppfyllelsen og ta med sitatet nederst på side 119. Avslutt med å understreke at Bibelens profetier ikke bare gjelder fortiden, men også vår tid, ja, at de berører vårt liv.

Kapittel 10: (20 min.) [Husk at hovedhensikten med denne delen av foredraget ikke er å bevise at vi lever i de «siste dager», men at oppfylte profetier viser at Bibelen er Guds Ord.] Enkelte mennesker ønsker å se eksempler på at Bibelen berører dem personlig, før de vil tro at den er Guds Ord. Bibelen gjør det. Dens profetier blir oppfylt i vår generasjon. Henvis ganske kort til Matteus 24 og Lukas 21 og kom så med innvendingen i avsnitt 3 på side 121. Åpenbaringen viser at profetiene ville få en framtidig oppfyllelse. Les Åpenbaringen 6: 3, 4. Ta med sitatet om den første verdenskrig på side 123. Benytt de kjensgjerninger som er nevnt i det andre sitatet på side 124, men ikke les det. Bruk Matteus 24: 7 og få noen til å lese sitatet fra «Times» på side 125. Understrek at hensikten med at vi trekker fram slike ting, er at vi skal se om Bibelens profetier berører vårt liv, og om Bibelen er Guds Ord. Henvis til Åpenbaringen 6: 7, 8 og Lukas 21: 11 (LB), men ikke les skriftstedene. Bruk sitatet på side 126. Still de spørsmålene som står omtrent midt i det første avsnittet på side 127. Slå opp og les Lukas 21: 10, 11 og legg vekt på «jordskjelv». Kom ganske kort inn på statistikken over jordskjelv. Gå lett over sidene 129, 130. Noen sier at det bare er de forbedrede metoder for nyhetsformidling som gjør at lovløsheten virker verre nå enn før. Henled oppmerksomheten på uttalelsen av J.E. Hoover som er sitert på side 131. Folks innstilling til deres medmennesker har forandret seg. Disse opplysningene kan være meget nyttige når en skal prøve å overbevise andre om at Bibelen virkelig er Guds Ord. Introduser en kort demonstrasjon: En forkynner som arbeider fra hus til hus, treffer en beboer som mener at Jehovas vitner tar Bibelen altfor bokstavelig. Beboeren mener at Bibelen inneholder mange gode moralprinsipper, men at også andre religiøse bøker gjør det. Forkynneren forstår hva beboeren mener, men understreker at dette også har å gjøre med spørsmålet om hvorvidt Bibelen virkelig er Guds Ord. Andre religiøse bøker inneholder ikke profetier som går i oppfyllelse i vår levetid. Viser beboeren det som står på side 123, og leser Åpenbaringen 6: 2, 3. Henleder oppmerksomheten på sitatet om den første verdenskrig. Bruker Matteus 24: 7 på side 125 og det nederste sitatet på samme side. Kommer kanskje kort inn på opplysningene på side 126—128, men går ikke i detaljer. Drøfter med beboeren det som står under underoverskriften «Alt skulle skje innenfor denne generasjon». Sier at hvis disse profetiene virkelig blir oppfylt, støtter det det syn at Bibelen er Guds Ord. Sier at beboeren selv kan undersøke dette nærmere ved å lese boken. Foredragsholderen avslutter, foredraget med de opplysningene som står på side 134, og viser at det som ligger foran oss, gir oss god grunn til å løfte våre hoder.

5. Praktisk veiledning som Gud har gitt menneskene.

Én foredragsholder. Husk å innøve demonstrasjonene på forhånd.

Kapittel 11: (30 min.) Før eller under foredraget skriver foredragsholderen på en tavle de fem underoverskriftene på sidene 136—144, som utgjør hovedpunktene i første halvdel av foredraget. Mange mener at Bibelen er gammeldags, at den ble skrevet for mange år siden og ikke lenger har noen verdi. Men hvis Bibelen virkelig er Guds Ord, skulle den, i samsvar med det som står i Salme 119: 105, inneholde praktisk veiledning for vår tid. Dette er tilfelle på minst fem områder. 1) Benytt 2 Tessalonikerne 3: 10—12. Vis hvordan Bibelen inneholder gagnlig veiledning med hensyn til spill om penger, røyking og drukkenskap. Gjengi innholdet av Ordspråkene 23: 29, 30. Bibelen løser ikke alle økonomiske problemer som en nå har, men gir veiledning som virkelig er til stor hjelp. 2) Les Ordspråkene 14: 30 fra boken og henled oppmerksomheten på sitatet på side 138. Gjengi innholdet av Efeserne 4: 31, 32. Bibelen gjør en i stand til å foreta en forandring, i og med at den tilveiebringer sunn åndelig føde. Gjengi hovedtanken i Ordspråkene 7: 5, 22—27 og innholdet av det første sitatet på side 139. Sørg for å behandle både den mentale og den fysiske helse. 3) Les det sitatet som begynner nederst på side 139. Gjengi hovedtanken i Ordspråkene 5: 3—11, 18, men ikke les disse versene. Les Hebreerne 13: 4. 4) Kom bare ganske kort inn på denne delen (et lykkelig familieliv). 5) Ta med Ordspråkene 16: 32 og stoffet i det avsnittet hvor dette skriftstedet er sitert. Bruk ikke avsnittene 3 og 4 på side 145. Benytt punktene i avsnitt 2 på side 146. Introduser demonstrasjonen: En bror besøker et ektepar. Hustruen studerer, men mannen er ikke interessert. Han sier at han ikke har noe å innvende mot at hustruen studerer, men synes at dette er noe for kvinner. Broren er enig i at det er en vanlig oppfatning. Nevner at mange menn synes at Bibelen er upraktisk i vår tid. Forteller at han selv har funnet fem interessante punkter angående dette i boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?» Han nevner ganske raskt punktene 1, 2 og 3. understreker punkt 4 og bruker sitatet på side 142 og Efeserne 5: 28—33. Forklarer mannen at Bibelens veiledning er praktisk for hele familien, slik det framgår av det siste avsnittet på side 143, som fortsetter på side 144. Nevner punkt 5 og behandler avsnittene 3 og 4 på side 145. Mannen virker litt mer interessert. Broren bruker det første sitatet på side 148 og tar så fram boken «Den sannhet som fører til evig liv» og begynner å snakke om kapittel 20. Foredragsholderen gir et resymé. Det finnes levende beviser for at Bibelen er praktisk. Bruk sitatet på side 147 fra det italienske bladet. Oppfordre tilhørerne til å anvende Bibelen i sitt liv. Når en gjør det, viser en at Bibelen virkelig er Guds Ord. Avslutt denne delen ved hjelp av 1 Tessalonikerne 2: 13 og legg vekt på det som er kursivert i boken.

Kapittel 12: (25 min.) Vi har nå i flere uker gjennomgått opplysninger som beviser at Bibelen er Guds Ord. Det gjenstår da å spørre: Hvordan ble Bibelen inspirert? Hvordan har vi fått den? Siter 2 Timoteus 3: 16 (NW). Slå opp 2 Samuel 23: 2. Nevn på hvilke forskjellige måter bibelskribentene mottok Guds Ord. Bruk ikke avsnitt 2 på side 152 eller avsnitt 1 på side 153. Nevn Bibelens harmoni og hvordan dette viser at den må være inspirert. Vis hvordan de hebraiske og greske skrifter er inndelt. Begge deler er nødvendige. Vis ved hjelp av 5 Mosebok 17: 18 at det ikke er galt å ta avskrifter av Bibelen. Bruk ikke avsnittene 3 og 4 på side 156. Moderne utgaver av Bibelen er temmelig pålitelige. Henled oppmerksomheten på sitatet på side 157 og det andre sitatet på side 158. Nyere oversettelser kan ha visse forbedringer. Bruk 1 Johannes 5: 7, 8. Introduser en ung bror, som vil demonstrere hvordan en kan bruke slike opplysninger når en snakker med andre om Bibelen. Han taler til klassen på skolen. Han kommer opp på plattformen og forklarer betydningen av ordet «bibel». Han spør om vi kan stole på vår bibel. Han kommer ganske kort inn på at Bibelen er inspirert, og behandler avsnitt 2 på side 152 og avsnitt 1 på side 153. Spør om vår bibel er i samsvar med den opprinnelige. Gjennomgår avsnittene 3 og 4 på side 156. Avslutter med å sitere Matteus 11: 25, 26 og leser Ordspråkene 1: 1—4. Forklarer at han hentet stoffet fra boken «Er Bibelen virkelig Guds Ord?», i tilfelle noen av de andre elevene er interessert i hvilken kilde han har benyttet. Foredragsholderen fortsetter og understreker betydningen av å være ydmyk når en ønsker å forstå Guds Ord. Gi et sammendrag av Matteus 18: 1—4. Bruk den samme avslutning som den som er brukt på side 161.

6. Hva velger du — kirkesamfunnene eller Bibelen?

Bør behandles av en dyktig foredragsholder. Sitatene kan bli lest av noen av tilhørerne eller av en gruppe som sitter på plattformen eller i første stolrekke.

Kapittel 13: (35 min.) Det er en vanlig oppfatning at kristenheten representerer Bibelen. På grunn av den handlemåte nasjonene i kristenheten har fulgt, kan en spørre om det virkelig er tilfelle. Bibelen blir i virkeligheten ikke særlig lest i kristenheten. Bruk sitatene om protestantene og katolikkene på side 164. Det hender ofte at de religiøse ledere selv ikke tror på Bibelen. De framstiller Gud som en Gud som forholder seg taus. Har bidratt til at mange tror at «Gud er død». Kristenhetens ledere holder ikke Bibelens moral i hevd. Les 1 Korintierne 6: 9, 10. Vis motsetningen mellom dette og det syn religiøse ledere har gitt uttrykk for. Velg ut forskjellige sitater på sidene 167—169. Noen mener kanskje at dette er ytterliggående synspunkter som ikke representerer det syn de fleste prester har. Prinsippet i Matteus 7: 18 viser at kirkesamfunn som bærer slike frukter, ikke kan være av Gud. Bruk sitatet på side 170 og gjengi innholdet av Jesu ord i Matteus 15: 1—9 og 23: 27, 28. En kan da spørre om hvilket motiv de religiøse ledere har. Prestene forkynner ofte det som de vet at deres tilhørere liker å høre, og mange betrakter prestegjerningen simpelthen som et vanlig arbeid. De kristne Ordets tjenere som forkynte om Jesus i det første århundre, var oppriktige og var ikke lik mange prester i kristenheten. Hva skyldes det at det har skjedd en slik forandring? Kom ganske kort inn på lignelsen om ugresset og hveten. Les Apostlenes gjerninger 20: 29, 30 og det første sitatet på side 173. Nevn korstogene og gjengi innholdet av 2 Korintierne 10: 3, 4. Framhev hovedpunktet i 1 Korintierne 1: 10—13 når du behandler protestantismen. Avrund denne delen med sitatet på side 177 og bruk Titus 1: 16. Repeter, kanskje ved å skrive opp hovedpunktene på en tavle. 1) Kristenheten i det store og hele bruker ikke Bibelen og tror ikke på den. 2) Kristenhetens presteskap tror ikke på Bibelens moral og underviser følgelig ikke i den. 3) Kristenheten representerer det forutsagte frafallet. Det er tydelig at kristenhetens kirkesamfunn ikke representerer Bibelen. Deres framtid vil være i samsvar med det som står i Galaterne 6: 7. Forstandige enkeltpersoner som ønsker å følge Bibelen, bør gå ut fra kristenheten.

Kapittel 14: (20 min.) I løpet av den senere tid har vi hatt seks bibelske foredrag som har fastslått følgende: Bibelens beretningen om skapelsen og vannflommen er sanne. Bibelens beretning er historisk korrekt. Bibelen er en konsekvent og harmonisk bok. Dens profetier gjelder vårt liv. Dens veiledning er praktisk og en tydeligvis tilveiebrakt av Gud. Kirkesamfunnene hverken representerer eller forsvarer Bibelen. Konklusjonen må være at Bibelen virkelig en Guds Ord. Men vi må selv avgjøre om vi vil la den være vår veileder og oppnå en lykkelig framtid. Han som har tilveiebrakt Bibelen, er også i stand til å løse problemene på jorden. Han har lovt at hele jorden skal få et nytt styre. Dette styre er det Riket som Bibelen taler om. Bruk uttalelsen av Toynbee på side 180. Dette en rimelig, ettersom denne regjerings overhode vil være Guds Sønn, som har den nødvendige makt og myndighet. Gjengi innholdet av Daniel 7: 13, 14. Det onde skal bli fjernet. Les Ordspråkene 2: 21, 22. Det vil bli slutt på all krig, noe som vil føre til store velsignelser for menneskeheten. Bruk sitatet øverst på side 182 og gjengi innholdet av Esaias 2: 4. Beskriv andre velsignelser, som er nevnt i avsnitt 6 på side 182. Paradiset vil bli gjenopprettet på jorden. Menneskene vil i all evighet kunne glede seg over å leve under fullkomne forhold. Gi en vakker beskrivelse av de forhold som vil komme til å råde. Til og med de døde vil få gagn av dette. Siter Johannes 5: 28, 29. Vi kan ikke ha den innstilling at vi skal vente og se. Vi må treffe vår avgjørelse nå. Få alle til å slå opp og lese 5 Mosebok 30: 19. Det er viktig å øke sin bibelkunnskap. Si at de er hjertelig velkommen til å komme sammen med Jehovas vitner. Tilby et gratis, seks måneders studium i boken «Den sannhet som fører til evig liv». Oppfordre dem til å tro på Bibelen og handle i samsvar med den. Avslutt med å lese Ordspråkene 3: 1—5.