Møter som hjelper oss til å gjøre disipler

Uken fra 4. februar

15 min.: Sang nr. 13. Lokale opplysninger. Drøftelse av Jehovas Vidner i det tyvende århundrede, sidene 23, 24, «’Den gode nyhed’ er samfundsgavnlig». La en rekke unge brødre og søstre som er flinke til å lese, få lese avsnittene. Still så spørsmål til forsamlingen. Understrek at kristendommen er praktisk, og at vi kan bruke dette stoffet i forkynnelsen for å hjelpe andre til å verdsette det gode budskap.

25 min.: «Hvordan berører Guds rike din familie?» Basér de innledende bemerkninger på avsnittene 1—3. Gjennomgå så de resterende avsnittene grundig. Les skriftstedene og la forkynnerne forklare hvordan de får sin anvendelse. I forbindelse med avsnitt 7 kan du få forkynnere i menigheten til å fortelle hva de gjør for å hjelpe andre i sin familie i felttjenesten. Understrek at alle som virkelig er Jesu Kristi disipler, må reagere positivt på Guds rikes styre. Gjør god bruk av det som står i artikkelen i Vår tjeneste for Riket.

15 min.: Vi presenterer det gode budskap. Etter noen innledende bemerkninger basert på avsnittene 1 og 2 kan du stille forsamlingen spørsmål til avsnitt 3. Demonstrer den presentasjonen som står i avsnitt 4, men avbryt den på passende steder og be forkynnerne i salen om å kommentere, å fortelle hva de synes var virkningsfullt, og å komme med forslag med hensyn til hvordan presentasjonen bedre kunne tilpasses denne spesielle beboeren. Gjennomgå resten av artikkelen ved hjelp av spørsmål og svar. Understrek at vårt mål er å gjøre disipler, og at hvis det er mulig, vil vi engasjere hele familier i bibelske drøftelser.

5 min.: Opplys hvilke arrangementer som er truffet i menigheten med tanke på felttjenesten. Avslutt med sang nr. 119 og bønn.

Uken fra 11. februar

12 min.: Sang nr. 16. Lokale opplysninger. Ta med en kort regnskapsrapport. Gjennomgå Jehovas Vidner i det tyvende århundrede, sidene 25 og 26, «Deres verdensomspændende organisation og arbejde». Denne posten kan behandles som en tale, men still noen spørsmål til tilhørerne. Ta med noen kommentarer om den nye årboken og fortell hvor mange som ble døpt, hvor mange bibelstudier som ble ledet, og hvordan menigheten bidro til disse tallene.

18 min.: Fortsett i brosjyren, sidene 26—31, «Spørgsmål de tit kommer ud for». La forskjellige familiegrupper som er forberedt, nevne spørsmål som er mest aktuelle i menighetens distrikt. Drøft hvordan en kan besvare disse spørsmålene i felttjenesten eller når interesserte stiller dem. Understrek at det er viktig at vi kan besvare slike spørsmål, når vi gjør disipler.

23 min.: «Forbereder familiemedlemmene seg sammen?» En eldste og en familie drøfter verdien av at familiemedlemmene leser Bibelen sammen og forbereder seg sammen til møtene og felttjenesten. De drøfter i virkeligheten forslagene i artikkelen. La faren demonstrere hvordan han kan lære et av barna en enkel presentasjon av boken Er dette liv alt vi kan vente oss? Han understreker for barnet at vi er interessert i å gjøre disipler, og at det derfor bør ta en av foreldrene eller en annen forkynner med seg tilbake til dem som viser interesse. I forbindelse med avsnitt 10 kan en ungdom i salen rekke opp hånden og spørre: «Hvordan kan jeg få være med på noe familiestudium, når mor og far ikke er i sannheten?» Drøft hva som kan gjøres for å hjelpe ham.

7 min.: Oppfordre alle til å følge forslagene i framtiden og hjelpe hverandre til å bære mye frukt og vise at de er Kristi disipler, i harmoni med årsteksten. Oppfordre forkynnerne til å lese og studere Åpenbaringen 2 og 3 til neste ukes møte. Opplys når og hvor det er frammøter. Sang nr. 60 og bønn.

Uken fra 18. februar

8 min.: Sang nr. 3 og lokale opplysninger.

20 min.: Hvem skal vi som familier gå til? Hold en tale og flett inn spørsmålene; drøft skriftstedene i den utstrekning tiden tillater det.

Familiegruppene er utsatt for et konstant press som har til hensikt å få dem til å slutte å tjene Jehova. Hvert enkelt familiemedlems lojalitet blir stilt på de største prøver. Må ha tillit til den veiledning og ledelse Jehova tilveiebringer gjennom Kristus. Drøft Johannes 14: 6. Vårt håp både nå og i framtiden er avhengig av Guds foranstaltning ved Jesus. — Apg. 4: 12.

De første kristnes lojalitet ble prøvd på lignende måte. Da Jesus forkynte en vanskelig bibelsk sannhet, var det noen som forlot ham, men Peter gjorde ikke det. (Joh. 6: 67—69) Har vi den samme ånd? Hvorfor er det viktig at medlemmene av en familie føler det på samme måte som Peter?

Hva ville vi oppnå ved å forlate menigheten? Omgang med en ukjærlig verden, kanskje noen få sanselige nytelser, tilbakevending til læresetninger som formørker sinnet, et kort, meningsløst liv fylt av problemer, et tomrom som demonene fyller. — 2. Pet. 2: 19—22; jevnfør Lukas 11: 24—26.

Hvilke goder vil vi oppnå ved å underordne oss under Kristus? Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for oss, vi har Bibelen som vår rettesnor, et sikkert håp om å oppnå liv på en paradisisk jord, håpet om en oppstandelse for de døde, det privilegium å bære Jehovas navn, vi ser tydelig forskjellen mellom Jehovas organisasjon og Satans organisasjon har mange muligheter til å dele det gode budskap med andre, lever et meningsfylt liv og har et virkelig håp. — Joh. 14: 19; 1. Pet. 3: 18; Matt. 6: 10; Jes. 43: 10, 11; Joh. 15: 19.

Vi må ha en sterk tro for å fortsette å følge Kristi ledelse. Hvordan kan hvert enkelt medlem av familien bygge opp sin tro til gagn for de andre? (Rom. 10: 17) Når vi følger Jesu befaling og gjør disipler, blir vi knyttet nærere sammen og styrker vår tro, idet vi hjelper andre på samme måte som vi selv er blitt hjulpet. (Matt. 28: 19, 20) Hvilket annet krav må våre familier oppfylle for å ha Jehovas godkjennelse? — Joh. 15: 4, 10. (Legg vekt på enhet [NW sier: «Fortsett å være i forening med meg.»] og lydighet.)

Som familier ønsker vi å holde oss nær til Jehova under ledelse av Kristus og dem som er utnevnt til å føre tilsyn med hjorden. Ved vår daglige oppførsel kan vi vise at vi har like stor verdsettelse som den Peter ga uttrykk for. — Joh. 6: 67—69.

25 min.: «Hør hva Ånden sier til menighetene!» Behandles av en eldste som er dyktig til å undervise.

Korte innledende kommentarer: Forrige måned drøftet vi de inspirerte budskapene til menighetene i Efesos, Smyrna og Pergamon og hvordan de får sin anvendelse på menighetene i vår tid. Understrek at budskapene til menighetene i Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea også er til gagn for menighetene i vår tid, og at det er mange familier i disse menighetene.

(Oppfordre alle til å slå opp i Bibelen i Åpenbaringen, kapittel 2. Forsamlingen deltar i drøftelsen.) Hvem er «han som har øyne som flammende ild», og som inspiserer menighetene og deres tilsynsmenn? Hva ble menigheten i Tyatira rost for? (Åp. 2: 18, 19) Hva slags kvinne var Jesabel? Hva slags lære var hun talsmann for? Hvilken innstilling hadde hun? Hvordan kommer det til å gå med dem i vår tid som følger en lignende handlemåte og ikke angrer? Kan Jesus som menighetens hode i vår tid se om det blir gjort gale ting, selv om de er skjult for andre? (Versene 20—23) Hva er «Satans dybder»? Hvordan kan vi som enkeltpersoner og familier unngå å lære disse «dybder» å kjenne? (Vers 24; «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet», [fm], side 148) Hvilken oppmuntrende formaning blir gitt i vers 25? Hvilken trofast virksomhet vil de trofaste salvede ta del i? Hva betyr det at de mottar «morgenstjernen»? (Versene 26—28; fm, sidene 149—153) Er vi lik menigheten i Sardes? Hvordan kan noen i vår tid tilsynelatende være levende, mens de i virkeligheten er døde? (3: 1, 2) Hva trenger både menigheter og familiegrupper å huske? Hvorfor? (Vers 3) Ettersom «klærne» symboliserer vårt ytre som kristne, kan vi spørre: Hva må vi som kristne gjøre hvis vi skal oppnå evig liv? (Versene 4—6)

Er vi lik menigheten i Filadelfia? Går vi gjennom den åpne dør til kristen virksomhet? Hvordan kan vi som familier gjøre det? (Vers 8) Hvordan har noen som tilhører «Satans synagoge», kastet seg ned for de salvedes føtter? (Vers 9; fm, sidene 172—174) Hvilken lønn er de trofaste salvede i Filadelfia blitt lovt? Hva viser dette når det gjelder de trofaste i vår tid? (Versene 10—13)

Hva var problemet med menigheten i Laodikea? Hva vil det si å være lunken? På hvilken måte kunne vi i vår tid bli lunkne? (Versene 14—16) I hvilken forstand var menigheten i Laodikea «elendig og ynkelig, blind, fattig og naken»? Hvordan kan familier i vår tid være i samme tilstand? Hvilket botemiddel blir foreskrevet? Hvordan kan de kristne i vår tid gjøre bruk av dette botemidlet? (Versene 17, 18) Hvordan blir vi oppfordret til å reagere på Kristi tukt? (Vers 19)

Avslutning: Vi må alltid huske at vi som menigheter og som familier blir inspisert. Vi oppnår ikke frelse bare ved å si at vi er Jehovas vitner. La oss alle gi akt på hva ånden sier til menighetene.

7 min.: Opplys om frammøtene og oppfordre alle til å leve opp til årsteksten. Sang nr. 33 og bønn.

Uken fra 25. februar

5 min.: Sang nr. 48 og lokale opplysninger.

30 min.: Lever vi virkelig i samsvar med det vi lærer?

Denne posten må FORBEREDES GODT PÅ FORHÅND. På tjenestemøtene, den teokratiske skole og menighetsbokstudiet hver uke kommer det fram mange fine feltpunkter og punkter som kan hjelpe oss i det daglige liv. Bruker vi det vi lærer? Bruk ti minutter til å behandle hvert av møtene. Tidlig i måneden kan én eller to bokstudiegrupper, fortrinnsvis noen andre enn dem som ble brukt forrige måned, få i oppdrag å ta for seg hvert av de tre møtene. Be dem om å være våkne for å bruke punkter som kommer fram på disse møtene. De kan bruke dem når de skal treffe en personlig avgjørelse, når de deltar i uformell forkynnelse, når de går fra hus til hus, eller når de foretar gjenbesøk. Vi vil gjerne høre om deres erfaringer i forbindelse med dette programmet. Meningen er ikke at dette skal være en repetisjon av det som ble behandlet på møtene, men at det skal understreke hvordan det som har kommet fram på møtene, har vært anvendt i praksis.

20 min.: Planlegges lokalt.

5 min.: Opplysninger om frammøter. Sang nr. 65 og bønn.