Et likevektig syn på det presserende arbeidet med å gjøre disipler
1 Før Jesus forlot jorden, gav han sine etterfølgere befaling om å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. Det betydde at de måtte sette i gang en intensiv forkynnelses- og undervisningskampanje og utvide sin virksomhet til å omfatte hele den bebodde jord. (Matt. 28: 19, 20; Apg. 1: 8) Syntes de at dette oppdraget var en byrde som var altfor tung å bære? Ikke ifølge apostelen Johannes. Etter at han hadde vært med på å gjøre disipler i 65 år, skrev han: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» — 1. Joh. 5: 3.
2 Den bibelske beretningen om de første kristnes virksomhet viser at de var iherdig opptatt med å gjøre disipler av Jesus Kristus. (2. Tim. 4: 1, 2) De utførte ikke sitt oppdrag bare av plikt, men av kjærlighet; de ønsket å lovprise Gud og gjøre andre kjent med håpet om frelse. (Apg. 13: 47—49) Fordi alle de som ble disipler, begynte å gjøre disipler selv, vokste den kristne menighet raskt i det første århundre. — Apg. 5: 14; 6: 7; 16: 5.
3 Det blir satt fart i arbeidet med å gjøre disipler: Tidenes største arbeid når det gjelder å gjøre disipler, blir utført nå i vårt århundre! Millioner av mennesker har tatt imot det gode budskap og handlet i samsvar med det. (Luk. 8: 15) Ettersom tiden hurtig er i ferd med å løpe ut for den nåværende tingenes ordning, har «den tro og kloke slave» gitt oss hjelpemidler som gjør det mulig for mennesker av et oppriktig hjerte å lære sannheten raskt. — Matt. 24: 45.
4 I 1995 fikk vi boken Kunnskap som fører til evig liv, og i 1996 fikk vi brosjyren Hva krever Gud av oss? På side 14 i Vakttårnet for 15. januar 1996 stod det om «Kunnskapsboken»: «Denne 192-siders boken kan studeres på forholdsvis kort tid, og de som er ’rett innstilt for evig liv’, bør kunne lære såpass gjennom et studium av den at de kan innvie seg til Jehova og bli døpt.» — Apg. 13: 48.
5 Innlegget i Vår tjeneste for Riket for juni 1996, «Hvordan vi kan gjøre disipler ved hjelp av ’Kunnskapsboken’», satte opp dette målet for oss: «De fleste kapitlene vil det kanskje være mulig å studere på en times tid uten at dere behøver å fare igjennom stoffet. Om dere skal få studert et kapittel hver gang, er avhengig av omstendighetene og den interessertes læreevne. De interesserte vil lettere gjøre framskritt når både de selv og de som studerer med dem, holder avtalen hver uke.» Videre stod det: «Når en person har studert ut ’Kunnskapsboken’, regner vi med å kunne se hans oppriktighet og hans dype interesse for å tjene Gud.» Spørrespalten i Vår tjeneste for Riket for oktober 1996 forklarte: «Det forventes at en som er flink til å undervise, i alminnelighet vil kunne hjelpe en oppriktig interessert til å skaffe seg såpass kunnskap at han innen forholdsvis kort tid kan treffe en velbegrunnet beslutning om å tjene Jehova.»
6 «Kunnskapsboken» gir resultater: En ung kvinne fortalte den dagen hun ble døpt, hva hun syntes om det å studere «Kunnskapsboken». Først hadde hun i en tid studert boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Da «Kunnskapsboken» kom ut, gikk den søsteren som studerte med henne, over til denne nye boken. Snart kunne den unge kvinnen se at dette kom til å kreve at hun tok en avgjørelse, og hun ble motivert til å gjøre raske framskritt fra da av. Vår nye søster sier: «’Paradisboken’ hjalp meg til å få kjærlighet til Jehova, men ’Kunnskapsboken’ hjalp meg til å bestemme meg for å tjene ham.»
7 Tenk på hvor fort en annen kvinne lærte sannheten å kjenne. Etter å ha studert to ganger kom hun på et møte i Rikets sal under kretstilsynsmannens besøk. Den uken, på det tredje studiet, sa hun til ham at hun hadde innviet seg til Jehova, og at hun ønsket å bli udøpt forkynner. De eldste hadde et møte med henne, og de godkjente henne som forkynner. Uken etter begynte hun i felttjenesten. Hun ble så oppslukt av bibelstudiet at hun tok seg permisjon fra arbeidet for å studere to eller tre ganger i uken og bruke mer tid i felttjenesten. Det hendte at de studerte to—tre kapitler om gangen. Hun begynte å anvende det hun lærte, på alle livets områder, ble ferdig med å studere «Kunnskapsboken» i løpet av fire uker, og fortsatte å gjøre framskritt mot dåpen!
8 Mannen til en søster sier om seg selv at han var «en typisk ikke-troende ektefelle». En dag tilbød en bror ham et bibelstudium i «Kunnskapsboken» på betingelse av at mannen kunne slutte etter det første studiet eller når som helst siden. Mannen gikk med på å prøve, selv om han ikke hadde hatt så lett for å lære da han gikk på skolen, og heller ikke hadde lest religiøs litteratur av noe slag på over 20 år. Hva syntes han om å studere «Kunnskapsboken»? Han sa: «Det var en stor glede å oppdage at denne bibelhåndboken var skrevet på en så enkel måte. Det som stod der, var skrevet på en så klar og logisk måte at det ikke tok lang tid før jeg begynte å glede meg til neste studium. Han som studerte med meg, var flink til å følge de forslagene som Selskapet har gitt med hensyn til det å gjøre disipler, og med hjelp fra Jehovas hellige ånd kunne jeg bli døpt fire måneder senere. Jeg kan virkelig si at hvis vi blir glad i arbeidet med å gjøre disipler, fortsetter å lete etter rettsindige mennesker i felttjenesten, gjør bruk av «Kunnskapsboken» og andre bibelske hjelpemidler som Selskapet har gitt oss, og framfor alt ber om Jehovas ledelse, kan vi få det helt spesielle privilegium det er å være med på å gjøre disipler.» De ovennevnte opplevelsene er helt utenom det vanlige. De fleste av dem vi studerer med, bruker lenger tid på å komme i sannheten.
9 Ikke alle som studerer, gjør framskritt like raskt: Vi kan ikke se bort fra at evnene er høyst forskjellige, både hos dem som underviser i Guds Ord, og hos dem som blir undervist. Den åndelige framgangen kan skje langsomt eller raskt. Noen interesserte gjør like store framskritt på noen få måneder som andre gjør på mye lenger tid. Noe av det som har betydning for hvor fort en gjør åndelige framskritt, er hva slags skolegang en har, hvor stor verdsettelse en har av åndelige ting, og hvor stor hengivenhet en har for Jehova. Ikke alle vi studerer med, har «den største iver» etter å studere Skriftene daglig, slik som de innbyggerne i Berøa hadde som ble troende. — Apg. 17: 11, 12.
10 Det er grunnen til at innlegget i Vår tjeneste for Riket for april 1998, «Kan vi starte flere bibelstudier?», kom med denne realistiske veiledningen: «Ikke alle som studerer, gjør like raske framskritt. Noen er ikke like åndeligsinnet som andre eller ikke like raske til å absorbere det de lærer. Andre lever et svært travelt liv og kan kanskje ikke sette av så mye tid som trengs for å gjennomgå et helt kapittel hver uke. I noen tilfeller kan det derfor være nødvendig å dele opp noen av kapitlene og heller la studiet pågå noen måneder lenger.»
11 Ha et likevektig syn: Når vi skal vurdere hvor raskt vi skal gå fram når vi studerer med noen, bør vi ta hensyn til omstendighetene og hvor lærenem den vi studerer med, er. Ettersom vi blir oppfordret til å starte studier i brosjyren Hva krever Gud av oss?, kan det være at det tar to—tre måneder før vi får begynt med «Kunnskapsboken». Hvis vi følger alle de forslagene vi fikk i innlegget i Vår tjeneste for Riket for juni 1996, kan det godt være at det går enda seks til ni måneder før vi blir ferdige med «Kunnskapsboken». Noen som har begynt å studere «Kunnskapsboken» med noen, har gått over til brosjyren etter kort tid for å hjelpe den interesserte til raskere å lære om Bibelens grunnleggende lære. Så har de fortsatt med studiet i «Kunnskapsboken» etterpå. Hvis det blir startet et studium i «Kunnskapsboken» og det går fint framover, kan det være bra å studere Hva krever Gud av oss? etter at boken er studert ferdig, for på den måten å ta en rask repetisjon av de grunnleggende sannhetene i Guds Ord. Uansett ønsker vi ikke at den vi studerer med, skal få en uklar forståelse av sannheten fordi vi går for fort fram. Alle som studerer, trenger å få et solid grunnlag for sin nye tro på Guds Ord.
12 I betraktning av hvor vi befinner oss på tidens strøm, haster det mer enn noen gang å hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne. I tillegg til at vi bør fortsette å be om å få starte nye bibelstudier, bør vi be for dem som allerede studerer sammen med oss. Da vil vi få oppleve den glede å kunne fortsette å døpe flere disipler «alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning». — Matt. 28: 20.