Bruk publikasjonene på en forstandig måte
1 Ingen av oss ønsker å bli beskyldt for å sløse. Jesus sa at den husholderen som ødslet bort sin herres gods, var ’urettferdig’. (Luk. 16: 1, 2, 8) Da Jesus hadde delt ut brød og fisker som Jehova hadde tilveiebrakt, sa han til disiplene: «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, for at ikke noe skal spilles!» Har vi den samme innstilling til de foranstaltninger Jehova treffer til gagn for oss? — Joh. 6: 12.
2 De publikasjonene som vi får fra Jehova, blir ikke tilveiebrakt i store antall på mirakuløst vis. De er et resultat av hardt arbeid som blir utført av brødre ved Selskapets avdelingskontorer og trykkerier, og som følge av bidrag fra brødre over hele jorden. Og trass i at trykkeriene i Brooklyn og på Selskapets farm produserte 45 718 920 bøker, 13 874 957 brosjyrer og 268 509 382 blad i løpet av siste tjenesteår, er det blitt nødvendig å utvide nattskiftet og kjøpe flere maskiner for å holde tritt med den stadig stigende etterspørselen etter litteratur. Selskapet er glad for å kunne gjøre det.
3 Men forskjellige rapporter tyder på at mange av disse publikasjonene ikke blir brukt på en forstandig måte. Ofte blir bøker, sangbøker og blad liggende igjen i Rikets sal og på stevnestedene uten at noen kommer og spør etter dem, eller de blir kastet, trass i at de fremdeles er pene. Det fortelles også at mange blad blir bestilt for bare å bli kastet en tid etter at datoen på bladet er passert. Hva kan vi gjøre for at disse foranstaltningene fra vår himmelske Far skal bli brukt på en forstandig måte?
4 Da Bibelen ble nedskrevet, ble skriftene skrevet av for hånd på ruller som ble betraktet som svært verdifulle. Paulus skrev til Timoteus: «Når du kommer, ta da med deg den kappen jeg lot bli igjen i Troas hos Karpus, og bøkene, særlig pergamentrullene!» (2 Tim. 4: 13, UO) Paulus var forsiktig med kappen sin og lot den være igjen hos brødre som han stolte på, og han var likeledes forsiktig med disse rullene og overlot til Timoteus å sørge for at de ble overbrakt på en forsvarlig måte. Foreldre som har en lignende verdsettelse av Guds Ord i vår tid, vil ikke la barna sine rable i eller på annen måte ødelegge kristne publikasjoner, like lite som de vil la dem få lov til å ødelegge dyre klær. Det at publikasjonene er rimelige, gir oss ingen grunn til å undervurdere dem. Vi må også huske at prisen på papir stadig stiger, og at det er knapt med forskjellige typer papir på markedet. Hvis vi tar godt vare på bøkene, sangbøkene og bladene våre, vil vi kunne ha dem lenger, og de vil se mer presentable ut når vi bruker dem i felttjenesten og på møtene i menigheten. På denne måten vil vi kunne etterligne Jesus ved ikke å sløse og dessuten ære Jehova ved å gi uttrykk for verdsettelse. — Sl. 50: 23.
5 De eldste i en menighet legger kanskje merke til at det blir bestilt mange flere blad hver måned enn det menigheten leverer. Hvis vi legger merke til at eldre blad hoper seg opp hjemme hos oss, hvorfor ikke da gjøre oss spesielle anstrengelser for å dele dem ut på pleiehjem eller levere dem ved uformell forkynnelse eller der hvor det ikke er noen hjemme? Hvis vi har flere blad enn vi kan bruke på denne måten, selv om bladene er flere måneder gamle, bør vi spørre de eldste om det er andre i menigheten som kan gjøre bruk av dem. Hvis det viser seg at vår personlige bladkvote er så høy at vi ikke klarer å levere alle bladene, vil det være bedre å bestille færre blad.
6 Hver enkelt av oss, enten vi er unge eller gamle, kan vise at vi verdsetter de hjelpemidler vi får gjennom Jehovas organisasjon. Hvordan? Ved at vi bruker de forskjellige publikasjonene på en forstandig måte og tar godt vare på dem, slik at de kan fremme den rene tilbedelses interesser.