Hvem vil høre på budskapet vårt?

¹ Folk blir overøst med informasjon som aldri før, og mye av denne informasjonen er helt uvesentlig eller til og med villedende. Mange synes det blir for mye av det, og det blir en utfordring for oss å få dem til å høre på budskapet om Guds rike. De skjønner ikke hvor positiv virkning det kan ha på dem at de lytter til Guds Ord. — Luk. 11: 28.

² Vi gleder oss over at titusener av mennesker i mange deler av verden lytter til budskapet og tar imot tilbudet om et hjemmebibelstudium. Men i andre distrikter er ikke responsen like god. Det er ikke så mange av dem vi oppsøker, som reagerer positivt, og vi lurer kanskje på hvem som vil høre på det budskapet vi kommer med.

³ Vi må passe på at vi ikke blir motløse. Paulus sa: «’Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst’. Men hvordan kan de påkalle ham . . . som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? . . . Som det står skrevet: ’Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!’» (Rom. 10: 13—15) Hvis vi iherdig sår Rikets sæd, vil Gud få det til å vokse hos dem som har et oppriktig hjerte. — 1. Kor. 3: 6.

⁴ Nøkkelen er å foreta regelmessige gjenbesøk: I distrikter hvor det virker som om det er få som hører på vårt budskap, må vi konsentrere oss om å bearbeide den interessen vi tross alt finner, enten vi har levert litteratur eller ikke. Hvorfor være snar til å trekke den konklusjon at det ikke nytter? Når vi sår noe, vet vi ikke hvor det kommer til å lykkes. (Fork. 11: 6) Hvis vi er forberedt på å vise noe fra Bibelen når vi går på gjenbesøk, selv om det bare er litt, kan vi kanskje nå vedkommendes hjerte. Vi kan levere en traktat eller tilby bladene. Etter hvert får vi kanskje demonstrert et bibelstudium. Vi kommer til å bli hyggelig overrasket over å se hvor mye Jehova velsigner våre anstrengelser. — Sal. 126: 5, 6.

⁵ En søster leverte en traktat til en kvinne som viste litt interesse. Hun traff henne ikke hjemme igjen før to måneder senere, og da hadde ikke kvinnen tid til å snakke. Søsteren gav henne den samme traktaten igjen. Enda hun prøvde å treffe henne flere ganger, tok det tre måneder til før hun fikk kontaktet henne, og da var kvinnen syk. Det ble gjort et nytt forsøk uken etter, og de fikk en kort prat om traktaten. Da søsteren kom tilbake uken etter, gav kvinnen uttrykk for at hun virkelig var interessert i budskapet om Riket. En forandring i livssituasjonen hadde fått henne til å bli klar over sitt åndelige behov. Det ble startet et bibelstudium, og fra da av studerte hun ivrig hver uke.

⁶ Alt som vi vil skal vokse — det være seg blomster, grønnsaker eller interesse for budskapet om Riket — må stelles. Det krever tid og anstrengelser, omsorg og besluttsomhet. Vi må ikke gi opp. Over 300 000 mennesker som Rikets sæd hadde slått rot i, ble døpt i fjor! Hvis vi fortsetter å forkynne, vil vi helt sikkert finne mange flere som vil lytte til budskapet vårt. — Jevnfør Galaterne 6: 9.