La oss utbre det gode budskap med glede
1 «Gå hjem, din sønn lever!» Dette sa Jesus til en kongelig embetsmann som hadde en sønn som hadde vært døden nær. Kan du forestille deg med hvilken glede Jesus sa disse trøstende ordene til ham? Og det var som Jesus sa — barnet levde! (Joh. 4: 46—53) Gjentatte ganger fortalte Jesus et godt budskap på denne måten. (Matt. 8: 13; 15: 28) Apostelen Peter fortalte også et godt budskap da han sa: «I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Og den lamme mannen gikk omkring! Apostlene følte helt sikkert en inderlig glede i sitt hjerte da de fortalte et slikt godt budskap til andre! — Apg. 3: 1—10; 5: 15.
Et lignende godt budskap i dag?
2 Kan vi virkelig fortelle et lignende godt budskap i dag? Ja, vi kan det! Vi kan si til folk: ’Din gjenløste sønn vil få leve igjen,’ eller: ’Du vil kunne gå igjen, ja, springe som hjorten!’ Dette vil riktignok ikke skje i samme øyeblikk som du sier det, slik det gjorde i Jesu og apostlenes tilfelle, men det vil finne sted under Guds rikes styre. Og når det skjer, vil det være enda mer storslått, ettersom de som da blir helbredet, ikke vil behøve å bli syke igjen eller dø. Vi kan framlegge beviser fra Guds Ord for at ingen vil bli syke og dø. — Åp. 21: 3, 4.
3 Er ikke dette budskap om Riket det beste budskap du kan gi noen? Jo, absolutt. Du kunne ikke gi noen noe mer verdifullt — gull eller edelstener er ikke på langt nær så mye verdt som «det gode budskap». Det privilegium vi har — å utbre dette budskapet om Guds hensikter — burde derfor bringe oss stor glede! Hvorfor er det likevel noen av dem som forkynner det gode budskap, som av og til mangler glede?
Fiender av vår glede
4 Når noen mangler glede, kommer det først og fremst av motstand og likegyldighet overfor det gode budskap. De fleste mennesker ønsker ganske enkelt ikke å høre på oss når vi forkynner, og noen håner og spotter budskapet. Men husk dette: Apostelen Paulus sa at «vårt evangelium [er] skjult . . . for dem som går fortapt». Skjult av hvem? Av Satan. Ja, han har blindet folks sinn, «så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet». (2. Kor. 4: 3, 4) Det at vi husker dette, kan hjelpe oss til å bevare gleden. Hvordan det?
5 En trofast bror ved Betel i Brooklyn, som tjente i mange år som kretstilsynsmann, sier at mens han snakker med folk, minner han stadig seg selv på at han kjemper mot demoninspirerte tanker og holdninger. Det kan bringe oss stor glede å vite at vi kjemper på Guds side i denne kampen mot den onde innflytelse som Satan og hans demoner øver.
6 Noe annet som kan motvirke glede, er tvil eller mangel på tro. Apostelen Paulus omtalte dette som «synden som så lett henger seg på oss». (Hebr. 12: 1; Jak. 1: 5—7) Tror du virkelig på «det gode budskap om riket»? Er du overbevist om at Guds rike snart vil ødelegge denne onde ordning og dem som klamrer seg til den? Tror du at Guds rike vil innføre de enestående forhold vi lengter etter? Noen forkynnere har latt tvil få utvikle seg og har mistet gleden som følge av det. Men hvis du fullt og fast tror på Guds løfter, og hvis du bevarer et klart syn, vil dette hjelpe deg til å utbre det gode budskap med glede.
7 Likevel legger folks likegyldighet og motstand mot vårt evangeliseringsarbeid en demper på gleden til noen av forkynnerne. Hva kan slike forkynnere gjøre for å bevare gleden?
Hvordan mange bevarer gleden
8 Mange bevarer gleden ved regelmessig å grunne på de vidunderlige bibelske sannheter de har kjennskap til, og på hvor viktig det er at andre får høre dem. (Jer. 15: 16) Tenk over dette: De «som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus skal lide en lovmessig straff, evig tilintetgjørelse», sier Bibelen. (2. Tess. 1: 6—9, NW) De må bli gitt gjentatte anledninger til å reagere på budskapet om Riket. Hvorfor? Fordi Gud vil dømme dem på grunnlag av den holdning de inntar. Han vil dømme dem enten til liv eller til tilintetgjørelse. (1. Tim. 4: 16) Kan ikke det at vi er klar over denne kjensgjerning, gjøre at vi finner glede i å fortsette å bringe ut opplysninger som kan redde livet til får-lignende mennesker?
9 Vi kan finne glede i dette hvis vi har en oppriktig kjærlighet til menneskene. Har du det? Jehova, den Gud vi tilber, har det. Han ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal reagere positivt og oppnå liv. (Esek. 33: 11; 2. Pet. 3: 9) Det er én av grunnene til at han lar det gode budskap bli forkynt. Inderlig kjærlighet til mennesker tilskyndte apostelen Paulus og hans reisefeller til å gi andre, ikke bare det gode budskap, men, som Paulus uttrykker det, «også vårt eget liv». (1. Tess. 2: 8) Vi vil også kunne bevare gleden hvis vi har et lignende ønske om å hjelpe mennesker.
10 En bror gir uttrykk for en annen viktig faktor på denne måten: «Glede er ofte knyttet til det å lykkes, og for å kunne lykkes må en være godt forberedt.» Ja, når vi er godt forberedt på å drøfte bibelske emner i forkynnelsesarbeidet bidrar det til at vi lykkes, noe som igjen fører til glede. Når beboerne hører etter, tar del i samtalen og godtar bibelske sannheter, er det å forkynne gledebringende. Og vår glede øker når vi foretar gjenbesøk og de reagerer positivt på oppfordringen til å lese og studere Bibelen.
11 Men dette er også et viktig punkt: Vår glede kan ikke være avhengig av folks reaksjon på det gode budskap. I enkelte distrikter er det få, om i det hele tatt noen, som reagerer positivt. Dette kan være tilfelle i mange uker, måneder eller år. (Jer. 7: 27) Det er likevel mulig å bevare gleden. En bror sier: «Jeg har en følelse av tilfredshet etter at jeg har benyttet en ettermiddag i forkynnelsesarbeidet, ettersom jeg vet at jeg har vært med på det arbeid Gud har befalt oss å utføre.»
12 Måtte mange, mange flere av oss få oppleve de gleder det bringer å ta del i arbeidet med å gjøre disipler! Bevar din glede i forvissningen om at det gode budskap du forkynner, er den mest dyrebare gave du kan gi noen, og om at Jehova setter pris på det arbeid du utfører. — Hebr. 6: 10; Neh. 8: 10.