Frimodighet til å foreta gjenbesøk

¹ Liker du å foreta gjenbesøk? Det er mange forkynnere som liker det. Kanskje du har vært litt engstelig til å begynne med, særlig når du har gått tilbake til noen som bare var litt interessert første gangen du kontaktet dem. Men når du ’ved vår Guds hjelp oppbyr frimodighet til å tale det gode budskap’ ved å foreta gjenbesøk, blir du kanskje overrasket over å oppdage hvor lett og givende dette arbeidet kan være. (1. Tess. 2: 2) Hvordan kan vi si at det er det?

² Én ting er at det er en viktig forskjell mellom et gjenbesøk og et førstegangsbesøk i og med at vi på et gjenbesøk går tilbake til noen vi vet hvem er, ikke en helt fremmed. Det er vanligvis lettere å snakke med en vi kjenner litt, enn med en fremmed. Og vi forstår at det er et givende arbeid, når vi ser at det kan føre til produktive hjemmebibelstudier.

³ Når vi arbeider fra hus til hus, oppsøker vi stadig folk som ikke har vært interessert når vi har vært hos dem før. Hvorfor fortsetter vi da å oppsøke dem? Vi er klar over at folks situasjon forandrer seg, og at en person som virket likegyldig eller til og med sterkt imot på et tidligere besøk, kan være interessert neste gang vi kommer. Med dette i tankene forbereder vi oss godt og ber om Jehovas velsignelse, slik at noe vi sier denne gangen, skal bli godt mottatt.

⁴ I hus-til-hus-arbeidet oppsøker vi altså villig folk som ikke har vist noen som helst interesse tidligere. Bør vi ikke da være enda mer innstilt på å gå tilbake til dem som har vist litt interesse for budskapet om Riket? — Apg. 10: 34, 35.

⁵ Mange av oss er i sannheten i dag fordi en forkynner tålmodig foretok gjenbesøk hos oss. Hvis du er en av disse, kan du spørre deg selv: «Hvilket inntrykk fikk den forkynneren av meg første gangen? Tok jeg imot budskapet med én gang jeg fikk høre det? Kan det være at jeg virket likegyldig?» Vi kan være glad for at den forkynneren som kom tilbake, betraktet oss som verdige til et nytt besøk, ’oppbød frimodighet ved hjelp av Gud’, foretok besøket og fortsatte å lære oss sannheten. Hva med dem som viser litt interesse til å begynne med, men som senere ser ut til å ville unngå oss? Det er viktig å være positiv. Det bekrefter følgende opplevelse.

⁶ En morgen da to forkynnere utførte gatearbeid, traff de en ung kvinne som trillet en barnevogn. Kvinnen tok imot et blad og bad søstrene hjem til seg om søndagen. De kom som avtalt, men kvinnen fortalte at hun ikke hadde tid til å snakke med dem. Hun lovte imidlertid at hun skulle være å treffe uken etter. Søstrene tvilte på at hun skulle holde avtalen, men hun ventet på dem da de kom. Det ble startet et studium, og kvinnen gjorde usedvanlig fine framskritt. Det tok ikke lang tid før hun begynte å komme regelmessig på møtene og å delta i felttjenesten. Nå er hun døpt.

⁷ Legg grunnlaget allerede på det første besøket: Grunnlaget for et vellykket gjenbesøk blir ofte lagt på det første besøket. Hør godt etter når beboeren uttaler seg. Hva får du vite? Er han religiøst interessert? Er han opptatt av samfunnsspørsmål? Er han interessert i naturvitenskap? historie? miljøet? Like før du går, kan du stille et tankevekkende spørsmål og love å vise ham Bibelens svar når du kommer tilbake.

⁸ Hvis beboeren for eksempel reagerer positivt på Bibelens løfte om en paradisisk jord, kan det være fint å drøfte det emnet videre. Like før du går, kan du spørre: «Hvordan kan vi være sikker på at Gud skal oppfylle dette løftet?» Så kan du si: «Kanskje jeg kan stikke innom en gang resten av familien er hjemme, så kan jeg vise dere Bibelens svar på det spørsmålet.»

⁹ Hvis beboeren ikke har vist interesse for noe bestemt emne, kan du stille et av de spørsmålene som er brukt i presentasjonene på baksiden av Vår tjeneste for Riket, og ta utgangspunkt i det når du kommer tilbake.

¹⁰ Før nøyaktige notater: Du bør føre nøyaktige og fullstendige hus-til-hus-notater. Skriv opp beboerens navn og adresse så snart du går derfra. Ikke gjett deg til husnummeret eller gatenavnet — ta en sjekk, så du skriver det som er riktig. Beskriv personen. Skriv opp hva dere snakket om, de skriftstedene dere leste, eventuelt hva slags litteratur du leverte, og det spørsmålet du skal besvare når du kommer tilbake. Ta med tidspunktet for når du var der (dag og klokkeslett), og når du sa du skulle komme igjen. Nå som du har skrevet opp alt sammen, må du ikke miste notatene! Legg dem på et trygt sted, så du finner dem igjen senere. Fortsett å tenke på personen og hvordan du skal legge opp neste besøk.

¹¹ Ha klart for deg hvilke mål du har: For det første bør du gjøre så godt du kan for å få beboeren til å slappe av, ved at du er blid og vennlig. Vis at du er interessert i ham som person, uten å være altfor familiær. Minn ham så på det spørsmålet du stilte forrige gang. Hør godt etter når han sier hva han mener, og gi oppriktig uttrykk for at du er glad for å høre hans mening. Vis deretter hvorfor vi har gagn av å se hva Bibelen sier om spørsmålet. Hvis det er mulig, kan du vise ham en beslektet tanke i boken Kunnskap som fører til evig liv. Husk at det viktigste målet på gjenbesøk er å starte et bibelstudium.

¹² Det at «Kunnskapsboken» er skrevet på en direkte måte, har fått mange av oss til å ’oppby frimodighet’ på bibelstudier til å oppmuntre interesserte til å komme på møtene og komme sammen med Jehovas organisasjon. Før hadde vi lett for å vente til den interesserte hadde studert en god stund, før vi inviterte dem til møtene. Nå er det mange som kommer på møtene like etter at de har begynt å studere, og derfor gjør de også mye raskere framskritt.

¹³ Et ektepar forkynte uformelt for en kollega av seg. Da han gav uttrykk for at han var interessert i sannheten, tilbød de ham et bibelstudium i «Kunnskapsboken». Samtidig sa de til ham at han burde komme på møtene, hvor mange av spørsmålene hans ble besvart. Mannen tok ikke bare imot innbydelsen til å studere, men studerte til og med to ganger i uken og begynte også å komme regelmessig på møtene i Rikets sal.

¹⁴ Bruk brosjyren Hva krever Gud av oss? På områdestevnet «Forkynnere av Guds fred» fikk vi brosjyren Hva krever Gud av oss? Denne brosjyren er nyttig, for vi kan få startet studier med gudfryktige mennesker uansett hva slags skolegang de har. Den inneholder et komplett bibelkurs når det gjelder Bibelens grunnleggende lære, og vil på en høyst virkningsfull måte kunne formidle kunnskapen om Gud. Den forklarer sannheten så enkelt og klart at så å si alle blant oss vil kunne bruke den til å lære andre om Guds krav. Det er sikkert mange som kommer til å erfare gleden ved å lede et bibelstudium i denne brosjyren.

¹⁵ Noen interesserte som synes at de ikke har tid til å studere «Kunnskapsboken», er kanskje villige til å ha korte studier i denne brosjyren. De kommer til å bli begeistret for det de lærer! På bare to—tre sider finner de svar på spørsmål som folk har fundert på i århundrer: Hvem er Gud? Hvem er Djevelen? Hva er Guds hensikt med jorden? Hva er Guds rike? Hvordan kan vi finne den sanne religion? Selv om brosjyren presenterer sannheten på en enkel måte, har dens budskap stor virkning. Den behandler nøkkelpunkter som de eldste vil gjennomgå med dåpskandidater, og som kan tjene som et springbrett til et grundigere studium i «Kunnskapsboken».

¹⁶ Når du skal tilby et studium på et gjenbesøk, kan du ganske enkelt si: «Visste du at du bare på noen minutter kan få svar på et viktig bibelsk spørsmål?» Still så et spørsmål som står i begynnelsen av en av leksjonene i brosjyren. Hvis du snakker med en eldre person, kan du for eksempel si: «Vi vet at Jesus helbredet mennesker da han var på jorden. Men hva skal Jesus gjøre i framtiden for de syke? de eldre? de døde?» Svarene står i leksjon 5. En som er religiøst interessert, er kanskje opptatt av spørsmålet: «Lytter Gud til alle bønner?» Det blir besvart i leksjon 7. Familiemedlemmer vil kanskje vite: «Hva krever Gud av foreldre og av barn?» Det finner de ut når de studerer leksjon 8. Andre spørsmål er: «Kan de døde gjøre de levende noe vondt?», som blir besvart i leksjon 11; «Hvorfor er det så mange forskjellige trossamfunn som hevder at de er kristne?», som blir drøftet i leksjon 13; «Hva må du gjøre for å bli Guds venn?», som blir behandlet i leksjon 16.

¹⁷ Hjelp dem som snakker et annet språk: Hva skal vi gjøre når vi kommer til noen som snakker et annet språk? Hvis det er mulig, bør de få lære sannheten på det språket de kan best. (1. Kor. 14: 9) Bytilsynsmannen eller kretstilsynsmannen vil kunne gi opplysninger om eventuelle fremmedspråklige menigheter og grupper i nærheten. Forkynnere kan skrive opp fremmedspråklige på blanketten «Fremmedspråklig person som ønsker besøk» (S-43) og gi den til sekretæren, som sender den videre til den aktuelle fremmedspråklige menighet eller gruppe. Hvis det ikke finnes noen menighet eller gruppe i nærheten og ingen lokale forkynnere som kan det fremmede språket, kan forkynneren prøve å studere med vedkommende ved å bruke brosjyren Hva krever Gud av oss? på de to språkene.

¹⁸ En engelsktalende forkynner startet et studium med en mann som snakker vietnamesisk, og med hans kone, som snakker thai. De brukte publikasjoner og bibler på engelsk, vietnamesisk og thai under studiet. Selv om språkbarrieren var en utfordring til å begynne med, skriver forkynneren: «Paret har gjort framskritt åndelig sett fra første stund. De har skjønt at det er nødvendig å gå på møter og ta med de to barna dit, og de leser Bibelen hver kveld sammen som en familie. Den seks år gamle datteren deres leder selv et bibelstudium.»

¹⁹ Når du studerer med noen som snakker et annet språk, må du snakke langsomt, artikulere godt og bruke enkle ord og uttrykk. Men husk at de som snakker et annet språk, skal behandles med verdighet. De skal ikke behandles som om de var småbarn.

²⁰ Gjør flittig bruk av de vakre illustrasjonene i Hva krever Gud av oss? Hvis det er slik at et bilde taler mer enn tusen ord, vil de tallrike illustrasjonene i brosjyren fortelle beboeren en hel del. Oppfordre ham til å lese skriftstedene i sin egen bibel. Hvis studiet kan foregå på et tidspunkt da et familiemedlem som kan norsk, er tilgjengelig som tolk, vil det være en stor fordel. — Se Vår tjeneste for Riket for oktober 1990, sidene 7, 8; mars 1984, side 4.

²¹ Vær rask med å gå på gjenbesøk: Hvor lenge bør du vente før du går tilbake? Noen forkynnere går tilbake en dag eller to etter den første kontakten. Andre går tilbake senere samme dag! Er det altfor tidlig? Ofte ser det ut til at beboerne ikke har noe imot det. Det er gjerne slik at det er forkynnerne som trenger å bli litt mer positive og frimodige. Tenk over de følgende opplevelsene.

²² En 13 år gammel forkynner gikk fra hus til hus en dag da han så to kvinner komme gående på gaten. Fordi vi er blitt oppmuntret til å forkynne for folk overalt hvor vi treffer noen, henvendte han seg til kvinnene. De viste interesse for budskapet om Riket, og begge to tok imot boken Kunnskap som fører til evig liv. Den unge broren fikk begges adresse, oppsøkte dem to dager senere og startet et bibelstudium begge stedene.

²³ En søster pleier å legge opp til gjenbesøk etter en uke. Men en dag eller to etter det første besøket stikker hun innom for å gi beboeren et blad om det emnet de har snakket om. Hun sier til beboeren: «Jeg fant denne artikkelen og tenkte du ville like å lese den. Jeg har ikke tid til å prate nå, men jeg kommer igjen onsdag ettermiddag, som vi ble enige om. Passer det tidspunktet for deg fortsatt?»

²⁴ Når noen viser interesse for sannheten, kan vi være sikker på at de vil møte motstand av et eller annet slag. Når vi går tilbake kort tid etter vår første kontakt, vil det gi dem styrke til å motstå press fra slektninger, nære venner og andre.

²⁵ Stimuler interessen til dem du har forkynt for på offentlige steder: Mange av oss liker å forkynne på gaten, på parkeringsplasser, på offentlige transportmidler, på kjøpesentre, i parker og så videre. I tillegg til å levere litteratur må vi bearbeide interessen. Når vi finner noen som er interessert, bør vi derfor alltid prøve å få vedkommendes navn og adresse og kanskje telefonnummer, hvis det er mulig. Det er ikke så vanskelig å få disse opplysningene som en kanskje tror. På slutten av samtalen kan du ta fram en notisbok og si: «Kan vi fortsette denne samtalen en annen gang?» Eller du kan si: «Jeg skulle gjerne ha vist deg en artikkel som jeg er sikker på du ville like. Kan jeg få komme hjem til deg med den, eller oppsøke deg der hvor du arbeider?» En bror spør rett og slett: «Hvilket nummer kan jeg treffe deg på?» Han forteller at alle dem han spurte i løpet av tre måneder, bortsett fra tre, mer enn gjerne gav ham telefonnummeret sitt.

²⁶ Bruk telefonen til å finne og stimulere interesse: En pionersøster bruker telefonen for å få kontakt med mennesker som bor i blokker hvor det er vanskelig for utenforstående å komme inn. Hun foretar også gjenbesøk på den måten. Første gangen hun snakker med noen i telefonen, sier hun: «Du kjenner ikke meg, men jeg prøver å få kontakt med folk i ditt nabolag for å gjøre dere kjent med en ting som står i Bibelen. Hvis du har et øyeblikk, skulle jeg gjerne lese det løftet som står i . . .» Etter at hun har lest skriftstedet, sier hun: «Hadde det ikke vært fantastisk om vi fikk oppleve at dette løftet ble oppfylt? Det har vært hyggelig å prate med deg. Kanskje jeg kan få ringe igjen en annen gang og lese et annet skriftsted for deg?»

²⁷ Når hun ringer neste gang, minner hun den som er i den andre enden, om den forrige samtalen og sier at hun gjerne vil lese noe fra Bibelen som viser hvordan det vil være å leve når alt det onde er fjernet. Så har hun en kort bibelsk drøftelse med den hun snakker med. Etter mange telefonsamtaler er det 35 mennesker som har bedt henne hjem til seg, og hun har startet sju hjemmebibelstudier! Hender det at det er vanskelig for deg å få tatt gjenbesøk i de kalde vintermånedene på grunn av gjensnødde veier, glatt føre eller sykdom? Hvorfor ikke da holde kontakten ved hjelp av telefonen?

²⁸ Følg opp interesse som du finner når du går i forretninger: Når du skal forkynne fra forretning til forretning, kan du gjøre mer enn bare å tilby blad. Mange butikkinnehavere er oppriktig interessert i sannheten, og denne interessen må bearbeides. I noen tilfeller kan det være mulig å ha en bibelsk drøftelse eller til og med et studium i forretningen. I andre tilfeller kan du og den interesserte kanskje treffes et sted i lunsjpausen eller på et annet passende tidspunkt.

²⁹ En reisende tilsynsmann gikk inn i en liten dagligvareforretning og spurte innehaveren om han kunne få demonstrere et bibelstudium. Da innehaveren spurte om hvor lang tid det ville ta, og fikk vite at det bare ville ta 15 minutter, hengte han opp et skilt på døren hvor det stod: «Tilbake om 20 minutter.» Han satte fram et par stoler, og så drøftet de de fem første avsnittene i «Kunnskapsboken». Denne oppriktige mannen var så glad for det han hadde lært, at han kom på det offentlige foredraget og Vakttårn-studiet den første søndagen og sa seg villig til å fortsette studiet uken etter.

³⁰ Hvis du skal tilby studium når du er i en forretning, kan du kanskje si dette: «Det tar bare 15 minutter å demonstrere det opplegget vi har for bibelstudium. Hvis det passer nå, kan jeg godt vise deg hvordan vi går fram.» Hold deg innenfor de minuttene du har sagt. Hvis det ikke er mulig å ha en lang drøftelse i butikken, kan det passe bedre å oppsøke vedkommende hjemme.

³¹ Gå tilbake, selv om du ikke har levert litteratur: Enhver gnist av interesse fortjener et gjenbesøk, enten det er blitt levert litteratur eller ikke. Men hvis det er tydelig at beboeren egentlig ikke er interessert i budskapet om Riket, er det naturligvis best å konsentrere seg om å hjelpe noen andre.

³² En søster som gikk fra dør til dør, kom til en kvinne som var svært vennlig, men som var nokså bestemt da hun takket nei til bladene. Forkynneren skriver: «Jeg tenkte på henne i flere dager, og jeg bestemte meg for å gå tilbake til henne.» Hun bad til Jehova, tok mot til seg og banket på døren. Til sin store glede ble hun bedt inn. Det ble startet et bibelstudium, som fortsatte allerede dagen etter. Med tiden kom denne kvinnen i sannheten.

³³ Legg planer, så du får utrettet så mye som mulig: Det anbefales at man bruker noe tid hver uke til å foreta gjenbesøk. Man kan utrette mye ved hjelp av god planlegging. Legg opp tjenesten slik at du kan ta gjenbesøk i det samme området hvor du skal gå fra hus til hus. Når man bruker bil, bør gruppen være liten, så alle kan få god mulighet til å foreta gjenbesøk. Bilføreren bør på forhånd vite hvor gjenbesøkene er, så man slipper unødig kjøring.

³⁴ De som er flinke til å foreta gjenbesøk og starte bibelstudier, sier at det er viktig å vise folk oppriktig personlig interesse og å fortsette å tenke på dem også etter besøket. Det er også nødvendig å ha et interessevekkende bibelsk emne å drøfte og å legge grunnlaget for gjenbesøket før det første besøket avsluttes. Dessuten er det viktig å gå raskt tilbake for å følge opp interessen. Vi må alltid huske at målet vårt er å starte et bibelstudium.

³⁵ En egenskap vi må ha for å lykkes i gjenbesøksarbeidet, er frimodighet. Hvordan kan vi bli frimodige? Paulus svarer på det ved å si at vi «ved vår Guds hjelp» må ’oppby frimodighet’ til å forkynne det gode budskap for andre. Hvis du trenger å vokse i denne henseende, så be Jehova om hjelp. Lev i samsvar med dine bønner ved å følge opp all interesse. Jehova vil så avgjort velsigne de anstrengelsene du gjør deg!

[Ramme på side 3]

Hvordan man kan lykkes i gjenbesøksarbeidet

■ Vis oppriktig personlig interesse for folk.

■ Velg et bibelsk samtaleemne som kan vekke interesse.

■ Legg grunnlaget for hvert nytt besøk på det foregående besøket.

■ Fortsett å tenke på vedkommende etter at du har gått.

■ Gå tilbake etter en dag eller to for å følge opp interessen.

■ Husk at målet ditt er å få startet et bibelstudium.

■ Be Jehova om at han må gi deg frimodighet i dette arbeidet.