Etterlign Jehovas upartiskhet
1 Jehova har omtanke for oss mennesker. Han godkjenner upartisk alle som gjør hans vilje. (Apg. 10: 34, 35) Når Jesus forkynte for andre, var også han upartisk. (Luk. 20: 21) Vi må etterligne dem, slik Paulus gjorde. Paulus skrev: «Over alle er det den samme Herre, som er rik overfor alle som påkaller ham.» — Rom. 10: 12.
2 Det at vi forkynner det gode budskap om Guds rike for alle vi treffer, er til ære for Gud. Vi må fortsette å gjøre andre kjent med dette enestående budskapet, uten hensyn til folks rase, sosiale status, utdannelse eller økonomiske situasjon. (Rom. 10: 11—13) Det innebærer at vi må forkynne for alle som vil høre — menn og kvinner, unge og eldre. Vi må oppsøke alle hjem for å gi den enkelte beboer anledning til å høre sannheten.
3 Vis alle interesse: Målet vårt er å komme i kontakt med så mange som mulig. Med dette i tankene har noen forkynt for folk på legekontorer, sykehus, pleiehjem, sosialkontorer og opptreningssentre og oppnådd gode resultater. Noen har også forkynt for rektorer, skolerådgivere og dommere. Når du snakker med slike personer, er det på sin plass at du gir uttrykk for at du er glad for det nyttige arbeidet de gjør for lokalsamfunnet. Vær respektfull og velg ut noen aktuelle artikler i bladene som handler om den slags arbeid de utfører, og om de utfordringene som er forbundet med det.
4 I et tilfelle fikk en søster anledning til å snakke med en dommer på hans kontor. Etter en livlig samtale sa han uoppfordret: «Vet du hva jeg liker med Jehovas vitner? De har velfunderte prinsipper som de ikke viker fra.» Det ble avlagt et fint vitnesbyrd for denne innflytelsesrike personen.
5 Vi kan ikke lese andres hjerte. Men når vi snakker med alle vi treffer, viser vi at vi tror på Guds evne til å lede vårt arbeid. Dessuten får folk derved mulighet til å høre og reagere positivt på håpets budskap. (1. Tim. 2: 3, 4) La oss bruke tiden vår fornuftig og gå inn for å etterligne Jehovas upartiskhet ved å prøve å snakke med så mange som mulig om det gode budskap. — Rom. 2: 11; Ef. 5: 1, 2.