Vokt hjorden

¹ En ting Jehovas vitner kan gi sine brødre som ofte vil være til større hjelp for dem enn noe annet, er oppmuntring. Til og med brødre som oppnår utmerkede resultater i alle trekk ved det kristne liv, trenger oppmuntring. Alle liker å bli forsikret om at det de gjør, er gagnlig, og at det blir satt pris på.

² I sin store visdom har Jehova sørget for at den nødvendige oppmuntring blir gitt gjennom de hyrder som er utnevnt til å dra omsorg for hans hjord. Apostelen Paulus påbød hyrden Timoteus å ’legge vinn på formaningen’. (1 Tim. 4: 13) Det greske ordet som her er oversatt med ’formaning’, er pa·raʹkle·sis som er beslektet med ordet «paraklet» eller «talsmann», som blir brukt i de greske skrifter om den hellige ånd. Det kan også oversettes med ordet «oppmuntring». Tjenerne har derfor alltid i tankene å gi den åndelige hjelp som er nødvendig, og ikke bare holde en tale som har til hensikt å sette fart i forkynneren og få ham til å forbedre sitt gjennomsnitt i felttjenesten. Det blir lagt vekt på å bygge opp åndeligheten ved å oppmuntre og hjelpe forkynnerne til å lese Bibelen regelmessig sammen med Vakttårnet og Våkn opp! og andre av Selskapets publikasjoner. Når hver enkelt får åndelig hjelp etter sitt behov, vil det ikke bli noe problem å få forkynnerne til å støtte opp om møtene og felttjenesten, slik det framgår av det som sies i 2 Peter 1: 8.

³ Hvorfor har vi alle så stort behov for oppmuntring? Fordi vi alle har våre problemer og prøver. Når en tjener hilser på en bror i Rikets sal og spør ham om hvordan det står til, får han som oftest til svar: «Takk, bare bra.» Og det kan hende at broren har det bra. Men han kan også ha problemer og trenge oppmuntring. Han kan stå overfor små eller store problemer hver dag i forbindelse med sitt verdslige arbeid. Det kan hende at han blir mismodig på grunn av sine slektninger og bekjente. Det kan også være at han mangler glede fordi han ikke oppnår resultater i felttjenesten. Det er imidlertid ikke sikkert at han noen gang beklager seg eller sier noe om dette.

⁴ Andre synes kanskje at de gjør det ganske bra, mens de i virkeligheten står i fare for å bli opslukt av en materialistisk levemåte. Eller en er kanskje i ferd med å tillegge seg den vane at en klager over alt mulig. Noen kan befinne seg på grensen til løsaktig oppførsel. De som kjenner en slik person godt, ser kanskje den faren som truer, selv om vedkommende selv ikke er fullt oppmerksom på den. — Gal. 6: 1.

⁵ Alt dette gjør at det er svært viktig at spesielt menighetstjeneren og bokstudietjenerne besøker alle brødrene, både de sterkeste og de nyeste. Det er sant at vi kan gi mye oppmuntring når vi snakker med våre brødre i Rikets sal eller går på feltet sammen med dem. Det er imidlertid ofte mye som vanskelig kan utrettes i løpet av den begrensede tid en har til rådighet ved slike anledninger.

⁶ Disse tjenerne må alltid ha klart for seg at det er deres gudgitte ansvar å vokte hjorden. De må gjøre det selv om det skal skje på bekostning av tid som de kunne ha brukt i felttjenesten. Men når de gjør sin plikt, kan de vente å oppnå Jehovas velsignelse. De brødrene som blir oppmuntret på denne måten, vil bli tilskyndt av Guds ånd til å bruke mange flere timer i forkynnelsen av det gode budskap, og det vil være gledefylte, effektive timer.

⁷ Slike besøk blir ikke foretatt bare for å få brødrene til å øke sin felttjeneste. Det bør være vennlige besøk, og tjenerne bør vise ekte interesse for brødrenes ve og vel. Hensikten er at tjenerne og brødrene skal bli bedre kjent med hverandre, og at tjenerne skal lære å sette større pris på brødrene og det de gjør, og å forstå hvilke problemer de møter. Når det så blir nødvendig med hjelp og oppmuntring, kan tjeneren gi det fordi han virkelig forstår hva som trengs. Når brødrene blir åndelig oppbygd, vil de på alle måter bli bedre representanter for den sanne tilbedelse, enten de er hjemme eller ute, når de deler det gode budskap med andre, ja, kort sagt i enhver situasjon.

⁸ Tjenerne vil dessuten bli spart for mange problemer som ellers kunne oppstå. Hele menighetens åndelige atmosfære og sunnhet vil bli mye bedre. Og tjenerne vil selv ha stort gagn av den utveksling av oppmuntringer som finner sted. — Rom. 1: 12, NW.