Rimelighet — en god egenskap

¹ Rimelighet er i høy grad en ønskverdig egenskap. Det er vanskelig å arbeide sammen med noen som er urimelige, egensindige, fordringsfulle, dominerende og kritiske. (Esek. 34: 4) Men en føler seg virkelig vel sammen med en som er omtenksom og forståelsesfull og ikke er en paragrafrytter. Det er derfor ikke så rart at Bibelen oppfordrer oss alle, ikke bare de eldste, til å være rimelige. — Fil. 4: 5; Tit. 3: 1, 2, NW; Jak. 3: 17.

² Hva vil hjelpe oss til å være rimelige når vi har med våre brødre å gjøre? Vi må huske at den kristne menighet består av mennesker som har forskjellig bakgrunn, forskjellige skikker og forskjellige måter å leve på. Uansett hvilke svakheter og ufullkommenheter de har, og i hvilken grad de har gjort framskritt åndelig sett, ønsker de å gjøre Guds vilje, Det at vi innser dette, vil hjelpe oss til å være forståelsesfulle og ta hensyn til de enkeltes situasjon.

³ Spesielt brødre som trakter etter en stilling som tilsynsmann i den kristne menighet, må gjøre sitt ytterste for å sette et godt eksempel når det gjelder å være rettferdig, måteholden og overbærende, og de må være menneskelige og rimelige når de vurderer sine brødres evner, problemer og situasjoner. (1 Tim. 3: 1, 3, NW) En som er rimelig, legger merke til de gode sidene hos sine brødre og er ivrig etter å gi ros og oppmuntring. Han er ikke så snar til å fordømme andre på grunn av mindre feil. Han lager heller ikke et stort nummer av bagateller og gir ikke folk inntrykk av at det er vanskelig å gjøre ham til lags, og at det egentlig ikke er noe som virkelig passer ham. (Se 1 Korintierne 9: 12, 18—23; 1 Peter 2: 18.) Selv om han oppmuntrer andre til å gjøre framskritt, er han klar over at de har sine begrensninger, og at det er visse ting de liker eller misliker.

⁴ Når vi tenker på det ansvar de eldste har, forstår vi hvorfor et av kravene til de eldste er at de må være rimelige. Det er til gagn for hele menigheten. Når rimelige eldste som et dømmende utvalg behandler forskjellige saker, tar de den enkelte i betraktning. Det som først og fremst ligger dem på hjertet, er å gi vedkommende den bibelske hjelp han trenger, slik at han kan overvinne sin åndelige svakhet. Når de eldste er rimelige, opptrer de ikke som nådeløse dommere. Og når de ved andre anledninger gir råd eller tildeler plikter i menigheten, ignorerer de ikke omstendighetene og de enkeltes begrensninger. De baserer sin veiledning på Guds Ord og appellerer til brødrenes kjærlighet til det som er rett. De er også villige til å høre på forslag og til å anvende de råd som blir gitt dem.

⁵ Ja, når alle i menigheten bestreber seg på å være rimelige, bidrar dette til at vår tjeneste for Gud ikke blir en byrde, men en glede for oss. (Matt. 11: 28—30) La oss alle stadig bestrebe oss på å utvikle denne gode egenskapen.