Vær godt forberedt

¹ Jehova har stor kjærlighet til menneskene. «Han [vil ikke] at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Ja, Gud bryr seg virkelig om menneskene, og det gjør vi også, for vi tjener Gud og etterligner hans kjærlighet. Vi ønsker at andre skal få lære Jehova å kjenne og bli fylt av kjærlighet til ham, slik som vi er blitt. Men Satan har forblindet de vantros sinn, og derfor må vi imøtegå innvendinger og overvinne fordommer.

² Apostelen Paulus ga de kristne det råd at de bør være «rede til all god gjerning». (Tit. 3: 1) De bør være forberedt ved å ha den rette sinnsinnstilling og hjertetilstand, slik at de er villige til å dele med andre. Og når de vet hvilken god gjerning de må gjøre, at de for eksempel må forkynne det gode budskap for andre, er det bare rimelig at de forbereder seg ytterligere. De vil derfor ikke bare være villige til å kunngjøre sannheten for andre, men de vil også være i stand til å forklare den på en tydelig måte, imøtegå innvendinger og overvinne fordommer, slik at de kan få folk til å høre på seg.

³ På hvilke måter kan vi forberede oss? Vi vil naturligvis forberede oss ved å foreta personlig studium av Bibelen, overvære møtene i Rikets sal og holde elevtaler. Men er det andre forberedelser som vil være av stor praktisk verdi? Ja, vi kan snakke med andre brødre og søstre og spørre om de har noen forslag, og vi kan sammen med dem øve oss på å imøtegå innvendinger og besvare spørsmål som vi får i tjenesten på feltet.

⁴ Du vil få en ypperlig anledning til å forberede deg på denne måten når de du studerer Bibelen med, har kommet så langt at de ønsker å ta del i felttjenesten sammen med deg. Hvorfor ikke sette av litt tid etter det ukentlige studium du leder med dem, og la dem øve seg på det de skal si i tjenesten? Sørg for at presentasjonene er enkle og pass på å rose dem. De vil gradvis gjøre framskritt, og det at dere øver dere sammen, vil bidra til at de gjør det.

⁵ Et annet tidspunkt da vi kan forberede oss, er når vi kjører sammen med andre i en bil til distriktet. Vi kan nevne innvendinger som er vanlige i det distriktet vi skal til, og spørre de andre om hva de pleier å si for å imøtegå dem. Et annet sted hvor en kan drøfte feltpunkter, er på frammøtestedene. Når vi så går ut i distriktet, vil vi ha forslagene i frisk erindring. Og hva med familiekretsen? På et passende tidspunkt, for eksempel etter familiestudiet, kan familiemedlemmene etter tur spille rollen som beboer og komme med innvendinger. De andre kan så komme med forslag for hvordan en kan imøtegå dem.

⁶ Når vi øver oss sammen med andre på denne måten, bør vi huske at det er flere måter å mestre en situasjon eller imøtegå en innvending på. Det som én finner å være effektivt, er kanskje ikke effektivt i en annens tilfelle. Vi hjelper hverandre når vi utveksler idéer som hver enkelt kan bruke i den type presentasjoner som han synes passer best for ham.

⁷ Akkurat som forberedelse vil hjelpe en til å bli dyktigere på ethvert annet område, vil forberedelse uten tvil hjelpe oss til å bli dyktigere til å forkynne og undervise. Det finnes naturligvis ingen erstatning for den erfaring en får når en snakker med folk i tjenesten på feltet. Da får en den beste øvelse, men vi vil også ha utbytte av å øve oss på forhånd.