Den teokratiske tjenesteskoles skriftlige repetisjon
Fra stoff som er behandlet på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 5. mai til og med uken fra 18. august 1997. Bruk et ekstra ark for å skrive ned svarene på så mange spørsmål du rekker i løpet av den tiden som er avsatt.
[Merk: Under repetisjonen er det bare Bibelen som kan brukes for å besvare spørsmålene. Henvisningene etter spørsmålene er oppført med tanke på din personlige forskning. Det kan være at det ikke er oppgitt sidetall eller avsnitt på alle henvisningene til Vakttårnet.]
Merk følgende uttalelser Riktig eller Galt:
1. Markus skrev sannsynligvis sitt evangelium først og fremst med tanke på jødene. [si s. 182, avsn. 8] Galt. Markus’ evangelium ble tydeligvis først og fremst skrevet for romerne; Matteus skrev først og fremst for jødene.
2. Det er bare i Matteus 24, Markus 13 og Lukas 21 vi kan lese om forskjellige trekk ved de siste dager. [kl s. 102, rammen] Galt. Andre trekk ved de siste dager er nevnt i 2. Peter 3; 2. Timoteus 3 og Åpenbaringen 6 og 11.
3. Det som døperen Johannes spurte om ifølge Lukas 7: 19, viser at han manglet tro. [Den ukentlige bibellesning; se w87 1.1. s. 16.] Galt. Det kan være at Johannes rett og slett ville at Jesus skulle bekrefte at Han var Messias; Johannes ville tydeligvis også vite om det skulle komme en annen, en som skulle oppfylle alt det som det var forutsagt at Messias skulle utrette.
4. Da Jesus feiret påske for siste gang sammen med disiplene, var det bare Peter som sa til ham: ’Jeg vil slett ikke fornekte deg.’ [Den ukentlige bibellesning] Galt. Ifølge Matteus 26: 35 sa alle de andre disiplene det samme.
5. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at apostelen Peter var gift. [Den ukentlige bibellesning] Galt. Det som står i Lukas 4: 38, viser at Peter var gift.
6. Det riket som Jesus forkynte om, er underordnet, eller sekundært, i forhold til Guds universelle overherredømme. [kl s. 91, avsn. 4] Riktig.
7. Bibelen bruker aldri noe personlig navn på den hellige ånd. [rs s. 384, avsn. 2] Riktig.
8. Jesus omtalte Jehova som «min Gud», slik vi leser i Johannes 20: 17, men det står ingen steder i Bibelen at Jehova omtaler Jesus som «min Gud», eller at Jehova og Jesus omtaler den hellige ånd som «min Gud». [rs s. 388, avsn. 7] Riktig.
9. Det er ingen rimelig forklaring på hvorfor Lukas’ evangelium inneholder et større ordforråd enn de tre andre evangeliene til sammen. [si s. 187, avsn. 2] Galt. Ettersom Lukas var en velutdannet mann og lege, er det ikke overraskende at det er et stort ordforråd i hans evangelium.
10. Ingen medlemmer av det styrende råd var i stand til å besøke østeuropeiske land mens arbeidet vårt var forbudt i den delen av verden. [jv s. 506, avsn. 1] Galt. Allerede før forbudene var blitt opphevet, besøkte medlemmer av det styrende råd en rekke slike land for å se hva som kunne gjøres for å hjelpe deres kristne brødre.
Besvar følgende spørsmål:
11. Hvilken film som ble vist fra 1954 av, gav folk i hele verden et innblikk i hvor stor Jehovas organisasjon var? [jv s. 480, avsn. 4] «Den nye verdens samfunn i virksomhet.»
12. Hva gjør noen forkynnere fordi det er en utfordring å finne noen å snakke med i forkynnelsesarbeidet? [jv s. 516, avsn. 1—3] Noen går om morgenen eller om kvelden for å prøve å treffe noen der det ikke har vært noen hjemme; andre forkynner der folk er å finne — på gaten og på andre offentlige steder. (En av delene; hovedinnholdet tilstrekkelig)
13. Hvilket prinsipp bør bibeloversettere la seg lede av hvis det er et skriftsted som rent grammatikalsk kan oversettes på mer enn én måte? [rs s. 394, avsn. 1] Gjengivelsen må harmonere med resten av Bibelen. (Hovedinnholdet tilstrekkelig)
14. Hva mente Jesus da han sa: «Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre»? (Mark. 9: 50) [Den ukentlige bibellesning; se w85 15.5. s. 24, avsn. 12.] Når vi er taktfulle og hensynsfulle, fremmer vi freden med våre trosfeller. (Hovedinnholdet tilstrekkelig)
15. Hva kan vi lære av den måten Jesus reagerte på da den fattige enken gav sitt bidrag? (Mark. 12: 42—44) [Den ukentlige bibellesning; se w87 1.12. s. 29, avsn. 7, til s. 30, avsn. 1.] Vi har alle det privilegium å kunne støtte den sanne tilbedelse ved å gi materielle bidrag, og det som er verdifullt i Guds øyne, er ikke at vi gir noe som vi likevel kan klare oss uten, men at vi gir noe som er verdifullt for oss. (Hovedinnholdet tilstrekkelig)
16. Hvilken måte skrev Markus på, og hva kan være grunnen til at hans stil minner om noen av Peters særtrekk? [si s. 182, avsn. 5, 6] Markus’ stil er impulsiv, kraftfull, levende og beskrivende. Mye av det han skrev om, fikk han trolig vite av Peter, en mann med sterke følelser, som hadde vært øyenvitne til Jesu Kristi liv og tjeneste.
17. Hvorfor kan vi ved å sammenligne Matteus 6: 9, 10 og Lukas 11: 2—4 trekke den slutning at det ikke var meningen at vi skulle be mønsterbønnen ord for ord? [Den ukentlige bibellesning; se w90 15.5. s. 16, avsn. 6.] Ordlyden i Matteus’ beretning er litt annerledes enn ordlyden i Lukas’ beretning. Derfor kan vi trekke den slutning at Jesus ikke mente at vi skulle gjenta bønnen ordrett. Han lærte sine etterfølgere hvordan de skulle be, ikke nøyaktig hva de skulle si. (Hovedinnholdet tilstrekkelig)
18. Hva siktet Jesus til da han sa til fariseerne at Guds rike var midt iblant dem? (Luk. 17: 21) [kl s. 91, avsn. 6] Han siktet til at han selv som den framtidige kongen var midt iblant dem.
19. Hvilke skriftsteder i Salmene og i Hebreerne viser at Jesus ikke begynte å herske like etter at han hadde kommet til himmelen? [kl s. 96, avsn. 15] Salme 110: 1; Hebreerne 10: 12, 13.
20. Hvorfor ropte Jesus: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», når det ikke var fordi han manglet tro på Gud? (Mark. 15: 34) [Den ukentlige bibellesning; se w87 15.6. s. 31.] Jesus kan ha brukt disse ordene i den betydning at Jehova hadde trukket sin beskyttelse tilbake fra ham for at Hans Sønns ulastelighet skulle bli prøvd til det ytterste; Jesus sa dessuten disse ordene som en oppfyllelse av en profeti om Messias som står i Salme 22: 7, 8. (En av delene; hovedinnholdet tilstrekkelig)
Fullfør de neste setningene:
21. Da døperen Johannes begynte å forkynne, var det Pontius Pilatus som var stattholder i Judea, og det var Herodes som var landsdelshersker i Galilea. [Den ukentlige bibellesning; se Lukas 3: 1.]
22. Den ’unge mannen’ som slapp unna dem som arresterte Jesus, var sannsynligvis Markus. (Mark. 14: 51, 52) [Den ukentlige bibellesning; se w89 15.10. s. 30.]
23. Jesus avslo å drikke vin som var blandet med galle, fordi han ikke ville være bedøvet eller sløvet. (Matt. 27: 34) [Den ukentlige bibellesning; se w89 15.7. s. 25.]
24. Harold King og Stanley Jones ble sendt til Kina i 1947, og det landet var derfor et av de første landene i Østen som det ble sendt Gilead-misjonærer til. [jv s. 489, avsn. 2]
25. «Sibia» og «Light» var navn på båter som misjonærer brukte for å forkynne i Vestindia. [jv s. 463, avsn. 2]
Velg de riktige svarene i de neste setningene:
26. For å utdanne misjonærer opprettet Selskapet (den teokratiske tjenesteskolen; Rikets tjenesteskole; Gilead-skolen) i (1939; 1943; 1946). [jv s. 458, avsn. 3]
27. De hellige som er omtalt i Matteus 27: 52, (fikk en midlertidig, kjødelig oppstandelse; var livløse kropper som ble kastet ut av gravene på grunn av jordskjelvet; ble oppreist til himmelsk liv før Jesus ble det). [Den ukentlige bibellesning; se w90 1.9. s. 7.]
28. I Kolosserne 1: 15 blir Jesus omtalt som «all skapnings førstefødte», og det betyr at han er (lik Gud og ikke har noen begynnelse; den førstefødte av Guds sønner på jorden; den eldste i Jehovas familie av sønner). [rs s. 385, avsn. 3]
29. Dekapolis, området med de ti byer, var senter for (gresk, eller hellenistisk, kultur; samaritansk religion; jødedommen). (Mark. 5: 20) [Den ukentlige bibellesning; se w89 15.10. s. 30.]
30. Ifølge (Matteus 10; Matteus 24; Lukas 21) kom Jesus med klare tjenesteinstrukser til dem han sendte ut for å forkynne. [si s. 180, avsn. 31]
Sett de nedenstående skriftstedshenvisningene til de uttalelsene de svarer til:
Mark. 7: 20—23; 13: 10; Luk. 3: 1, 2; 8: 31; Apg. 17: 11
31. Vi må være våken for enhver ugudelig eller fordervende innflytelse som måtte komme inn i vårt sinn og hjerte, og fjerne den før den slår rot. [Mark. 7: 20—23] [Den ukentlige bibellesning; se w89 1.11. s. 14, avsn. 16.]
32. Demonene kommer i likhet med Satan til å befinne seg i en dødlignende, uvirksom tilstand i «de tusen år». (Åp. 20: 3) [Luk. 8: 31] [Den ukentlige bibellesning]
33. Vi må forstå at det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet er presserende, for at det skal bli utført innenfor en begrenset tidsperiode. [Mark. 13: 10] [Den ukentlige bibellesning; se w95 1.10. s. 27.]
34. Jehovas vitner har lært titusener av mennesker å lese og skrive, slik at de har fått mulighet til å studere Bibelen på egen hånd. [Apg. 17: 11] [jv s. 466, avsn. 2, 3]
35. I motsetning til myter og legender, som henlegger de begivenhetene de forteller om, til et ubestemmelig sted og tidspunkt, oppgir Bibelen nøyaktig når og hvor viktige begivenheter fant sted. [Luk. 3: 1, 2] [si s. 188, avsn. 7]