Kjærlig omtanke for vantro slektninger
1 Blant de 297 872 som ble døpt i fjor, var det mange som hadde slektninger som allerede var Jehovas vitner, Det er ingen tvil om at folk som oftest er villigere til å høre på noen de kjenner, enn på en fremmed som kommer til døren deres. Benytter vi oss av dette? Gjør vi vårt ytterste for å hjelpe våre slektninger?
2 Hvem er det vi må ta i betraktning? Først og fremst har vi våre aller nærmeste, de som tilhører vår egen husstand, og dessuten foreldre og barn som ikke lenger bor i samme hus som oss. Og hva med besteforeldre, barnebarn, tanter, onkler, nevøer, nieser og andre? Du husker kanskje at tre av Jesu apostler — Sebedeus-sønnene og Alfeus’ sønn — var nære slektninger av Jesus. Han hadde ganske sikkert forkynt for dem.
3 Men du har kanskje prøvd å dele det gode budskap med dine slektninger uten å ha hatt noe særlig hell med deg. Husk at Jesu brødre trodde ikke på ham tre år etter at han var blitt døpt. (Joh. 7: 5) Men Jesus holdt ikke opp med å prøve å hjelpe dem. Det var tydeligvis sin halvbror Jakob han viste seg for etter sin oppstandelse, og det ga gode resultater. (1 Kor. 15: 8; Jak. 1: 1) Alle kommer naturligvis ikke til å reagere positivt. Men er det mulig at du kan gjøre deg større anstrengelser for å hjelpe noen av dine slektninger?
4 Det er mange måter vi kan gå fram på. Vi kan skrive brev eller foreta personlige besøk. Vi kan sørge for at de får litteratur som redegjør for emner som de er interessert i. Vi kan sende dem gaveabonnement på Vakttårnet og Våkn opp! Noen ganger vil en direkte bibelsk drøftelse være det beste. Når det gjelder en vantro ektemann, anbefalte apostelen Peter at hustruen ikke fører en rekke diskusjoner med ham for å bevise at han tar feil, men at hun heller prøver å vinne ham ved å ha en god oppførsel og vise ham «dyp respekt». — 1 Pet. 3: 1, 2, NW.
5 Når andre forkynnere besøker hjemmet, er det noen ganger best at en ikke begynner å forkynne, men bare fører en vennlig samtale for å bli kjent. Det går kanskje an å fortelle opplevelser uten at den annen part får inntrykk av at det blir forkynt for ham. Hvis den som ikke er i sannheten, stiller spørsmål, må disse naturligvis besvares. Vis god dømmekraft. Når du føler at det er på sin plass, enten det er på det første besøket eller senere, kan du tilby deg å studere regelmessig med den vantro.
6 Tenk over hvilke muligheter du har. Drøft dem med andre. Og be om Jehovas veiledning når du bestreber deg på å finne slike som er velvillig innstilt til sannheten, blant dine slektninger.