Forandringer i menighetsorganisasjonen

Som det ble opplyst på områdestevnene, kommer det til å bli foretatt noen forandringer i menighetsorganisasjonen. Alle eldste bør lese nøye gjennom dette innlegget, som er basert på de talene som ble holdt på stevnene, og sette ut i livet det som her blir sagt.

Sekretærer som vil være til gagn for Guds hjord

¹ I vår tid, nå når Rikets arbeid er blitt godt organisert i mer enn 40 000 menigheter av Jehovas vitner verden over, er det nødvendig å føre visse opptegnelser til gagn for menigheten. Dette er i harmoni med det bibelske prinsipp som blir uttrykt i 1 Korintierne 14: 40: «La alt skje sømmelig og med orden!»

² Det vil derfor være til gagn for alle menigheter at det blir utnevnt en sekretær, som kan ta hånd om menighetens korrespondanse og viktige opptegnelser. I løpet av de første seks måneder (under kretstilsynsmannens besøk) vil eldsterådet i hver menighet anbefale en av de eldste som kan utnevnes til sekretær. Han bør være en bror som har evnen til å ta hånd om menighetens opptegnelser og arkiver, og som er flink til å skrive brev. Noen brødre er bedre kvalifisert til å utføre den slags arbeid enn andre. (1 Kor. 12: 28—30, NW) De eldste bør derfor nøye vurdere kvalifikasjonene til den broren de skal anbefale, idet de tar i betraktning de plikter som må utføres, og hans ønske om å tjene sine brødre. I noen menigheter kan det være flere som er godt kvalifisert. Men ettersom bare én kan bli utnevnt til denne tjenesten, skal de eldste bare anbefale én. De vil også ha i tankene at den oppgave å være sekretær ikke går på omgang, men at sekretæren vil fortsette å tjene år etter år, inntil den tid kommer da eldsterådet finner det bra å anbefale at det blir gjort en forandring. — 2 Kong. 12: 10, 11 og 22: 3, NW.

³ Den som skal tjene som sekretær, bør anbefales av det lokale eldsteråd under kretstilsynsmannens første besøk etter den 1. september. Denne anbefalingen blir sendt inn sammen med de vanlige anbefalinger av brødre som kan utnevnes til eldste og menighetstjenere. Forkortelsen for ordet «sekretær» (SEKR.) skal skrives i margen på anbefalingsskjemaet (S-2-N), foran vedkommendes navn, som føres opp under navnene til dem som anbefales som eldste.

⁴ Sekretærens fulle navn og adresse bør sendes inn sammen med anbefalingen på skjemaet S-29-N. Kretstilsynsmannen har slike skjemaer. Sekretærens adresse vil bli menighetens faste postadresse. Alle brev fra det styrende råd eller fra Selskapet kommer til å bli sendt direkte til sekretæren.

⁵ Den broren som blir utnevnt til sekretær for menigheten, bør være regelmessig til stede på møtene og sørge for at menighetens opptegnelser er tilgjengelige for de andre eldste til gagn for menigheten. Hvis han vet at han av en eller annen grunn kommer til å være borte en tid, bør han alltid sørge for at en annen bror midlertidig utfører hans plikter og formidler eventuelle brev eller opplysninger.

⁶ Sekretæren må holde orden på menighetens papirer, deriblant utnevnelsene av eldste og menighetstjenere, alle brev fra Selskapet til de eldste og til menigheten, kopiene av de reisende tilsynsmenns rapporter, kopier av bestillinger og utfylte innbetalingsskjemaer, dokumenter som beviser eiendomsretten til Rikets sal eller annen eiendom menigheten har, opplysninger om eventuelle lån på Rikets sal, poliser, rettslige dokumenter og andre papirer. Opptegnelser om utstøtelsessaker som de dømmende utvalg har behandlet, må også oppbevares i menighetens arkiv.

⁷ Sekretæren bør være punktlig og våken for tidspunkter da menighetens behov må dekkes. Hvis menigheten eier en Rikets sal eller har annen eiendom, bør sekretæren påse at de lokale myndigheters krav blir oppfylt, slik at menigheten blir fritatt for skatt når det er mulig. Hvis menigheten får et rettslig varsel, bør han sørge for at det blir lagt fram for eldsterådet, og at menigheten straks vier det oppmerksomhet.

⁸ Sekretæren vil være interessert i å koordinere menighetens forretninger. Han vil for eksempel påse at regninger, forsikringer, renter og avdrag blir betalt i rett tid, at bestilling av innbydelsessedler til minnehøytiden blir sendt inn god tid i forveien, og at rapportene blir sendt inn i rett tid.

⁹ Han skal sende inn skjemaer til Selskapet, deriblant ordreblanketter og innbetalingsskjemaer, som er blitt utfylt av andre brødre som tjener i menigheten. Han skal kontrollere disse skjemaene og påse at de er tydelig utfylt, og at tallene er riktige.

¹⁰ Når Selskapet sender brev til alle de eldste, vil sekretæren sørge for at de går fra hånd til hånd blant de eldste, og at de eldste setter initialene sine på brevene for å vise at de har lest dem. Han vil passe på at han får disse brevene igjen etter at alle de eldste har lest dem og behandlet dem, og han vil så legge dem i menighetens arkiv.

¹¹ Vi tror det vil være praktisk at sekretæren fører forkynnernes opptegnelseskort og utarbeider felttjenesterapportene for menigheten. I noen menigheter vil kanskje eldsterådet gi en eldste (hvis det er mulig) eller en dyktig menighetstjener i oppdrag å hjelpe sekretæren med å føre noen av opptegnelsene.

¹² Vi tror ikke at disse pliktene skal legge beslag på all den tid sekretæren har til rådighet, men de som blir, utnevnt som sekretærer, vil også kunne lede menighetsbokstudier og ta ledelsen i felttjenesten i disse studiegruppene og tjene på samme måte som andre eldste i menigheten ved å lede programposter på møtene, sitte i et dømmende utvalg og så videre.

¹³ I store menigheter hvor nokså mange eldste nå er utnevnt, kan det være at en som nå tjener i en stilling hvor han har mye å gjøre, for eksempel som bibelstudietilsynsmann eller felttilsynsmann, blir anbefalt som sekretær. Hvis det er tilfelle, kan eldsterådet ordne det slik at en annen eldste overtar denne tjenesten når sekretæren blir utnevnt til å utføre sitt nye arbeid. I små menigheter kan det være at sekretæren vil kunne ta hånd om andre stillinger også.

¹⁴ Det er vår faste overbevisning at utnevnelsen av en sekretær i hver menighet vil dekke et behov som nå finnes i menighetene, og at dette vil være til stort gagn for dem, idet tilsynsmennene gir akt på alle i Guds hjord. — Ap. gj. 20: 28.

«De skal alle være lært av Jehova»

¹⁵ De kristne nå i de siste dager er «lært av [Jehova]». (Es. 54: 13) De setter også pris på at de har fått «gaver i form av mennesker» (NW), som blant annet har det ansvar å undervise. (Ef. 4: 11—13) Disippelen Jakob skrev om dette: «Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, ettersom I vet at vi skal få dess tungere dom!» (Jak. 3: 1) De eldste bestreber seg derfor til stadighet på å forbedre sin undervisning. Noen er dyktige til å undervise på det personlige plan, mens andre er flinke til å holde taler. Andre er dyktige til å undervise i felttjenesten og er flinke til å hjelpe nye. Det finnes eldste som oppnår særlig gode resultater når det gjelder å hjelpe andre til å gjøre framskritt åndelig sett ved å lede lærerike Vakttårn-studier eller ved å lede den teokratiske skole på en god måte. De eldste har forskjellige evner, men uansett hvilken gave en har, blir en oppfordret til å bruke den til gagn for andre. — 1 Pet. 4: 10, 11.

¹⁶ Som vi lærte på områdestevnene i sommer; er det blitt gjort noen forandringer som berører tilsynet med to av menighetens møter. Etter at de eldste har skiftet oppgaver i september 1977, vil to av de fem stillingene ikke lenger gå på omgang. Dette vil være den oppgave å tjene som 1) Vakttårn-studieleder og 2) skoletilsynsmann. De eldste bør tenke over hvem det er blant dem som kan tjene spesielt godt i disse to stillingene. De eldste som overtar disse stillingene i september, vil tjene midlertidig inntil kretstilsynsmannen besøker menigheten.

¹⁷ Når de eldste skal foreta sitt endelige valg, vil de kunne få gode forslag av kretstilsynsmannen under hans besøk. Det er imidlertid eldsterådet og ikke kretstilsynsmannen som gir eldste i oppdrag å bekle disse to stillingene. Det vil ikke komme noe utnevnelsesbrev fra Selskapets avdelingskontor. Men for at det skal finnes noen opptegnelser som avdelingskontoret kan vise til, vil kretstilsynsmannen føre disse opplysningene opp på baksiden av anbefalingsskjemaet (S-2-N). Til venstre for navnene på listen over alle utnevnte eldste i menigheten vil han angi hvem av de eldste som har fått i oppdrag å ta hånd om Vakttårn-studiet, og hvem som skal føre tilsyn med den teokratiske skole. Han vil henholdsvis bruke forkortelsene «VSL» og «ST». På den måten vil både avdelingskontoret og den lokale menighet ha opptegnelser over hvem som har fått i oppdrag å fortsette å tjene i disse to stillingene.

¹⁸ I tillegg til å gi eldste i oppdrag å tjene i disse to stillingene vil eldsterådet sammen med kretstilsynsmannen utpeke andre eldste som er spesielt flinke til å undervise på disse to møtene, til å assistere Vakttårn-studielederen og skoletilsynsmannen. Avhengig av de lokale forhold vil Vakttårn-studielederen be andre om å hjelpe ham med å lede det ukentlige Vakttårn-studiet i en periode på en måned om gangen. Vakttårn-studielederen skal sette opp en plan som viser når disse andre eldste skal lede Vakttårn-studiet. Det samme er tilfelle med skoletilsynsmannen, som vil være glad for å få hjelp av andre eldste som kan lede én eller flere skoler i menigheten, vanligvis i perioder på to måneder. Skoletilsynsmannen setter opp en plan for dette.

¹⁹ Som allerede nevnt vil disse to eldste vanligvis fortsette å ta hånd om sin undervisningsoppgave på ubestemt tid. Hvis eldsterådet sammen med kretstilsynsmannen en gang i framtiden finner det tilrådelig, kan det gjøres en forandring. Dette forbedrede undervisningsopplegg vil hjelpe brødrene til å tjene der hvor de er best skikket til det. I menigheter hvor det er få eldste, vil det være nødvendig å tilpasse det hele så godt en kan, ved å bruke den ene eller de to som blir utvalgt, selv om oppgaven som ordstyrer vil fortsette å gå på omgang.

²⁰ KRETSTILSYNSMANNENS BESØK: Jehovas folks reisende tilsynsmenn har i lang tid tjent menighetene som utnevnte lærere. De oppfyller de krav Bibelen stiller til dem som skal undervise i menigheten. Under sine besøk bidrar de mye til den vedvarende opplysning av menigheten.

²¹ Inntil nå er det blitt holdt menighetsmøter fire dager under hans besøk, i tillegg til at han holder et møte med de eldste og menighetstjenerne, et møte med de eldste og et møte med pionerene. Den tidligere planen gjorde uken for krestilsynsmannens besøk til en travel uke både for menighetens medlemmer og for kretstilsynsmannen.

²² Fra og med september 1977 blir det visse forandringer i ukens program. Det vil bli holdt menighetsmøter bare tre dager i løpet av uken.

²³ Det anbefales at den teokratiske skole og tjenestemøtet blir holdt på tirsdagen under hans besøk. Den teokratiske skole varer i 60 minutter, og tjenestemøtet, som varer i 30 minutter, vil bli etterfulgt av en halvtimes tjenestetale av kretstilsynsmannen, slik at hele programmet varer i to timer, sang og bønn innbefattet.

²⁴ Hele menigheten vil komme sammen igjen i Rikets sal, fortrinnsvis på en kveld den pleier å ha møte, kanskje torsdag kveld eller fredag kveld. Eldsterådet vil velge en av de eldste til å lede ett stort bokstudium den kvelden. Bokstudiet vil bli forkortet til 45 minutter, men en bør bestrebe seg på å gjennomgå hele den leksen som er satt opp for den uken.

²⁵ Etter bokstudiet vil kretstilsynsmannen lede en programpost hvor forsamlingen deltar, og som har tittelen «Bli i det du har lært». (2 Tim. 3: 14, NTM) I denne posten kan kretstilsynsmannen ta med opplysninger om ethvert punkt som han mener vil være gagnlig for menigheten. Det kan være på sin plass å hente stoff ikke bare fra nyere numre av Vakttårnet, men også fra boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler, Vår tjeneste for Riket og andre publikasjoner. Denne posten vil vare i 30 minutter, og den vil bli etterfulgt av en 30 minutters tjenestetale av kretstilsynsmannen. Hele møtet vil således vare i en time og 45 minutter, sang og bønn innbefattet.

²⁶ Søndagens program vil også bli forandret, slik at det varer i to timer, sang og bønn medregnet. Kretstilsynsmannen vil holde et offentlig foredrag som varer i 55 minutter. Forandringen består i lengden av Vakttårn-studiet og den måten det blir ledet på. Avsnittene vil ikke bli lest under studiet, men spørsmålene vil bli besvart av forsamlingen i løpet av 30 minutter. Dette studiet vil bli etterfulgt av kretstilsynsmannens avsluttende tale.

²⁷ Vi tror at disse justeringene i ukens arbeidsplan vil resultere i et mer likevektig program for uken. Dette innebærer at det ikke blir holdt møte en ekstra kveld, og den tiden som blir frigjort, kan brødrene bruke til annen virksomhet. Det bør legges planer med tanke på økt innsats i felttjenesten i løpet av denne spesielle uken. På den måten vil alle i menigheten være med på å skinne som et kollektivt lys i sitt distrikt.

²⁸ RIKETS TJENESTESKOLE: Eldste har gitt uttrykk for stor verdsettelse av den opplæring som blir gitt ved Rikets tjenesteskole. Mange av dem har spurt om det var mulig at de kunne få en ny anledning til å gjennomgå et kurs, slik at de kunne holde seg à jour. I årenes løp er det blitt gjort mange organisasjonsmessige forandringer som gjør det tilrådelig at alle de eldste får ytterligere opplæring. Det ser ut til at menighetene høster større gagn av dette når flere eldste gjennomgår kurset samtidig.

²⁹ Av den grunn er kurset blitt revidert, slik at det dekker de nåværende behov i de kristne menigheter. En revidert lærebok er blitt utarbeidet.

³⁰ Det er blitt ordnet slik at alle de eldste kan få opplæring i sine respektive kretser. Vi er sikker på at dette kurset vil bli en kilde til stor oppmuntring, og at det vil bli svært oppbyggende åndelig sett.

Håndhevelsen av Guds lov i menigheten

³¹ Den ordning som er blitt truffet med tanke på håndhevelsen av Guds lov i den kristne menighet i dag. er lik den som fantes blant de kristne i det første århundre av vår tidsregning. Et sentralt styrende råd av eldste som arbeider sammen med den «tro og kloke tjener», har et spesielt ansvar når det gjelder å gi rettledning om hvordan Bibelens lover skal håndheves blant Jehovas kristne vitner. Eldste i menigheten og også reisende tilsynsmenn er bemyndiget til å handle som dommere på vegne av menigheten. Disse dommerne blir betraktet som en kjærlig foranstaltning Jehova har truffet, og blir respektert på grunn av sitt arbeid. (1 Tess. 5: 12, 13; 1 Tim. 5: 17) For å kunne undervise andre og opprettholde Guds rettferdige krav må disse mennene være godt kjent med Bibelens lover. De er klar over at å dømme ikke er ensbetydende med bare å behandle saker. Å opprettholde Guds lov innebærer i deres tilfelle å holde den, undervise i den og oppfordre andre til å adlyde den, foruten å bruke den som et grunnlag når de skal dømme i en sak.

³² I vår tid er det behov for kvalifiserte dommere og rådgivere. (Es. 1: 26) I de fleste situasjoner i livet når det oppstår problemer, blir rådgivere høyt verdsatt når de bidrar til å løse problemer som blir lagt fram for dem. Hvis noen begår en urett handling «før han er klar over det», kan derfor vanligvis to eller flere av de eldste gi kjærlig hjelp. Dette blir gjort i «mildhetens ånd», idet, de veileder og reiser ham opp igjen. (Gal. 6: 1, 2, NW) Når de eldste ser at en person begynner å følge en kurs som er direkte i strid med Guds lov, bør de gjøre seg iherdige anstrengelser for å hjelpe ham til å gjøre rette stier for sine føtter ved å formane ham gjentatte ganger, om nødvendig. (Tit. 3: 10, 11) Ved å være barmhjertige kan det lykkes dem å «rive dem ut av ilden» og derved hindre at de får en hard dom. (Jud. 23) I alvorlige saker må de eldste ’irettesette med strenghet’ for at overtrederen skal kunne gjenvinne en sunn tro. For å dra nytte av menighetens hyrder på rette måte bør en legge alle alvorlige saker fram for dem, slik at de kan anvende Guds lover i samsvar med behovet.

³³ Under den nåværende ordning har den presiderende tilsynsmann, felttilsynsmannen og bibelstudietilsynsmannen tjent som et dømmende utvalg. Men disse tre brødrene har allerede mange plikter. En trenger dessuten erfaring og tid for å kunne dømme i slike saker og behandle alvorlige tilfelle av synd, som ofte er kompliserte og krever at en drøfter dem inngående, rådslår og gir bibelsk veiledning og irettesetter eller utstøter overtrederen hvis han ikke angrer. Av og til kan det være mer enn én sak som skal behandles, og som straks må vies oppmerksomhet. Hvis enkelte saker unødig blir utsatt eller trekker i langdrag, kan det være at noen blir foruroliget og tror at ikke noe blir gjort, eller at menigheten ikke blir beskyttet. Alle eldste som tjener i menigheten, føler et visst ansvar, men det viser seg at de som automatisk kommer inn i det dømmende utvalg, ikke alltid har vært forberedt eller har hatt den erfaring som kreves for å kunne håndheve Guds lov i menigheten på rette måte.

³⁴ Når en sak som er så alvorlig at et dømmende utvalg må behandle den, heretter blir lagt fram for de eldste, vil de velge ut de medlemmene som skal utgjøre dette utvalget. Men hvordan bør de gjøre det? I noen tilfelle kan det være at de som har gjort seg skyldig i en alvorlig overtredelse, eller de som vet om at en slik overtredelse er blitt begått, henvender seg til en eldste de føler de kan snakke med. Han vil så be ordstyreren om å sammenkalle de eldste til et møte. Hvis ordstyreren ikke er til stede, kan saken legges fram for den han har utpekt til å tjene midlertidig, og denne vil så lede dette møtet. Den av de eldste som først hørte om problemet, vil i korthet fortelle hele eldsterådet hva saken dreier seg om. Dette betyr ikke at han skal trekke fram unødige detaljer, men ganske enkelt nevne navnet på den eller de som er involvert, og hva problemet består i, enten det dreier seg om umoral, bedrageri, drukkenskap, narkotikamisbruk eller andre alvorlige overtredelser. Eldsterådet vil tenke over om vedkommende er enslig eller gift, og om problemet skyldes ungdommelig lettsinn eller lignende. Dette kan hjelpe dem til å velge de rette eldste. Hvis for eksempel saken dreier seg om et tvistemål som innbefatter en anklage om bedrageri, ønsker de kanskje å velge erfarne eldste med en bakgrunn som gjør dem bedre skikket til å tjene som et dømmende utvalg som kan granske en slik anklage.

³⁵ Det som blir behandlet på dette første møtet, bør ikke drøftes med noen som ikke er berettiget til å få vite om det. De eldste er forpliktet til ikke å røpe konfidensielle saker. Det kan oppstå problemer hvis noen av de eldste eller medlemmene av det dømmende utvalg er løsmunnet eller gjør seg skyldig i tillitsbrudd Ordspråkene 25: 9 sier: «Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet.» Disse vise ordene bør følges nøye. Hvis det oppstår et tillitsbrudd, bør de eldste forstå at dette kan skape tvil med hensyn til deres sunne dømmekraft og den kjærlighet de har til andre som måtte være berørt. — Ordspr. 10: 19; 11: 13.

³⁶ Det kan hende at det oppstår mer enn ett alvorlig problem. Det kan da være nødvendig å velge to dømmende utvalg, som kan ta seg av de forskjellige sakene, så sant det er tilstrekkelig mange kvalifiserte eldste. Hvis det ikke er det, bør de eldste finne ut hva som er best å gjøre i den situasjonen. Når det er mindre enn tre eldste i en menighet, kan kvalifiserte eldste fra en nærliggende menighet bli bedt om å tjene, hvis de har anledning til det. Hvis en menighet befinner seg i et isolert område og det er vanskelig å få eldste fra et fjerntliggende sted til å sitte sammen med de lokale medlemmer av det dømmende utvalg, kan en kvalifisert menighetstjener bli valgt til å gjøre det dømmende utvalg fullstendig. Eller hvis den reisende tilsynsmann vil avlegge menigheten et besøk innen et par uker, kan de lokale eldste bestemme seg for å vente til han kommer, og han kan så bli bedt om å tjene sammen med dem. Når det ikke er mulig for mer enn to eldste å være til stede, kan de to behandle saken. (Matt. 18: 19) Hvis de er uenige om hvilken avgjørelse som skal treffes i saken, kan begge sende inn en rapport til Selskapets avdelingskontor. Hvis ikke noen av disse alternativene er mulige i svært isolerte områder, kan den lokale eldste eller den som har det ansvar å tjene som stedfortredende tilsynsmann, skrive til Selskapets avdelingskontor for å få veiledning.

³⁷ Et dømmende utvalg må ikke nødvendigvis bestå av bare tre medlemmer. Bibelen nevner ikke noe bestemt antall på eldste som behandlet saker i den første kristne menighet. Eldste som tjente i lokalsamfunnet i det gamle Israel, behandlet saker i byporten, og hvor mange av dem som var med på å behandle en sak, kan ha variert alt etter hvor mange som var til stede. Boas valgte for eksempel ti av de eldste i byen til å behandle den saken han ønsket å legge fram. (Rut 4: 1, 2) Men på den tiden var alle i lokalsamfunnet under lovpakten, og dette gjorde at de eldste hadde ansvaret for et større antall mennesker. I de enkelte menigheter i vår tid vil antallet i de fleste tilfelle ikke være så stort, og derfor vil det vanligvis være nok at tre utgjør det dømmende utvalg. Når saken er så alvorlig at det er på sin plass å la fire eller endog fem erfarne menn tjene, kan dette ordnes.

³⁸ Den som har et problem, trenger ikke å være altfor bekymret for hvilke eldste han skal møte for. Når de kristne underordner seg dem som er deres hyrder, kan de være forvisset om at disse underhyrdene ønsker det beste for hjorden. (Heb. 13: 17) De bør respektere den avgjørelse som blir truffet av dem som er utnevnt til å hevde Guds rettferdige prinsipper og påpeke hva Guds Ord sier, akkurat som slike avgjørelser ble respektert i det gamle Israel. (5 Mos. 17: 10—13) Hvis eldsterådet vet at overtrederen eller den som er anklaget, har antipati mot en av de eldste, vil de ta dette i betraktning og vise god dømmekraft når de treffer sitt valg. Når en tar hensyn til alle parter, vil de fullt ut samarbeide under selve behandlingen av saken.

³⁹ Det kan en sjelden gang hende at en eller flere av dem som er berørt, hevder at et medlem av det dømmende utvalg er partisk. Hvis dette skjer før selve saksbehandlingen er begynt, vil eldsterådet tenke over hvorvidt det er noe i denne påstanden. Ordspråkene 24: 23 sier: «Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.» Det står derfor til det lokale eldsteråd å avgjøre hvorvidt det er nødvendig å forandre sammensetningen av utvalget. Eldste som er i slekt med en anklaget, eller som har drevet forretning sammen med ham eller har stått i et spesielt vennskapsforhold til ham, vil ikke normalt tjene i det dømmende utvalg når det er andre kvalifiserte brødre som kan gjøre det. Alle bør føle at de kan tjene uten å vise partiskhet.

⁴⁰ Når en velger dem som skal utgjøre et dømmende utvalg, bør en være klar over at det å tjene i et slikt utvalg ikke er en oppgave som går på omgang. I betraktning, av at det er mange utnevnte eldste som ikke har noen erfaring i å behandle slike saker, kan eldsterådet be en av dem om å være med på å behandle saker som ikke er så kompliserte. På den måten vil uerfarne eldste få anledning til å iaktta og lære mens de tjener i et dømmende utvalg som behandler en sak.

⁴¹ Når et dømmende utvalg begynner å behandle en sak, er det mange faktorer som må tas i betraktning. I stedet for å lete etter strenge regler som kan vise hvordan en situasjon bør behandles, må medlemmene av dette utvalget finne ut hvorvidt en av Guds grunnleggende lover virkelig er blitt brutt. Bibelske prinsipper, sakens omstendigheter og hvor alvorlig synden er, er faktorer som må tas i betraktning. Og hva med overtrederens innstilling? Det er også viktig å ta den i betraktning. Ved å behandle sakene på denne måten og gå grundig til verks vil det dømmende utvalg unngå å irettesette eller utstøte noen når det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gå til et slikt skritt. (Ordspr. 25: 8) På den annen side vil de ikke være for lemfeldige når de har å gjøre med overtredere som ikke legger ekte anger for dagen. Vi husker hvordan Paulus oppfordret de kristne i Korint til å ta tilbake en utstøtt mann som hadde angret. Men i det samme brevet omtalte han andre som ikke angret sine overtredelser.

⁴² Det at åndeligsinnete menn tjener som dommere i menigheten, er en kjærlig foranstaltning som er blitt truffet til gagn for oss. Å være lydig mot Guds lov og respektere dem som håndhever den, bringer mange velsignelser. Vi blir ikke bare hjulpet til å forstå og anvende Bibelens rettferdige prinsipper, som i seg selv beskytter oss og hjelper oss til å bevare vår renhet, men håndhevelsen av Guds lov bidrar også til å tukte oss og hjelpe oss til å gjøre rette stier for våre føtter når det er nødvendig. Vi blir på den måten i stand til å fortsette å stå i et godkjent forhold til Jehova, noe som er nødvendig for å oppnå liv i hans kommende, nye ordning. — Sl. 19: 8—12.