Møtene oppgløder til gode gjerninger

¹ To helt nødvendige trekk ved vår tilbedelse er møtedeltagelse og felttjeneste. De to går hånd i hånd. Det ene har betydning for det andre. Kristne møter oppgløder til gode gjerninger, og de beste gjerninger vi kan gjøre, er å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Hebr. 10: 24) Hvis vi sluttet å gå på møtene, kunne det godt være at vi snart sluttet å forkynne, fordi vi ikke ble oppglødet til å gjøre det.

² På de ukentlige møtene får vi åndelig undervisning som motiverer oss til å forkynne. Det blir lagt vekt på at det haster med å bringe Bibelens livgivende budskap ut til andre, noe som driver oss ut i tjenesten. Vi blir oppmuntret og styrket til å holde ut i forkynnelsesarbeidet. (Matt. 24: 13, 14) Når vi benytter oss av anledninger til å kommentere på møtene, blir vi mer vant til å gi uttrykk for vår tro overfor andre. (Hebr. 10: 23) Når vi er tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen, får vi opplæring som hjelper oss til å bli dyktigere til å forkynne og undervise. — 2. Tim. 4: 2.

³ Hvordan tjenestemøtene oppgløder oss til å forkynne: Vi blir alle oppfordret til å se over stoffet i Vår tjeneste for Riket på forhånd. Vi er da fortrolig med stoffet når vi er på tjenestemøtet og ser presentasjoner bli demonstrert på podiet. Når vi er ute i felttjenesten, kan vi så tenke tilbake på det vi har lest i Vår tjeneste for Riket, og på det vi har hørt i de presentasjonene som er blitt demonstrert. På den måten kan vi få avlagt et mer virkningsfullt vitnesbyrd. Det har mange forkynnere erfart.

⁴ Mange følger opp tjenestemøtene ved å gjøre feltavtaler med andre. Når de har feltpunkter i friskt minne, har de lyst til å prøve dem ut, for disse møtene har oppmuntret dem til å delta i forkynnelsesarbeidet hver uke.

⁵ Det er ingenting som kan erstatte våre kristne møter, der vi kommer sammen med trosfeller og blir oppglødet til gode gjerninger. For at vi skal gjøre det godt i forkynnelsesarbeidet, må vi komme regelmessig på menighetsmøtene. Måtte vi vise at vi setter pris på denne vidunderlige gaven fra Jehova, ved at vi ’ikke unnlater å komme sammen’. — Hebr. 10: 25.