Fortsett å hjelpe dem som overvar minnehøytiden
1 Da Jesus feiret den første minnehøytiden sammen med apostlene, sa han til dem: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Luk. 22: 19, NW) Han siktet da til det som trådte i stedet for påskemåltidet. Hvordan kan vi hjelpe de nyinteresserte som overvar minnehøytiden i april, til også å komme sammen med oss på de andre møtene? De trenger vedvarende hjelp for å kunne gjøre åndelige fremskritt i sannheten.
2 Jesus er vårt fremste eksempel i denne forbindelse. Han fortsatte å hjelpe disiplene, selv da de midlertidig forlot ham denne begivenhetsrike natten. Han sa: «I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.» Men han vendte seg ikke bort fra dem! Han sa videre: «Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» — Matt. 26: 31, 32.
Hvem?
3 Kan vi også være et eksempel for dem som ennå ikke har nådd full åndelig styrke, ved å «gå i forveien for» dem? De eldste vil naturligvis ønske å ta ledelsen i åndelige spørsmål. (Matt. 28: 20) Det er den kristne fremgangsmåten. Er du ikke enig i det? Men hvordan skal de gjøre det? Først og fremst må vi vite hvem vi skal hjelpe. Hvis noen av dem du innbød til minnehøytiden, kom, bør du derfor si fra til menighetsbokstudielederen om det.
Hvordan?
4 Det neste spørsmålet er hvordan vi skal hjelpe dem. Vi må aldri undervurdere den virkning minnehøytiden kan ha på en interessert. Den understreker hva Gud og Kristus har gjort for ham eller henne personlig. Minnehøytiden påvirker hjertet og gjør det mer mottagelig for åndelige ting. I et afrikansk land var det en menighet på cirka 100 forkynnere som for et par år siden satte opp et stort skilt foran møtestedet, og det eneste som stod på skiltet, var: «MINNEHØYTIDEN.» Deretter delte de ut 1000 innbydelsessedler. Hva ble resultatet? Jo, det var 966 som overvar minnehøytiden! I rapporten fra menigheten het det: «Manges interesse ble vakt, og denne interessen blir nå fulgt opp ved bibelstudiearbeidet.»
5 I de fleste tilfelle er folk allerede kjent med hvor vi holder møtene. Men denne opplevelsen understreker et par ting som vi kan gjøre for å hjelpe dem som overvar minnehøytiden. For det første kan vi lede dem til møtene, og for det andre kan vi studere med dem. Hvis du trenger hjelp til å få i gang et regelmessig hjemmebibelstudium, kan bokstudielederen hjelpe deg. Det kan være nødvendig å foreta en rekke godt planlagte gjenbesøk for å få opprettet et studium.
6 Hvor hurtig fremskritt en ny gjør, avhenger ofte av hvor mye vedkommende leser og studerer på egen hånd. Spør om han får bladene i posten. Har han de siste innbundne bøkene, spesielt den som vi nå studerer på menighetsbokstudiet? Kjenner han til ordningen med dagstekst og kommentarer? I de fleste tilfelle vil vi ikke prøve å nevne alt dette på én gang, men vi vil gjøre dem oppmerksom på at det behager Gud at de gjør fremskritt i åndelig henseende. — 1. Tim. 4: 15.
7 Det er av stor betydning at de nye blir kjent med andre i menigheten. De trenger nye venner til å fylle tomrommet etter tidligere omgangsfeller. Av og til bør du derfor ta med deg bokstudielederen eller en annen eldste eller menighetstjener når du leder et hjemmebibelstudium. På den måten vil ikke den nye føle seg som en fremmed når han begynner å komme på flere møter.
8 Hvis en døpt, men uvirksom var til stede på minnehøytiden, må det sørges for at vedkommende får åndelig hjelp i samsvar med det programmet som ble omtalt i Vår tjenesten for Riket for januar.
9 Som følge av den vedvarende hjelp Jesus gav disse disiplene, ble de modne kristne. Jesus forlot dem ikke. Når vi følger hans eksempel, vil uten tvil mange flere gjøre fremskritt i åndelig henseende og bli klar over hvordan de fullt ut kan høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer. La oss fortsette å hjelpe dem som overvar minnehøytiden.