Vis verdsettelse

¹ Når det er noe du virkelig setter pris på, viser du det ikke da ved din holdning og dine handlinger? Apostelen Paulus utbrøt med tanke på den kjærlighet og godhet Jehova viste oss gjennom Jesus: «Gud være takk for sin usigelige gave!» (2 Kor. 9: 15) Men viste Paulus sin verdsettelse bare ved å si dette? Slett ikke. Han ga på mange måter uttrykk for at han hadde dyp verdsettelse av det Gud hadde gjort. Hele den måten han levde sitt liv på, viste hvor stor takknemlighet han følte overfor Gud.

² Har ikke vi også mye å være takknemlige for? Jehova har gitt oss det liv vi nå har, og håpet om å få leve evig i paradiset. Fordi vi vandrer på sannhetens vei, har vi allerede nå oppnådd slike velsignelser som fred i sinnet, et godt forhold til våre kristne brødre og forvissning om at våre materielle behov vil bli dekket. Det store flertall av menneskene har en utakknemlig holdning til hverandre. Og hva verre er, de føler heller ingen takknemlighet overfor Gud. (2 Tim. 3: 2) Vi bør imidlertid med glede gi uttrykk for vår verdsettelse og takknemlighet. — Sl. 107: 21.

En anledning til å vise verdsettelse

³ Vår verdsettelse av Gud kommer tydeligst til uttrykk i den offentlige kunngjøring av vårt håp. Derved viser vi at vi har inderlig kjærlighet til Gud og til vår neste. Dette behager Jehova. (Sl. 147: 1, 11) De anstrengelser vi gjør oss for å øke vår andel i tjenesten, vil uten tvil bli velsignet. Vår takknemlighet bør tilskynde oss til å være helhjertete og gjøre vårt beste. Et slikt syn får mange til å tenke alvorlig over om de kan ta opp pionertjenesten.

⁴ Når du tenker nøye over tingene, kommer du kanskje til at det er mulig for deg å begynne som pioner. Spør deg selv: Er det jeg nå gjør, alt det jeg er i stand til å gjøre? Har jeg noen mulighet til å bli pioner, ettersom jeg ønsker å vise verdsettelse og hjelpe andre til å bli frelst? Hvorfor ikke snakke med en erfaren pioner eller med kretstilsynsmannen? De vil kunne komme med gode forslag med hensyn til timeplan, deltidsarbeid og noen å samarbeide med.

⁵ Dere unge har en spesiell grunn til å tenke over dette nå. For at ditt liv skal ha en mening og en hensikt, må du sette deg verdifulle mål mens du er ung, og bestrebe deg på å nå dem. Hva ønsker du å bruke ditt liv til? Hvilken livsgjerning kan du velge som vil gi deg størst tilfredshet og bringe varige velsignelser? Kan pionertjenesten være svaret? I likhet med mange andre ungdommer som har begynt som pionerer, kan du finne at denne tjenesten gir en glede og en fred i sinnet som de som setter seg materialistiske mål, ikke erfarer. Det vil virkelig være en fin måte å vise din verdsettelse på.

Muligheter for alle

⁶ Noen brødre og søstre er ikke i stand til å tjene som alminnelige pionerer, hvor sterkt de enn måtte ønske å gjøre det. Men de har den samme helhjertete ånd som pionerene. Mange av dem ser på helligdager, ferier og permitteringer som muligheter til å tjene som midlertidig pioner. I noen familier samarbeider alle om å hjelpe én eller flere til å være pioner. Andre kan fra tid til annen bruke en hel dag i tjenesten. Kanskje de av og til har anledning til å samarbeide med en pioner i tjenesten en hel dag. Pionerene oppmuntrer ofte andre til å gjøre mer i tjenesten, og menighetsforkynnerne kan hjelpe pionerene ved å la dem kjøre med seg og gå sammen med dem på feltet. Når vår verdsettelse tilskynder oss til å yte vårt beste, vil vi vanligvis oppdage at vi har mange muligheter til å øke vår lovprisning av Gud.

⁷ Det er mange nye som kommer på møtene, og alle de fine tingene de lærer, foruten den kjærlige interesse de blir vist, kan ha fylt deres hjerte med takknemlighet. De ønsker kanskje å bekjenne sitt nyvunne håp. (Rom. 10: 10) Virksomheten i forbindelse med de spesielle numrene av bladene og traktatkampanjen i mai kan gi dem anledning til å gjøre det. De av oss som er nær knyttet til dem, kan gi dem oppmuntring og hjelp. Hvis de har lyst til å delta i felttjenesten og er kvalifisert til det, bør vi absolutt oppfordre dem til å vise sin verdsettelse på den måten.

⁸ Alt det som hittil er sagt, skulle oppmuntre oss til å gjøre mer i tjenesten for Jehova. Paulus oppfordret sine brødre til «enn mer [å] gjøre framgang deri». (1 Tess. 4: 1) Av hvilken grunn bør vi gjøre det? Ikke for å få en imponerende rapport. Heller ikke for å kunne sammenligne oss med andre og rose oss av det vi har gjort. Nei, det er takknemlighet på grunn av Jehovas vidunderlige foranstaltninger som får vårt hjerte til å flyte over av verdsettelse. Vårt ønske om å gjøre mer skriver seg fra en dyp verdsettelse av alt det Jehova har gitt oss, og et oppriktig ønske om å hjelpe andre til å oppnå de samme velsignelsene.

⁹ Paulus roste sine brødre for den verdsettelse de viste ved ’sin virksomhet i troen og sitt arbeid i kjærligheten og sitt tålmod i håpet’. (1 Tess. 1: 3) Har du noen mulighet til å gi uttrykk for din verdsettelse i enda større utstrekning?