Vis ’de farløse’ kjærlig omtanke
1 Jehova er «en far for farløse gutter» og jenter. (Sal. 68: 5) Hans interesse for deres ve og vel kom til uttrykk i dette budet som han gav nasjonen Israel i gammel tid: «Dere skal ikke plage en enke eller en farløs gutt. Hvis du på noen måte plager ham, da skal jeg, hvis han bare roper til meg, visselig høre hans rop.» (2. Mos. 22: 22, 23) Guds lov omfattet også bestemmelser som skulle sikre at disse gruppene fikk det de trengte materielt sett. (5. Mos. 24: 19—21) De sanne tilbedere i den kristne ordning har fått formaning om å «se til foreldreløse og enker i deres trengsel». (Jak. 1: 27) Hvordan kan vi etterligne Jehovas kjærlige interesse for dem som vokser opp i aleneforelderfamilier eller i familier som er splittet religiøst sett?
2 Åndelig opplæring: Hvis du er aleneforelder eller har en ikke-troende ektefelle, kan det være en utfordring å ha et regelmessig hjemmebibelstudium med barna. Men det er helt nødvendig å ha et meningsfylt bibelstudium for at de skal vokse opp til å bli avbalanserte, modne voksne. (Ordsp. 22: 6) Det er også viktig å ha daglige samtaler med dem om åndelige spørsmål. (5. Mos. 6: 6—9) Det kan være at du blir motløs iblant, men ikke gi opp. Vend deg til Jehova for å få styrke og veiledning mens du ’fortsetter å oppdra barna dine i Jehovas tukt og formaning’. — Ef. 6: 4.
3 Hvis du trenger hjelp med å påta deg dine bibelske forpliktelser, kan du si ifra til de eldste om de behov du har. Kanskje de kan komme med praktiske forslag eller hjelpe deg med å få i gang en god åndelig rutine for familien din.
4 Hvordan andre kan hjelpe: I det første århundre ble Timoteus en nidkjær tjener for Jehova, selv om han vokste opp i et hjem som var splittet religiøst sett. Noe som utvilsomt var viktig i så måte, var at moren og mormoren hans gikk inn for å undervise ham i de hellige skrifter mens hans var ung. (Apg. 16: 1, 2; 2. Tim. 1: 5; 3: 15) Det var også bra for ham å være sammen med andre kristne, deriblant apostelen Paulus, som omtalte ham som sitt «elskede og trofaste barn i Herren». — 1. Kor. 4: 17.
5 Også i vår tid har det mye å si når åndelig modne brødre og søstre viser de «farløse» guttene og jentene i menigheten kjærlig omtanke. Kan du navnene på hver enkelt? Snakker du med dem på møtene og ved andre anledninger? Be dem med deg ut på feltet. Kanskje du en gang iblant kan ta dem og deres enslige eller troende forelder med på din families familiestudium eller med på sunn avkobling. Når disse yngre ser på deg som sin venn, er det større sannsynlighet for at de skal følge ditt gode eksempel og ta imot den oppmuntringen du gir. — Fil. 2: 4.
6 Jehova er svært interessert i «farløse» gutter og jenter, og han velsigner de kjærlige anstrengelsene vi gjør oss for å hjelpe dem til å gjøre sannheten til en del av seg selv. Mange som har vokst opp i en aleneforelderfamilie eller i et religiøst splittet hjem, har fått slik oppmuntring og tjener nå trofast som pionerer, menighetstjenere, eldste, reisende tilsynsmenn, misjonærer eller medlemmer av Betel-familien. Vi bør alle se etter måter vi kan «gjøre større plass» i vårt hjerte på og vise at vi bryr oss om de farløse. Når vi gjør det, etterligner vi vår himmelske Far. — 2. Kor. 6: 11—13.