Alle slags mennesker vil bli frelst
1 Jehovas vil «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim. 2: 4) Selv om arv, miljø og bakgrunn påvirker oss til en viss grad, har vi en fri vilje og kan velge hvordan vi skal bruke livet vårt. Vi kan gjøre godt og få leve, eller vi kan gjøre ondt og gå til grunne. (Matt. 7: 13, 14) Hvordan vil det at vi vet dette, påvirke vår holdning til dem vi forkynner for?
2 Vi bør ikke gå ut fra at nasjonal eller kulturell bakgrunn eller sosial status er avgjørende for en persons interesse for sannheten. Sannheten kan appellere til mennesker med liten utdannelse og mennesker med høy utdannelse, til dem som er politisk aktive, til ateister og agnostikere og til og med til beryktede forbrytere. Mennesker med vidt forskjellig bakgrunn har forandret sin måte å leve på og ser fram til å få leve i Guds nye verden. (Ordsp. 11: 19) Vi bør derfor forkynne for folk av alle samfunnslag.
3 Tenk over disse eksemplene: En mann planla å drepe sin stefar, men gjorde det ikke. Senere bestemte han seg for å begå selvmord, men han klarte det ikke. Etter at han var kommet i fengsel på grunn av tyveri og narkotikahandel, gikk ekteskapet over styr. I dag forsørger han seg på ærlig vis, er lykkelig gift og har et godt forhold til stefaren. Årsaken til forandringen var at han begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og så levde etter det han lærte. Jehova så det ikke slik at alt håp var ute for ham.
4 En skuespiller erfarte at hennes berømmelse ikke gjorde henne lykkelig. Jehovas vitners gode moral gjorde inntrykk på henne, så hun takket ja til et bibelstudium. Snart hjalp hun andre til å lære om Guds rike. Alle hun traff i dør-til-dør-arbeidet, kjente henne igjen, men hun sa at hun ville være kjent som et av Jehovas vitner og ikke som skuespiller.
5 Da en forkynner begynte å studere med en som abonnerte på Vakttårnet, fikk en nabo høre om det og overvar studiet. Naboen skjønte straks at dette var sannheten, som hun hadde lett etter. Hun og mannen hennes lå i skilsmisse, men nå ble de forsont. Hun var sterkt opptatt av astrologi og tilhørte en spiritistisk kult, men nå kastet hun dyre bøker og alt annet som hadde med demonisme å gjøre. Snart begynte hun å komme på møtene og å snakke med slekt og venner om sin nye tro. Nå forkynner hun ivrig for andre.
6 Vi bør ikke være forutinntatte. La oss iherdig dele det gode budskap med folk overalt. Vi har all grunn til å stole på at Jehova, som «ser hvordan hjertet er», vil bli «Frelser for alle slags mennesker». — 1. Sam. 16: 7; 1. Tim. 4: 10.