Vi bør være lærere, ikke bare forkynnere
1 Det er blitt sagt: «Jehovas vitner har bokstavelig talt avlagt sitt vitnesbyrd over hele jorden.» Hvordan har dette vært mulig? Ikke ved menneskelig makt eller kraft, men ved Guds ånd. Den virker på hans tjenere når de gjør bruk av forskjellige foranstaltninger for å fullføre sitt forkynnelses- og undervisningsoppdrag. — Sak. 4: 6; Apg. 1: 8.
2 Det trykte ord er et virkningsfullt hjelpemiddel i vårt forkynnelsesarbeid. I årenes løp har Jehovas vitner trykt og distribuert milliarder av bøker, brosjyrer, blad og traktater for å gjøre det gode budskap om Riket kjent. Rapportene i årboken for 1997 viser at produksjonen av litteratur har nådd nye høyder. Det er blitt trykt 91 millioner eksemplarer av Ny verden-oversettelsen. På ett år økte tallet på eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp! som ble trykt i USA, med 7,1 prosent. I Tyskland økte bladproduksjonen med 35 prosent. Over en tredjedel av de bladene som ble trykt der, var på russisk.
3 Hvorfor trengs det så mye litteratur? Over hele verden har det vært en enestående respons på oppfordringen til å forkynne overalt der det er folk. Fordi flere av oss utvider vårt forkynnelsesarbeid ved å forkynne på offentlige steder, på gaten og i forretninger og på kontorer, får vi levert mer litteratur til folk som viser interesse. Mange av disse har sjelden, eller kanskje aldri, hatt mulighet til å høre budskapet om Riket før. For å dekke dette behovet har menighetene forskjellige publikasjoner tilgjengelig til bruk i alle grenene av tjenesten.
4 Hva er målet vårt når vi leverer litteratur? Målet vårt er ikke bare å få ut litteratur. Vi har fått i oppdrag å gjøre disipler, og det innbefatter to ting — å forkynne og å undervise. For det første har vi det privilegium å forkynne det gode budskap om Riket, slik at folk får vite at Riket er menneskehetens eneste håp. (Matt. 10: 7; 24: 14) Vår bibelske litteratur har stått sin prøve som et effektivt middel til å stimulere interesse og formidle kunnskap om Riket.
5 For det andre må vi, for å kunne gjøre disipler, lære folk alt det Jesus har befalt. (Matt. 11: 1; 28: 19, 20) Også her spiller litteraturen en viktig rolle. Ved hjelp av den kan de som studerer, få sannheten i hjertet, slik at de kan bli disipler.
6 De som tar imot litteratur, er kanskje ’ordets hørere’, men det er ikke sannsynlig at de skal bli «ordets gjørere» hvis de blir overlatt til seg selv. (Jak. 1: 22—25) Det er få som kommer til å bli disipler hvis det ikke er noen som veileder dem. (Apg. 8: 30, 31) De trenger en lærer som kan hjelpe dem til å bevise for seg selv den sannhet som er å finne i Skriftene. (Apg. 17: 2, 3) Vårt mål er å hjelpe dem til å gjøre framskritt mot innvielse og dåp og å lære dem opp til å bli tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre. — 2. Tim. 2: 2.
7 Det som det er størst behov for, er flere lærere: Når vi forkynner, kunngjør vi det gode budskap offentlig. Men undervisning innebærer progressiv opplæring. Mens forkynnelse gjør andre oppmerksom på budskapet om Riket, hjelper undervisning dem til å ta imot det gode budskap og handle i samsvar med det. (Luk. 8: 15) En lærer gjør mer enn å informere; han forklarer, resonnerer ved hjelp av god argumentasjon, kommer med beviser og overbeviser.
8 Så mange som mulig av oss bør være lærere, ikke bare forkynnere. (Hebr. 5: 12a) Å levere litteratur er en helt nødvendig del av vårt arbeid, men for at vi skal nå det andre målet med vår tjeneste, må vi undervise. Selv om vi kan være glad for at vi får levert litteratur, bør vi ikke betrakte en levering som vårt endelige mål, hvis vi skal fullføre vår tjeneste. (2. Tim. 4: 5) Leveringer åpner muligheten for å lære andre sannheten.
9 Foreta gjenbesøk for å starte bibelstudier: Vi har nok alle sammen levert en rekke bøker, brosjyrer og blad og dermed fått en liste med gjenbesøk. Vi bør sette av et fast tidspunkt for gjenbesøk for å stimulere interessen. Hovedhensikten med at vi går tilbake, er ikke bare å levere mer litteratur, men å oppmuntre folk til å lese og få utbytte av den litteraturen de allerede har. Hvor store åndelige framskritt ville vi selv ha gjort hvis det ikke hadde vært for at noen kom tilbake om og om igjen for å hjelpe oss med å tilegne oss nøyaktig kunnskap? — Joh. 17: 3.
10 Følg opp all interesse med det for øye å starte et bibelstudium i enten brosjyren Hva krever Gud av oss? eller i boken Kunnskap som fører til evig liv. Disse to publikasjonene legger fram budskapet om Riket på en måte som gjør at det er lett å forstå. Brosjyren gir en god innføring i Bibelens grunnleggende lære. «Kunnskapsboken» gjør det mulig å lære andre flere detaljer om sannheten, men likevel på en enkel, klar og kortfattet måte.
11 Det forenklede undervisningsopplegget, som det ble redegjort for i innlegget i Vår tjeneste for Riket for juni 1996, gjør det lett for læreren å undervise og for den interesserte å lære. Ha dette innlegget liggende på et sted hvor du lett kan finne det fram, så du kan repetere undervisningsmetoder som har vist seg å være virkningsfulle. Noen av forslagene der dreier seg om hvordan man kan vise den som studerer, personlig interesse, hvor mye stoff man bør studere hver gang, hva man bør gjøre når det oppstår spørsmål som ikke har med emnet å gjøre, hvordan både læreren og den interesserte kan forberede seg til studiet, og hvordan man kan lede den interesserte til Jehovas organisasjon. Ved å følge disse forslagene kan flere av oss, også nyere forkynnere, lede fremadskridende studier.
12 Gode resultater som er oppnådd: Brosjyren Hva krever Gud av oss? og «Kunnskapsboken» har vist seg å være verdifulle hjelpemidler og har satt fart i arbeidet med å gjøre disipler. Kort tid etter at brosjyren var utgitt, brukte en bror i Bolivia den til å starte et studium med en mann. Fire måneder senere, på områdestevnet, var denne mannen én av de lykkelige dåpskandidatene!
13 Det er mange som innvier sitt liv til Jehova etter at de har studert ferdig «Kunnskapsboken». I en menighet i Angola økte antall bibelstudier som forkynnerne ledet, fra 190 til 260, og møtedeltagelsen ble fordoblet, fra 180 til 360, bare fire måneder etter at «Kunnskapsboken» begynte å bli brukt i det området. Kort tid senere ble det nødvendig å opprette en menighet til.
14 En bror som hadde startet sitt første studium i «Kunnskapsboken», sa at det å lede studiet er «en enkel sak, hvis studielederen bare stiller spørsmålene, leser noen skriftsteder som kan anvendes, og forvisser seg om at den interesserte forstår». Han hadde alltid trodd at det bare var forkynnere som var særlig godt kvalifisert, som kunne lede fremadskridende bibelstudier, og at han selv aldri kunne klare det. Men nå så han at han kunne det. Han sa: «Hvis jeg kan, så kan alle.»
15 Det er ved å lede bibelstudier som en del av vår tjeneste at vi kan nå målet, å gjøre disipler. De som har lært seg å delta i denne grenen av tjenesten, synes at den er svært givende og gir stor glede. Måtte det bli sagt om oss at vi også ’forkynner Guds rike og underviser om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus, med den største frimodighet i tale’. — Apg. 28: 31.