Vær våken for det privilegium å forkynne
1 For et storslagent privilegium det er å kunne være vitner for den høyeste Hersker, universets Overherre, og bære hans navn og delta i et arbeid som han vil ha utført! Vi har dette dyrebare privilegium som kristne vitner for Jehova. Verdsetter vi det?
2 Jesus viste hvordan vi virkelig kunne gi uttrykk for vår verdsettelse av dette privilegiet. Han sa: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» Det arbeid Gud har betrodd oss, er ikke noe som vi kan innta en likegyldig holdning til eller utsette; tiden er nå inne til å delta i det, mens vi ennå har anledning. Hva innebærer dette arbeidet? Jesus sa: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 9: 4; 18: 37) Han benyttet derfor alle anledninger til å forkynne det gode budskap. Forkynnelsen var det viktigste i hans liv. (Luk. 4: 43) Han satte et eksempel for oss. Følger du hans ledelse? Er du våken for det privilegium å forkynne?
3 At det går an å miste sin verdsettelse av dette privilegium, framgår tydelig av at mange forkynnere her i landet er uregelmessige i felttjenesten. Det betyr at det av og til — i noen tilfelle ofte — går en hel måned uten at de deler sannheten med andre. Og hvor mange andre er det som bare er ute i tjenesten noen få timer i måneden — ikke som følge av fysiske begrensninger eller andre vanskeligheter, men fordi de ikke har virkelig verdsettelse av det privilegium å forkynne? De tenker kanskje: «Jeg gjorde da noe i felttjenesten denne måneden.» Men er dette helhjertet tjeneste? — Luk. 10: 25—28.
Spiller det noen rolle?
4 Bør de som er blitt uregelmessige i felttjenesten, være bekymret på grunn av det? Ja, det bør de, så sant det skyldtes likegyldighet og ikke en uunngåelig situasjon. Jesus Kristus, «det troverdige og sanndrue vitne», sa til dem i menigheten i Laodikea som var blitt ’lunkne’ i sin tjeneste for Gud: «Da du er lunken, . . . vil jeg utspy deg av min munn.» (Åpb. 3: 14—16) Og apostelen Paulus advarte mot likegyldighet da han skrev: «Vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for [for at dere kan ha, NW] den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» (Heb. 6: 11, 12) Det spiller følgelig en rolle hva vi gjør. En som blir likegyldig og ringeakter det privilegium å forkynne, kan gå glipp av de velsignelser han har arbeidet for. Vi ønsker naturligvis ikke at det skal skje med oss.
5 Men har det noen betydning for andres ve og vel om vi forkynner for dem eller ikke? Romerne 10: 14 sier: «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» Vår kjærlighet til Jehova og til våre medmennesker burde gi oss et ønske om å være blant dem som fullt ut tar del i forkynnelsesarbeidet. Vårt eget og andres liv er berørt. Etter å ha oppfordret Timoteus til å fortsette å tjene Gud sa Paulus til ham: «Når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.
Hva du kan gjøre
6 For å kunne delta regelmessig i felttjenesten er det viktig å ha en god timeplan. Hver enkelt av oss bør ha en timeplan som er rimelig, elastisk og i samsvar med våre personlige forhold. Hvis du ennå ikke har satt opp en timeplan for felttjeneste, vil vi anbefale deg å gjøre det nå. Kanskje du vil snakke med en av de eldste om hva du har tenkt. Han vil uten tvil kunne komme med noen oppmuntrende forslag. Kanskje du kan ordne deg slik at du av og til arbeider sammen med en annen forkynner. Det kan være oppbyggende for begge parter. Når du har fulgt timeplanen en tid, kan det være at du har oppdaget visse punkter på den som kan forbedres, og det vil da være forstandig å foreta forandringer i samsvar med det som viser seg å være det beste for deg og din familie og passer best i distriktet.
7 Vårt ønske om å hjelpe folk i distriktet bør absolutt være en viktig faktor når vi skal sette opp en timeplan. Når vil vi treffe flest folk hjemme, og når vil de være mest mottagelige? Hvis vi ikke treffer noen hjemme midt på dagen, kan vi da prøve å treffe dem sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden? Hvis vi gjør en slik forandring, vil vi kanskje oppdage at vi treffer mennesker som sjelden eller aldri har hørt om det gode budskap. Når vi på denne måten viser oppriktig interesse for enkeltpersoner, viser vi at vi er klar over at det ikke bare er den tiden vi bruker, som er av betydning dersom vi virkelig er våken for det privilegium å forkynne.
Hva menigheten kan gjøre
8 Alle vi i menigheten kan hjelpe hverandre til å være trofaste vitner for Jehova. Hvorfor ikke spørre noen om de har lyst til å gå sammen med deg i felttjenesten? Fortell andre forkynnere om innledninger og måter å opprette bibelstudier på som du synes har gitt gode resultater. Vær også klar over at når du setter et godt eksempel i tjenesten for Jehova, vil det ha en gagnlig innvirkning på andre, både i og utenfor familiekretsen.
9 Det er spesielt viktig at de eldste setter et godt eksempel. I 1 Peter 5: 2, 3 får de denne formaningen: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig . . . således at I blir mønster for hjorden.» Når de eldste setter et godt eksempel i forkynnelsesarbeidet, vil som oftest også de andre i menigheten verdsette det privilegium å forkynne. Mange eldste har kommet til at når de på forhånd treffer avtaler om å arbeide sammen med menighetsforkynnere og pionerer i felttjenesten, kan de i mange tilfelle vise disse den nødvendige personlige oppmerksomhet mens de går sammen med dem fra det ene huset til det andre. Spesielt felttilsynsmannen kan lett se hvem som trenger hjelp, ettersom han tar seg av felttjenesterapportene, og hvis han gir disse opplysningene videre til bokstudielederne, kan de ordne det slik at erfarne forkynnere gir praktisk hjelp til dem som trenger det. På denne måten blir vi hjulpet til å være våkne og ha et positivt syn på vår forkynnelse av budskapet om Riket.
10 De foranstaltninger Jehova har truffet med tanke på å bygge oss opp, er vedvarende og pålitelige. De er preget av regelmessighet. (Åpb. 22: 2) La oss alle verdsette disse trekkene ved hans egenskaper og oppriktig bestrebe oss på å tjene ham regelmessig. La forkynnelsen av det gode budskap få en fremtredende plass i ditt liv og rapporter trofast den tiden du benytter i dette arbeidet. Når du gjør det, viser du at du er våken for det privilegium å forkynne «så lenge det er dag».