Hvem blir avhengige, og hvorfor?
MENS du kjører på motorveien, hører du en ulyd fra motoren. Hva gjør du da? Vil du åpne panseret og sjekke hva som er i veien? Eller vil du bare skru radioen høyere på for at lyden fra motoren skal drukne i lyden fra radioen?
Du synes kanskje at svaret sier seg selv. Men de som er avhengige av rusmidler eller bestemte aktiviteter, velger feil hele tiden — ikke når det gjelder bilen, men når det gjelder livet. Mange prøver å drukne sine personlige problemer ved hjelp av narkotika, alkohol eller til og med mat istedenfor å se dem i øynene og prøve å løse dem.
Hvordan kan en vite om en er avhengig? En lege beskriver det på denne måten: «Stort sett kan en si at bruken av et narkotikum eller en bestemt aktivitet er avhengighet hvis det forårsaker problemer i livet og en likevel fortsetter med det.»
Når en er blitt avhengig, er det som regel et alvorlig problem under panseret, for å si det slik, som trenger å granskes, før en kan få bukt med sin avhengighet.
Narkotika og alkohol
Hva er det som får en person til å bli avhengig av narkotika og alkohol? Gruppepress og nysgjerrighet spiller ofte en vesentlig rolle, særlig for ungdommer. I mange tilfelle er årsaken dårlig omgang, det at en er sammen med andre som misbruker alkohol og narkotika. (1. Korinter 15: 33) Dette kan være forklaringen på at en amerikansk undersøkelse viste at 41 prosent av elevene i avgangsklassen på high school går på rangel annenhver uke.
Men det er forskjell på misbruk og avhengighet. Mange som misbruker rusmidler, er ikke avhengige.a De klarer å stoppe misbruket uten å føle trang til å begynne igjen. Men de som er avhengige, klarer ikke å slutte. Og den følelsen av velbefinnende som misbruket en gang har gitt dem, blir nå overskygget av kvaler. Boken Addictions forklarer: «Den klassiske vei for dem som er avhengige, er at de et eller annet sted underveis begynner å hate seg selv, og de blir forferdelig plaget av at avhengigheten har fått kontroll over dem.»
Mange som er avhengige av alkohol eller narkotika, bruker rusmidlet i et forsøk på å flykte fra en følelsesmessig krise. Slike kriser er altfor vanlige i dag. Det bør egentlig ikke overraske oss, for Bibelen sier at den tiden vi lever i, er «de siste dager» for denne tingenes ordning, da det skulle ’være kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Bibelen har forutsagt at menneskene skulle være «pengekjære», «hovmodige», «illojale», «voldsomme», «forrædere» og «oppblåst av stolthet». (2. Timoteus 3: 1—4) Disse trekkene har skapt et miljø som gir grobunn for avhengighet.
En som heter Susan, kom i en følelsesmessig krise som følge av at hun var blitt mishandlet tidligere. Derfor begynte hun med kokain. «Det gav meg en falsk følelse av å ha kontroll og gav meg selvaktelse,» sier hun. «Det gav meg en følelse av makt som jeg ikke følte til daglig.»
En undersøkelse som omfattet unge menn som var avhengige av rusmidler, viste at over en tredjedel av dem var blitt fysisk mishandlet. En annen undersøkelse omfattet 178 alkoholiserte kvinner og viste at 88 prosent av dem var blitt alvorlig mishandlet på en eller annen måte. Bibelen sier i Forkynneren 7: 7 (NW): «Undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst.» En som blir påført følelsesmessige skader som følge av vonde opplevelser, kan senere komme til å ty til narkotika eller alkohol for å få lindring.
Men det er ikke bare narkotika og alkohol en kan bli slave av.
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser (som noen eksperter ser på som en form for avhengighet) er noen ganger en følge av at en prøver å få tankene bort fra ubehagelige følelser. Noen bruker for eksempel overvekt som syndebukk for personlige skuffelser. «Noen ganger tror jeg at jeg holder meg tykk fordi jeg da kan legge skylden for alt som er galt i livet mitt, på det,» sier Jennie. «Da kan jeg alltid skylde på vekten hvis noen ikke liker meg.»
Andre forsøker gjennom sine spisevaner å oppnå følelsen av at de har en viss kontroll.b Kanskje kostholdet er det eneste området i livet hvor de føler at de har noe de skulle ha sagt. Mange som har en spiseforstyrrelse, tror at det er noe galt med dem. For å bygge opp selvfølelsen prøver de å undertrykke kroppens behov for mat. En kvinne sa: «Du gjør kroppen din til ditt eget rike hvor du er tyrannen, den absolutte diktator.»
De uttalelsene som er sitert ovenfor, er på ingen måte ment som en fullstendig forklaring på det at noen blir avhengige av narkotika eller alkohol eller spesielle spisevaner. Det kan være en rekke faktorer inne i bildet. Noen eksperter mener at det kanskje også kan være tale om at en genetisk faktor gjør noen mer disponert for å bli avhengige enn andre. «Det vi ser, er et samspill mellom personlighet, miljø, biologi og sosial akseptabilitet,» sier Jack Henningfield ved det amerikanske institutt for narkotikamisbruk. «Vi ønsker ikke å la oss bedra ved å se på bare én faktor.»
Uansett hva som er årsaken til avhengigheten, er en ikke dømt til å mislykkes, verken fysisk eller følelsesmessig. Det er hjelp å få.
[Fotnoter]
a Misbruk av alkohol eller narkotika gjør selvfølgelig en person uren, enten det fører til avhengighet eller ikke, og er noe de kristne må sky. — 2. Korinter 7: 1.
b Ytterligere opplysninger angående spiseforstyrrelser er å finne i Våkn opp! for 22. desember 1990 og 22. februar 1992.
[Ramme på side 5]
Avhengighet verden over
◼ En undersøkelse i Mexico viste at hver åttende person mellom 14 og 65 år er alkoholiker.
◼ Sosialarbeideren Sarita Broden melder om en rask økning i antall tilfelle av spiseforstyrrelser i Japan. Hun sier: «Mellom 1940 og 1965 var det en jevn økning i antall tilfelle av spiseforstyrrelser, og mellom 1965 og 1981 gjorde så økningen et hopp både hos innlagte pasienter og dagpasienter. Men siden 1981 har økningen vært dramatisk når det gjelder anorexia og bulimi.»
◼ I Kina ser det ut til at antall heroinmisbrukere øker raskt. Dr. Li Jianhua, som arbeider ved Kunming forskningssenter for narkotikamisbruk, sier: «Heroinbruken har spredt seg fra grenseområdet til innlandet, fra landsbygda til byene og til yngre og yngre mennesker.»
◼ I Zürich i Sveits eksperimenterte man med et åpent narkotikamarked, men det endte i skuffelse. «Vi trodde vi skulle oppspore langerne, men vi mislyktes,» sier dr. Albert Weittstein og beklager at det de gjorde, var å trekke til seg langere og brukere langveisfra.