La oss bevare vår enhet under Riket
1 Guds rike er en virkelig regjering med makt og myndighet. Riket var temaet for Jesu forkynnelse. (Matt. 4: 17) Å undervise andre og forkynne sannheten om Riket var den viktigste delen av Jesu tjeneste. Han lærte oss å be om Riket og å fortsette å søke det først. (Matt. 6: 9, 10, 33) Det at vi holder oss nær til Jehova og hans organisasjon, fullfører vårt forkynnelsesoppdrag og holder oss atskilt fra verden, gjør det mulig for oss å bevare vår enhet under Riket. Ved våre ord og handlinger viser vi at vi står på Rikets side. — Joh. 18: 37.
2 Siden 1914 er Riket blitt en realitet for millioner av undersåtter. Den enhet som rår blant disse undersåttene av Riket, står i sterk kontrast til en splittet verden. Vi må gjøre Riket til noe virkelig i vårt liv for at det skal være en forenende kraft. Hva er det som gjør det virkelig for oss?
3 I likhet med andre regjeringer har Riket en lovsamling. Forskjellen er at dets lover finnes i Bibelen. Å lese Guds Ord regelmessig gir oss nødvendige påminnelser om hva som kreves av oss som Rikets undersåtter. Et personlig studium av de publikasjonene vi har, og veiledning fra «den tro og kloke slave» hjelper oss til å følge Guds lover i dagliglivet. (Matt. 24: 45) Når vi følger dem, blir Riket stadig mer virkelig for oss. Det knytter oss nærmere sammen i det verdensomfattende brorskapet og gjør oss til en forent familie av tilbedere under Jesu styre.
4 Enhet ved å forkynne om Riket: Vi har fått i oppdrag å forkynne budskapet om Riket «til den fjerneste del av jorden». (Apg. 1: 8) Idet vi bestreber oss på å ære Jehova, forkynner vi «samstemmig», og det forener oss. (Rom. 15: 5, 6) Det at vi tjener nidkjært sammen med våre medarbeidere jorden over, styrker vår tro og gir Jehovas ånd anledning til å virke gjennom oss, så vi gjør Jehovas vilje. Fordi vi «har rikelig å gjøre i Herrens gjerning», blir vi «standhaftige, urokkelige». — 1. Kor. 15: 58.
5 I mange land prøver Satan å ødelegge vår enhet ved å legge hindringer i veien for forkynnelsen. Han bruker alle tilgjengelige midler for å så splid og skape misforståelser, trette og ufred. (Ordsp. 6: 19; Gal. 5: 19—21, 26) Han vil at vi skal engasjere oss i verdens feider og ta parti i politiske og sosiale spørsmål. (Jak. 3: 14—16) Bibelen formaner oss til å stå imot hans påvirkning; hvis ikke, vil han sluke oss som sitt bytte. (1. Pet. 5: 8, 9) Håpet om Riket må være levende for oss; vi må ikke la det komme i bakgrunnen i vårt hjerte og sinn.
6 For å bevare enheten må vi være sunne i sinnet og ha den visdom som kommer ovenfra. Når det oppstår problemer, spesielt hvis de berører våre brødre, må vi legge åndens frukt for dagen for å bevare freden. Verdslige holdninger som stolthet, misunnelse og selviskhet virker splittende og må bekjempes. (Ef. 4: 1—3; Kol. 3: 5—10, 12—14) Vi må holde sinnet fylt med positive, oppbyggende tanker. Riket er en realitet i vårt liv! Men for at det skal fortsette å være det, må vi være årvåkne. — Ef. 6: 11, 13.
7 Det at håpet om Riket er levende for oss, forener oss i en enhetens ånd som aldri vil bli borte. — Sal. 133: 1.