Tjenestemøter som passer for menigheten

¹ «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor,» blir det lovt i Esaias 54: 13. Tjenestemøtet er en av de foranstaltninger hvor slik undervisning blir gitt. Alle i menigheten kan bidra til at det blir et glederikt og gagnlig møte.

² Nesten alle tjenestemøter blir tilrettelagt i samsvar med den tidsinndeling og det stoff som blir foreskrevet i Rikets tjeneste. Fra tid til annen hender det imidlertid at opplysningene får sin anvendelse på forskjellige måter i forskjellige menigheter, og de eldste og menighetstjenere som holder fram opplysningene, bør derfor framføre dem på en elastisk måte. Artikkelen «Et distrikt som utgjør en utfordring», som sto i Rikets tjeneste for juli 1973, gjaldt for eksempel først og fremst større byer. Brødre i mindre byer og landdistrikter trengte således ikke å bruke så mye tid til å gjennomgå artikkelen når de skulle anvende disse forslagene i sitt lokale distrikt.

³ Når opplysningene i en artikkel i Rikets tjeneste direkte gjelder menigheten, bør den broren som har ansvaret for posten, forberede seg godt, slik at han kan hjelpe forsamlingen til fullt ut å forstå hvordan opplysningene kan anvendes i menigheten. I noen tilfelle ser det ut til at den som har fått oppgaven, tror at alle i menigheten har lest artikkelen og fullt ut er kjent med den, og han foretar så ytterligere undersøkelser for å kunne framføre sitt eget «friske» stoff og ikke et «oppkok» av det som står i Rikets tjeneste. Dette blir noen ganger gjort i form av en langtrukket innledning. Det vil imidlertid være mer gagnlig at han bruker denne tiden til å behandle selve artikkelen og hjelpe menigheten til å forstå hvordan opplysningene kan anvendes.

⁴ Noen har spurt om hvordan en best kan lede de drøftelsene av bibelske emner som av og til står under «Tjenestemøtene våre». De har følt at de har for mye stoff, og har i noen tilfelle bare kommet gjennom halvparten av det tildelte stoff. I posten «Hvor godt kjent er du med organisasjonen?» i Rikets tjeneste for september var det for eksempel 15 henvisninger til Bibelen i tillegg til henvisninger til forskjellige publikasjoner. Ordstyreren burde virkelig i et slikt tilfelle sørge for at det ble en likevektig drøftelse av hele emnet. Det er ikke meningen at alle skriftstedene skal slås opp og leses under drøftelsen. Det samme gjelder de henvisninger som finnes til litteraturen. De er tatt med for at forkynnerne kan slå dem opp hjemme når de forbereder seg til møtet, og så ta med disse tankene under drøftelsen, kanskje bare kort gjengi dem. På den måten vil en vanligvis få tid til å drøfte hvert spørsmål og lese viktige skriftsteder som er blitt valgt ut på forhånd. Drøftelsen vil derved bli fremadskridende, og menigheten vil ha gagn av den fordi alle punktene blir tilstrekkelig behandlet.

⁵ Det er også blitt reist spørsmål om hvordan den broren som har de avsluttende bemerkninger på tjenestemøtet, kan avrunde møtet når bare ti minutter er satt av til både «Avsluttende bemerkninger» og «Brevet fra avdelingskontoret», slik det ble gjort under tjenestemøtet i uken fra 16. september. Han må finne ut hvordan han skal fordele tiden, men i dette tilfellet ville det sannsynligvis være best bare ganske kort å trekke fram noen få, utvalgte punkter fra «Brevet fra avdelingskontoret». Han har ansvaret for at tjenestemøtet slutter i rett tid.

⁶ Hvem bør velges ut til å framføre de forskjellige bibelske presentasjoner og framholde litteraturtilbud eller til på annen måte å vise hvordan det gode budskap kan bli presentert? Det bør vanligvis være de mer dyktige og erfarne forkynnere som blir bedt om å gjøre det. Ordstyreren for posten bør dessuten instruere dem og innøve presentasjonene med dem. Det er vanligvis ikke så bra at nye og uerfarne forkynnere viser hvordan arbeidet kan utføres, bare fordi vi ønsker at de skal få anledning til å komme opp på plattformen, selv om noen av dem kan få i oppdrag å være beboeren. De har anledning til å få erfaring ved å komme med kommentarer på møtene, holde elevtaler på tjenesteskolen og ta del i felttjenesten.

⁷ Hvis tjenestemøtene fra tid til annen ikke er så interessante og lærerike som de burde være, vil det være fint om den presiderende tilsynsmannen og også eldsterådet tenker over saken for å se om noen av de ovennevnte forslag kan være til hjelp. Både de som sitter i salen, og de som har poster på programmet, kan ved å tenke over tingene på forhånd og forberede seg bidra til at tjenestemøtene blir oppbyggende og gledebringende.