Eldre som forkynner uten opphold
1 Mange som begynner å komme opp i årene, ser fram til å gå av med pensjon og å leve en bekymringsløs tilværelse i de årene de har igjen. De synes kanskje at de har arbeidet hardt nok og nå fortjener å ta det med ro. Eller kanskje de rett og slett ønsker å nyte livet. — Luk. 12: 19.
2 Som Jehovas innviede tjenere har vi et annet syn på livet. Vi vet at man ikke kan pensjonere seg fra tjenesten for Gud. Vi har en positiv innstilling fordi vi har «evig liv for øye». (Jud. 21) En eldre person har samlet seg kunnskap og erfaring i årenes løp som kan ha gitt ham større skjelneevne og innsikt. Han har kunnet øke sin visdom og bli mer balansert, og han kan ha fått en dypere verdsettelse av livet. Alt dette kommer godt med når en er forkynner av det gode budskap.
3 Å bli gammel er ikke bare er spørsmål om fysisk aldring; det har også med ens innstilling å gjøre. Hvis du regner med å leve lenge og du går inn for å holde deg ung til sinns, er det større sannsynlighet for at du gjør begge deler. Eldre mennesker kan berike sitt liv ved å øke sin åndelige kunnskap og dele den med andre. — 1. Kor. 9: 23.
4 Eksempler fra virkeligheten: En 86 år gammel søster sa: «Når jeg tenker på de 60 årene som er gått siden jeg lærte sannheten å kjenne, veller det løfte Gud har gitt oss, opp i mitt hjerte. Ja, Jehova, som er lojal mot dem som er lojale, lar oss høste med stor glede.» (Sal. 18: 25) En eldre bror fortalte at det kom som et stort sjokk på ham da hans kone døde, og at han deretter fikk alvorlige problemer med helsen. Han sa: «Ved Jehovas ufortjente godhet kom jeg meg imidlertid såpass at jeg kunne begynne som pioner to år senere. Jeg takker Jehova for at helsen faktisk er blitt enda bedre etter at jeg økte min forkynnervirksomhet.»
5 Det er virkelig rosverdig at mange eldre er fast bestemt på å fortsette å forkynne i den utstrekning som helsen og kreftene tillater — uten opphold! De har god grunn til å utbryte: «Gud, du har lært meg opp fra min ungdom av, og ennå forteller jeg stadig om dine underfulle gjerninger.» — Sal. 71: 17.