La oss gjøre det gode budskap mer tiltalende for våre naboer
1 Vi ville virkelig bli glad hvis noen som bor i samme gate eller samme hus som oss, tok imot sannheten. Du har kanskje vært på feltet hos dem; kanskje har du også prøvd å forkynne for dem til andre tider. Er det noe annet som kan gjøres?
2 Slå opp i Bibelen i Hebreerne 13: 15, 16 og les disse versene nøye. Legg merke til at vi ikke bare blir oppfordret til å ’love Jehovas navn, men at det også står: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.» I lignelsen om den barmhjertige samaritan viste Jesus hva det vil si å elske sin neste. Han viste at det vil si å yte ham materiell hjelp når det er behov for det. (Luk. 10: 25—37) Og i Bergprekenen viste Jesus at den slags godhet ikke skulle forbeholdes dem som tilfeldigvis var hyggelige mot oss. (Matt. 5: 43—48) Er vi våken for de muligheter vi har til å følge dette rådet i Guds Ord overfor dem som bor i nabolaget?
Hvordan vi kan gjøre det
3 Våre naboer vet at vi snakker om nestekjærlighet, men det vil bety mer for dem når de ser oss legge nestekjærlighet for dagen. Når noen flytter inn i nabolaget, stanser du da opp for å ønske dem velkommen? Hvis du vet at noen er syk, tilbyr du deg da å hjelpe vedkommende? Selv om vi ikke er noen del av verden og ikke ønsker å pleie selskapelig omgang med verdslige mennesker, er vi svært interessert i folk, og vi har mange muligheter til å vise det ved å være vennlige.
4 Det er ikke sikkert at vi får anledning til å snakke om Bibelen hver gang vi på denne måten er i kontakt med våre naboer. Som apostelen Peter sa til kristne hustruer som hadde ikketroende menn, er det til sine tider bedre å prøve å vinne andre for sannheten ved sin oppførsel enn ved direkte forkynnelse. (1 Pet. 3: 1) Hvis samtalen utvikler seg slik at det blir en mulighet til å nevne håpet om Riket, så gjør det på en naturlig måte. Ha ikke den oppfatning at du må holde en hel forelesning når du først har begynt. Si et par setninger og ta så en pause for å se hvordan reaksjonen er. (Legg merke til hvordan Jesus gjorde dette, slik det framgår av Johannes 4: 7—15.) Hvis det ikke blir vist noen interesse, er det kanskje best å vente til en annen gang med å utdype emnet nærmere. Men ha målet i tankene. I løpet av en lengre periode kan du kanskje utrette mer enn om du prøver å si alt på en gang.
5 Noen brødre og søstre har oppnådd gode resultater hva dette angår. En søster forteller: «Jeg hadde så lyst til å lede et bibelstudium med en av mine naboer.» Hun bestemte seg for først å bli bedre kjent med dem ved å være vennlig. Det var ikke så mange anledninger til å avlegge et vitnesbyrd i begynnelsen, men de bød seg etter hvert. En nabo spurte hvilken religion hun hadde. Snart ble det startet et studium. Så ble andre interessert. Tre kvinner og to ektemenn er nå vitner. Legg merke til hvor tålmodig denne søsteren var. Hun etablerte først et vennskapelig forhold før hun prøvde å forkynne.
6 En annen forkynner tilbød noen nye naboer å låne telefonen hennes til deres var blitt installert. Ikke den første dagen, men etter en tid kom samtalen inn på oppstandelsen. Forkynneren fattet seg med vilje i korthet for ikke å fortelle for mye på en gang. Men etter noen dager brakte naboen selv emnet på bane igjen. Nå blir det ledet et regelmessig studium.
7 En kvinne ble utsatt for en ulykke og brakk beinet. En av naboene hennes, et vitne, hjalp henne ved å gjøre rent i huset og lage mat til henne og familien, samtidig som hun snakket om Riket når det falt seg slik. Den ekte kristne kjærlighet hun viste, førte til at kvinnen gikk med på å ha et bibelstudium. Nå er hun og hennes tre barn tilsluttet menigheten og gjør fine framskritt. Det er naturligvis ikke alle som er blitt gjenstand for kristen godhet, som er blitt vitner, men mange av dem er nå mer villige til å lytte fordi deres personlige erfaring har overbevist dem om at Jehovas vitner virkelig er interessert i sine medmennesker.
8 Det skulle være en naturlig ting å vise godhet mot vår neste, våre naboer innbefattet, og ikke bare et middel for å nå et mål. Men hvis du kommer til at dette er noe du kan arbeide litt med, kan du sette deg ned og tenke over når og hvordan du kan gjøre det. Det kan godt være at noen vil komme til å «prise Gud» på grunn av ’våre gode gjerninger’. — 1 Pet. 2: 12.