Spørrespalten

● Er det å anbefale at forsamlingen applauderer etter hver del av programmet på tjenesteskolen eller tjenestemøtet?

Jehovas vitner har sann verdsettelse av det som kommer fram på møtene. Det er en god ting at de ønsker å gi uttrykk for sin verdsettelse av de anstrengelser deres brødre har gjort seg, og av det som kommer fram på møtet. Noen steder i verden kan forsamlingen gi uttrykk for slik verdsettelse ved å klappe. Men applausen bør være spontan og et uttrykk for sann verdsettelse. Applaus er vanligvis et uttrykk for verdsettelse av noe utenom det vanlige. Ved store stevner, områdestevner innbefattet, hvor det er lagt opp et spesielt program, og hvor brødre har brukt mye tid og forberedt seg ekstra godt til sine poster, opplever vi derfor at forsamlingen av og til applauderer også under et foredrag og ikke bare når det er slutt.

Men bør det være på samme måten i våre Rikets saler? Vi kan naturligvis ikke si at det er galt å gi uttrykk for ekte verdsettelse ved spontan applaus under våre møter der. Men det er ikke vanlig at vi klapper etter de forskjellige oppdrag på tjenesteskolen og tjenestemøtet, og en grunn til det er at applausen lett kan bli vanemessig og dermed miste sin virkelige betydning.

Det er imidlertid noe vi alle kan gjøre i Rikets sal for å vise sann verdsettelse av de anstrengelser den som taler, har gjort seg, og det er å følge oppmerksomt med, se på den som står på plattformen, og med vårt ansiktsuttrykk vise at vi oppfatter det han sier, og setter pris på det. Ofte har vi også anledning til å snakke med de brødre som har oppdrag, på tomannshånd etter møtet, og da kan vi fortelle dem at vi likte posten deres.