Spørrespalten

● Bør de som bruker tobakk, og de som er avhengig av narkotika, eller de som tar en «erstatning» for narkotika (for eksempel metadon), få lov til å ta del i felttjenesten sammen med oss?

Akkurat som i det første århundre kommer i vår tid alle slags mennesker til kunnskap om sannheten og foretar drastiske forandringer i sitt liv. Dette gjør de på grunn av kjærlighet til Jehova og for å kunne bli døpte medlemmer av den kristne menighet. (1 Kor. 6: 9—11; Kol. 3: 9) For å hjelpe disse menneskene til å foreta de nødvendige forandringer oppmuntrer vi dem til å overvære møtene i Rikets sal og også menighetsbokstudiet. Vi oppfordrer dem dessuten til å fortelle sine venner og slektninger om de gode ting de lærer. Men bør vi la dem som ennå ikke har lagt av sine urette vaner, få ta del i det arbeid som består i å forkynne offentlig og gjøre disipler, sammen med oss?

Det som står i Vakttårnet for 1. oktober 1973, sidene 447—453, må betraktes som et tillegg til det som står i boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler, sidene 123—125, under overskriften «Hvem kan ta del i det arbeid som består i å forkynne om Riket og undervise?» Forholdene varierer i de enkelte tilfelle, men når noen ikke helt har klart å kvitte seg med sin last, vil den avgjørende faktor alltid være hvorvidt det at de tar del i felttjenesten sammen med oss, vil være årsak til at noen tar anstøt. I noen tilfelle vil kanskje det at de er med oss på et hjemmebibelstudium eller et gjenbesøk, ikke skape noen problemer, men når det gjelder arbeidet fra dør til dør, kan det være nødvendig å utvise større forsiktighet for å unngå å etterlate et galt inntrykk.

Men vi vil naturligvis ikke oppmuntre en slik person til å gå fra hus til hus på egen hånd eller å opptre som et av Jehovas vitner ved dørene. Menigheten vil heller ikke ta imot en felttjenesterapport fra en slik person.