Dere unge, forkynn det gode budskap på skolen
1 Det er flott å kunne tjene Jehova mens en er ung og full av verdsettelse av hans løfter. (Fork. 12: 1) Dere barn og unge har den spesielle mulighet at dere kan dele sannheten med klassekamerater og lærere, et distrikt som vanligvis er utilgjengelig for voksne. Er dere våken for de mange måtene dere kan forkynne uformelt på?
2 Hvorfor synes noen at det er vanskelig å fortelle andre på skolen om sannheten? Kan det være at de er redd for hva de andre vil mene om dem hvis de snakker om Gud? (Jevnfør Markus 8: 38.) Kanskje du var redd for det da du begynte å gå fra hus til hus med det gode budskap. Men hvis du forstår at andre unge trenger sannheten, og er klar over hvilket ansvar du selv har som evangelist, vil du være på utkikk etter anledninger til å forkynne Rikets budskap for andre. (Matt. 9: 36—38; Luk. 12: 8, 9) For å kunne forkynne uformelt på en virkningsfull måte på skolen må du være forberedt og planlegge hvordan du skal gå fram.
HVORDAN DU KAN GJØRE DET
3 En jente leste Min bok med fortellinger fra Bibelen på skolen hver dag i et 15 minutter langt frikvarter. Da en annen jente i klassen spurte hva slags bok det var, sa forkynneren at hun kunne sette seg, så kunne de lese en fortelling sammen. Klassevenninnen ventet ikke på å bli spurt om hun ville studere, men kom igjen for ivrig å lese den neste fortellingen. Hun fortalte moren sin hva hun lærte. Som følge av det begynte moren å studere Bibelen og gå på møter i Rikets sal sammen med henne.
4 Hvorfor ikke ta initiativet og snakke med andre om Min bok med fortellinger fra Bibelen? Du kan for eksempel si: «Denne boken viser hvordan Gud kan beskytte dem som tjener ham trofast. [Slå opp på fortelling nr. 79.] Jehova beskyttet Daniel i løvehulen. Tror du Gud vil redde sitt folk ved å gjøre slutt på alt det onde i framtiden?» Etter at du har latt den andre få si noe, kan du bla fram til fortelling nr. 114 for å vise at Jehova skal ødelegge det onde og redde sitt folk.
5 Du kan legge «Skapelsesboken» på pulten, så andre ser den. Eller når anledningen byr seg, kan du slå opp på bildet på side 83 og spørre en lærer eller en av klassekameratene dine: «Tror du at forfedrene våre så sånn ut?» Etter at den andre har svart, kan du drøfte det som står på side 89, avsnittene 19 og 20. Andre blir kanskje nysgjerrige hvis de får se listen over hva kapitlene heter, på side 5. Avhengig av hvordan de reagerer, kan du fortelle dem mer ut fra andre deler av boken, eller du kan vise hvordan boken kan studeres, ved å lese et avsnitt og så stille spørsmålet nederst på siden.
6 Da en jente begynte på den videregående skolen, satte hun seg som mål å starte et bibelstudium. En av jentene i klassen hadde problemer med foreldrene sine og snakket med henne om det. Den unge forkynneren viste henne en passende artikkel fra serien «De unge spør . . .» i Våkn opp! Den gjorde inntrykk på klassevenninnen, som stilte flere spørsmål. Den unge forkynneren leverte «Paradis-boken» til henne og forklarte at den kunne besvare spørsmålene hennes, og startet et bibelstudium.
7 For å kunne være vitner for Jehova må vi snakke om ham. (Jes. 43: 10—12) Har du oppriktig gått inn for å gjøre klassekameratene og lærerne dine kjent med sannheten? Forbered deg på interessante emner som du kan ta opp. Anstreng deg. Be foreldrene dine eller andre om å hjelpe deg. Be Jehova velsigne dine anstrengelser, akkurat som han har velsignet mange andre unge forkynnere som er effektive vitner for ham på skolen. — Kol. 1: 9, 10.