«Visdommen roper» gjennom Vakttårnet og Våkn opp!
Den første abonnementskampanjen med «Vakttårnet» ble arrangert i 1939. Det året tegnet 67 229 forkynnere i 59 land 121 073 nye abonnementer. I dag kommer «Vakttårnet» ut på 102 språk og «Våkn opp!» på 52. Det kan tegnes abonnement på de språkene som er oppført på side 2 i bladene. Ettersom «Vakttårnet» og «Våkn opp!» kommer ut på så mange flere språk i dag, spør vi: Hvilke resultater kommer vi til å oppnå i løpet av abonnementskampanjen i april og mai i år?
1 Som en skarp kontrast til all den forvirrende menneskelige visdom som blir framholdt, finnes det en røst som er klar og tydelig, som forkynner sannheten, og som peker på Guds rike som den eneste løsning på menneskenes problemer. Denne røsten er Vakttårnet. I de siste 103 årene har Vakttårnet (og senere også Våkn opp!) vært som ’visdom som har ropt’. Disse bladene har hjulpet millioner til å frigjøre seg fra falske religiøse læresetninger og verdslige oppfatninger og til å legge for dagen sann gudsfrykt, som «har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». (Ordsp. 8: 1; 1. Tim. 4: 8) Vi hører visdommen rope og reagerer positivt. Kan vi hjelpe andre til å gjøre det samme?
DET ER NØDVENDIG Å HA ET POSITIVT SYN — HAR DU DET?
2 Hvor viktig er Vakttårnet for ditt åndelige liv? Er det livsviktig? Hvis det er det, vil du lese det regelmessig, for som det står under «Formålet med Vakttårnet» på side 2 i hvert nummer «bruker [det] Bibelen som autoritet». Og du vil sikkert at andre — din familie, dine venner og dine naboer — skal lese det regelmessig. Vet du om noen annen litteratur, bortsett fra Bibelen, som kan gi deg så mye guddommelig visdom som Vakttårnet gjennom et helt år? Leser du det regelmessig? Gjør de andre i din familie det?
3 For å ha et positivt syn på Vakttårnet må vi ha den rette verdsettelse av bladets innhold. Når vi først er blitt overbevist om hvilken stor verdi det har, ser vi med forventning fram til hvert nummer og leser det så snart vi har anledning, og vi nøler ikke med å tilby andre det i felttjenesten. Det Ordspråkene sier om visdommen kan hjelpe oss til å verdsette dette bladet i forhold til andre blad og tidsskrifter: «Visdommen har bygd sitt hus og hogd til sine sju søyler. Hun har slaktet fe, blandet vin og dekket sitt bord. Hun har sendt sine piker av sted og roper oppe fra byens høyder. ’Den uerfarne kan vende seg hit.’ Og til den som er tankeløs, sier hun: ’Kom og spis av min mat, og drikk av den vin jeg har blandet. La tankeløsheten fare, så skal dere få leve, gå fram på fornuftens vei!’» — Ordsp. 9: 1—6.
4 Den guddommelige visdom, som blir beskrevet i dette kapitlet i Ordspråkene og også i kapittel 8, utgjør en skarp kontrast til verdens umoralske visdom, som blir beskrevet i kapittel 7. I motsetning til den listige skjøgen, som ligger på lur i mørket, fanger sitt bytte og leder offeret til «dødens mørke rom», står visdommen «på bakketoppen» og roper ut i full offentlighet. Den innbyr dem som hører, til sitt solide og grunnfestede hus med «sju søyler». (Ordsp. 7: 27; 8: 2; 9: 1) Visdommen gjør omtenksomt i stand til et gjestebud med mat og drikke for å nære sine gjesters hjerte og sinn.
5 Denne illustrasjonen lar seg lett anvende på vårt åndelige liv i vår tid. Den ’tro og kloke tjener’-klasse sørger for at «de andre tjenerne» og deres medarbeidere, de «andre sauer», får den nødvendige åndelige føde. (Matt. 24: 45; Joh. 10: 16) Hvordan skjer det? Først og fremst gjennom bladet Vakttårnet. Det er mye som må tilrettelegges og planlegges når en skal holde et vellykket gjestebud, og det samme er tilfelle hver gang et nytt nummer av Vakttårnet skal utgis. Artiklene i bladet, som kan sammenlignes med kjøtt og vin, gjør Jehovas folk lykkelige og åndelig sterke. (Ordsp. 9: 2) Legg merke til hva noen forkynnere av Riket har sagt om numre som de har lest i den senere tid:
● «For det første klargjorde de skriftsteder som jeg aldri riktig har forstått. For det annet reiste de spørsmål som ansporet meg til å studere videre. Men de fikk meg først og fremst til å føle meg nærere knyttet til Jehova, til å betrakte ham som en personlig venn.»
● «Etter hvert som forholdene i denne onde tingenes ordning bare blir verre, møter vi stadig nye problemer. Vakttårnet og Våkn opp! hjelper oss til å møte problemene og løse dem etter hvert som de oppstår.»
● «Mange takk, Vakttårnet, for at dere arbeider så hardt for å hjelpe samtlige lesere verden over til å bli ’klar over sitt åndelige behov’.»
Betrakter du Vakttårnet og Våkn opp! på denne måten?
VÆR POSITIV OG TILBY ABONNEMENT
6 Apostelen Paulus nølte ikke med å dele det gode budskap med andre. Han forkynte ’fritt og åpent i Jesu navn’. (Apg. 9: 27) Visdommens symbolske piker roper tillitsfullt ut og innbyr de uerfarne til å komme og smake Jehovas visdom. Når mennesker som vi kommer i kontakt med, tilegner seg Guds visdom gjennom Vakttårnet og Våkn opp!, vil de høyst sannsynlig oppnå et bedre liv og få de rette motiver i hjertet. Folk trenger det for å «få leve». (Ordsp. 9: 3—6) Når vi deltar i felttjenesten, må vi benytte oss av den frimodighet vi får av Gud, og tillitsfullt tilby abonnement til alle vi treffer. — 1. Tess. 2: 2.
7 «Men beboeren vil ikke ha abonnement,» sier du kanskje. Vær ikke så negativ. Lag ikke hindringer i ditt eget sinn. Grunnen til at vi ikke tegner abonnement, er mange ganger ikke at de vi treffer, er uvillige, men heller at vi har en gal holdning til det å tegne abonnementer. Tenk på disse eksemplene:
● «Når jeg besøker menigheter i de månedene det er abonnementskampanje, legger jeg vekt på å tilby abonnement ved hver eneste dør og nøler ikke med å gjøre det. La beboerne treffe avgjørelsen. Treff den ikke for dem. Det har hendt at forkynnere har kommet tilbake fra feltet og sagt: ’Jeg trodde egentlig ikke at de var interessert, men jeg tilbød abonnement, og de tok imot det.’» — En kretstilsynsmann i USA.
● «En kvinne sa nei takk til to enkeltnumre av bladene. Vi forklarte at vi ikke er selgere. Da vi nevnte at det lar seg gjøre å abonnere på bladene, tok kvinnen til vår store overraskelse imot tilbudet. Hva kan vi lære av denne opplevelsen? Jo, tilby abonnement systematisk. Overlat så til den du snakker med, å treffe avgjørelsen.» — En områdetilsynsmann i Frankrike.
● «En forkynner som jeg arbeidet sammen med, fortalte at han aldri hadde tegnet et abonnement, trass i at han hadde vært forkynner i 20 år. Da jeg spurte ham om hva problemet bestod i, svarte han: ’Folk bryr seg simpelthen ikke om å abonnere. Hvorfor skal jeg da tilby abonnement?’ Ved den første døren tilbød jeg abonnement, og beboeren abonnerte på begge bladene. Jeg oppfordret da broren til å prøve det ved neste dør. Til sin store overraskelse tegnet han også to abonnementer.» — En kretstilsynsmann i Brasil.
8 Er du av den oppfatning at bladenes tid er forbi? De ovennevnte opplevelsene og statistiske undersøkelser som er blitt foretatt, viser det motsatte. En undersøkelse som ble foretatt i USA, viser at i perioden 1951—1981 økte opplagstallet på verdslige tidsskrifter med 92 prosent — en økning som var nesten dobbelt så stor som befolkningstilveksten. De siste tre årene økte opplagstallet tre ganger så raskt som befolkningen. Statistikken viser dessuten at ni av ti voksne amerikanere leser tidsskrifter hver måned, og at hver av dem leser gjennomsnittlig nesten åtte blad i måneden!
9 Vi må derfor ikke ha en negativ innstilling. Vær positiv. Vent ikke med å tilby abonnement til du treffer noen som viser mer enn «vanlig interesse». Tilby tillitsfullt abonnement VED HVER ENESTE DØR.
ABONNEMENTSPRISEN ER RIKTIG
10 Vår holdning til prisen har også stor betydning. Det er sant at det i noen land på grunn av portotakstene er dyrere å motta 24 blad i posten enn å kjøpe enkeltnumre. Det er blant annet tilfelle her i landet. Og i Japan koster et års abonnement et beløp som tilsvarer 51 kroner, mens det ikke koster mer enn 30 kroner å kjøpe bladene enkeltvis. Likevel tegnet de japanske forkynnerne 124 852 abonnementer i 1982. Det var det høyeste antall i noe land i verden utenom USA. Abonnementsprisene er som de må være. «Brødre som er engasjert i forretningslivet og er vel kjent med prisstigningen, nøler ikke med å tilby abonnement,» melder Selskapets kontor i Sør-Afrika. Mange steder har folk dessuten ingen mulighet for å få bladene regelmessig hvis ikke de abonnerer.
11 En forkynner i Brasil sa: «Ta det ikke for gitt at noen ikke har penger til abonnement. Mange bruker penger på ting som ikke bare har svært liten verdi, men som også er skadelige, for eksempel tobakk. En forkynner nølte med å tilby abonnement til en dårlig kledd eldre mann som bodde i et forfallent hus. Mannen ikke bare abonnerte, men sa også at han ville sette opp en spesiell postkasse ved døren som bladene kunne legges i.» Og som noen forkynnere gjerne nevner, koster det mindre å abonnere på et av bladene for et år enn å spise et måltid på en restaurant eller å få klipt håret hos frisøren.
HVORDAN VI KAN TEGNE ABONNEMENTER
12 Vi har mange muligheter for å tegne abonnementer: fra hus til hus, på gjenbesøk, i gatearbeidet, fra forretning til forretning, hos naboer, arbeidskamerater og skolekamerater og hos slike som er til stede på minnehøytiden. Vi kan også gi abonnement som gave til våre slektninger. Har de du studerer Bibelen med, abonnement? Kan du tenke deg andre muligheter?
13 Her forteller noen forkynnere hvordan de har tegnet abonnementer:
FRA HUS TIL HUS: «Min kone gjør god bruk av artikler som tar opp spørsmål som har vært mye omtalt i nyhetene, og fletter dem inn i det emnet hun snakker om. En dag tegnet hun ti abonnementer.» — En kretstilsynsmann i Frankrike.
GJENBESØK: «I én måned tegnet jeg ti abonnementer på begge bladene (altså 20 til sammen) og opprettet to nye hjemmebibelstudier.» — En eldste i Forbundsrepublikken Tyskland.
GATEARBEID: «Jeg henvendte meg til en kvinne og spurte om hun noen gang hadde lest bladene. Hun svarte: ’Ja, for noen måneder siden.’ Jeg benyttet denne anledningen til å tilby abonnement, og hun abonnerte på begge bladene.» — En menighetsforkynner i Forbundsrepublikken Tyskland.
GAVEABONNEMENTER: «Ettersom bilmekanikeren var så hyggelig mot meg, sendte jeg ham et gaveabonnement for å gi uttrykk for min takknemlighet. Nå, sju år senere, har ikke bare mekanikeren, men også en hel rekke andre tatt standpunkt for sannheten.» — En menighetsforkynner i Australia.
ARBEIDSKAMERATER: «En bror tegnet 41 abonnementer på arbeidsplassen i løpet av en måned. Han benyttet en enkel presentasjon. Han spurte bare sine arbeidskamerater om de satte pris på godt lesestoff. Når noen svarte bekreftende på det, tilbød han abonnement.» — En menighetsforkynner i Brasil.
BLADRUTER: «På bladruten sår jeg ’sæden’ med tanke på abonnement i beboerens sinn ved å si: ’Har De noen gang tenkt på å abonnere på disse to bladene?’ Og så nevner jeg det hver gang jeg kommer tilbake. Før eller senere tar de fleste imot tilbudet. Jeg tegner gjennomsnittlig 150 abonnementer om året.» — En menighetsforkynner i USA.
PRAKTISKE RÅD
14 Følgende forslag kommer fra hele verden. Kan du bruke noen av dem i ditt distrikt?
● Fortell hvor lenge du har lest bladene. — USA.
● Vis beboeren side 2 og pek på opplagstallene og hvor mange språk bladene kommer ut på, for å understreke hvilken internasjonal lesekrets de har. — Sør-Afrika.
● Vis at artiklene går i ett på fortløpende sider, og at det følgelig ikke er nødvendig å sitte og lete etter fortsettelsen, slik som en ofte må gjøre i andre blad. — Canada.
● Benytt traktaten Nærmer vi oss Harmageddon? (Rikets budskap nr. 31) med dens illustrasjoner av paradiset på side 2 og av bladene på side 3 som en overgang til abonnementstilbudet. — USA.
● Ha med deg en rekke forskjellige numre for å vise hvilke ulike emner som blir behandlet. — Brasil.
● Ha med deg et av dine personlige eksemplarer av Vakttårnet som du har studert og understreket i, og les opp noen av de punktene som du synes var interessante. Ta så et nytt eksemplar opp av vesken og tilby det. — USA.
● Ta med deg en innbunden årgang på et bibelstudium eller et gjenbesøk og forklar at dette er som et bibelsk oppslagsverk på 768 sider som de kan få for 30 kroner året. — USA.
15 Ordet «abonnement» skremmer mange beboere. De er redd for at de «melder seg inn» i et eller annet hvis de abonnerer, eller de forbinder det med «verdslige selgere og bedragerske salgsmetoder», rapporterer en rekke av Selskapets avdelingskontorer. Noen forkynnere har derfor kommet til at de med fordel kan si:
● «To ganger i måneden vil postmannen legge dette bladet i postkassen.» — Frankrike.
● «De kan få tilsendt de neste 24 numrene direkte fra utgiverne.» — Nigeria.
● «Bladene vil komme i posten i et år, og det er ikke knyttet noen forpliktelser til abonnementet. Bladene slutter automatisk å komme etter et år med mindre De fornyer abonnementet.» — Frankrike.
● «Jeg har lest dette bladet regelmessig i lengre tid, og jeg synes at hele familien har stort utbytte av det. De kan også bestille det for et år.» — Australia.
● «De vil motta et kursus i bibelstudium for et år med trykte spørsmål til noen av artiklene.» — USA.
16 Den første Vakttårn-kampanjen ble arrangert i januar 1939. Målet den gangen var 100 000 nye abonnementer. Nådde vi målet? Ja! Årboken for 1940 fortalte at 67 229 forkynnere i 59 land tegnet 121 073 abonnementer. Nord-Europa tegnet over dobbelt så mange abonnementer som noen år tidligere, og årboken skrev i den forbindelse: «Før denne kampanjen hadde vi aldri tenkt oss at det var mulig å tegne abonnementer på Vakttårnet i arbeidet fra dør til dør, men Herren leder sin organisasjon og han gir oss stadig gledelige overraskelser hvis vi bare følger de instruksene vi får.»
17 Kan vi sette oss et personlig mål? Vi vil oppfordre menighetsforkynnerne til å sette seg som mål å tegne minst ett abonnement og pionerene fire abonnementer. Vil du gjøre ditt ytterste for å la ’visdommen rope’ ved å tilby abonnement ved alle anledninger? Hvis du gjør det, vil du hjelpe både deg selv og andre til å gå fram på fornuftens vei». — Ordsp. 9: 6.