Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 28. februar 2005. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 3. januar til og med uken fra 28. februar 2005. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hva kan vi gjøre for å uttrykke oss på en mer forståelig måte? [be s. 226, avsn. 1, til s. 227, avsn. 1] Vi kan bruke et enkelt språk, slik Jesus gjorde i Bergprekenen, vi kan foretrekke korte setninger, framheve bare noen få hovedpunkter, organisere stoffet godt, forklare ukjente begreper og ikke gå raskt fra det ene skriftstedet til det andre uten å komme med en god nok forklaring.
2. Hva slags ord og uttrykk trenger vi kanskje å forklare? [be s. 227, avsn. 2, til s. 228, avsn. 1] (1) Ord og uttrykk som har en bestemt betydning for Jehovas vitner, for eksempel «pioner», «kretstilsynsmann» og «minnehøytiden»; (2) ord som er i vanlig bruk, men som kanskje ikke blir riktig forstått, for eksempel «sjel», «Harmageddon» og «utukt»; (3) bibelske ord som ble brukt om skikker eller mål i gammel tid, for eksempel «alen».
3. Hva kan hjelpe oss til å legge fram stoff på en måte som gjør at det virkelig blir lærerikt for tilhørerne? [be s. 231, avsn. 1—3] Vi bør sette våre egne tanker i sving ved å spørre: hva, hvorfor, når, hvor, hvem og hvordan. I stedet for bare å holde oss til de fakta som umiddelbart dukker opp i tankene, eller legge fram opplysninger som folk allerede kjenner til, bør vi utvide vår horisont ved å foreta undersøkelser.
4. Hva kan vi gjøre for at det vi sier, skal være lærerikt for tilhørerne når vi leser et skriftsted de kjenner godt? [be s. 231, avsn. 4, 5] Vi kan dele opp skriftstedet og skille ut ord og vendinger som har tilknytning til temaet for talen. Når vi leser Mika 6: 8, for eksempel, kan vi spørre: «Hva menes med å ’øve rett’?» Eller å «elske godhet»? «Hva er beskjedenhet?» Så kan vi anvende skriftstedet med tanke på hva som er temaet og hensikten med talen, og hvem som er tilhørerne.
5. Hvorfor kan det være nyttig å oppmuntre tilhørerne til å fokusere på detaljer i en kjent bibelsk beretning? [be s. 232, avsn. 2—4] Det kan være opplysende for våre tilhørere hvis vi peker på hvilken sammenheng et skriftsted står i, hvem som skrev det, og hva slags forhold som rådde da det ble skrevet. Det kan hjelpe dem til å lese Guds Ord grundigere og til bedre å forstå hvilken betydning bibelske hendelser har. (Matt. 22: 41—45; Luk. 20: 37, 38)
OPPDRAG NR. 1
6. Hva innebærer det å lære folk å ’frykte den sanne Gud og holde hans bud’? (Fork. 12: 13) [be s. 272, avsn. 3, til s. 273, avsn. 1] Folk må få lære at himmelens og jordens Skaper er den eneste sanne Gud. Han kommer med pålitelige forutsigelser om framtiden og oppfyller sitt ord, slik han har gjort i tidligere tider. Alle mennesker er ansvarlige overfor ham. (Jes. 45: 18, 21, 22; 55: 10, 11; Apg. 17: 30, 31)
7. Hvordan kan vi lære folk om personen bak navnet Jehova og ikke bare selve navnet? (Joel 2: 32) [be s. 274, avsn. 3—5] Samtidig som vi lærer folk at Skaperen har et navn, kan vi hjelpe dem til å forstå hva slags Gud han er. (2. Mos. 34: 6, 7) Når vi snakker om Rikets velsignelser, Guds bud og hans krav, kan vi prøve å få fram hva disse tingene forteller oss om Jehovas egenskaper. Målet vårt er å hjelpe folk til å få en sunn frykt for Gud, siden våre utsikter til framtidig liv avhenger av ham. (Sal. 89: 7; Rom. 14: 12)
8. Hvor viktig er det å tilegne seg kunnskap om Jesus og å vitne om ham? (Joh. 17: 3) [be s. 275, avsn. 7] Nøyaktig kunnskap om Jesus Kristus er helt nødvendig for å få evig liv. Det er Guds vilje at alle «åpent [skal] erkjenne at Jesus Kristus er Herre». (Fil. 2: 9—11) Som Guds lojale tjenere kan vi derfor ikke la være å vitne om Jesus. (1. Tim. 2: 3—7)
9. Hvorfor må vi forstå Jesu rolle for å kunne stå i et godkjent forhold til Gud og ha en rett forståelse av Bibelen? [be s. 276, avsn. 1] Ifølge Johannes 14: 6 er det bare gjennom Jesus Kristus at en kan nærme seg Gud og komme i et godkjent forhold til ham. Jehova har gjort sin Sønn til den sentrale skikkelse i gjennomføringen av alle sine hensikter. (Kol. 1: 17—20) Bibelens profetier er sentrert om denne kjensgjerningen. (Åp. 19: 10)
10. Hvordan kan vi vise at vi virkelig tror at Jesus Kristus er Konge? [be s. 277, avsn. 4] Vi kan vise det ved å prioritere Rikets interesser i vårt liv og ved nidkjært å forkynne og gjøre disipler. (Matt. 6: 19—34; 24: 14, 15; 28: 19, 20) Vi bør også vise ekte kjærlighet og på den måten etterligne Jesus og holde hans ’nye bud’, som er nevnt i Johannes 13: 34, 35.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Var Abrahams far, Tarah, en avgudsdyrker? (Jos. 24: 2) Til å begynne med var ikke Tarah en tilbeder av Jehova Gud. Han tilbad sannsynligvis måneguden Sin — en populær gud i Ur. Ifølge jødisk tradisjon kan Tarah til og med ha vært en som laget avgudsbilder. [w04 1.12. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra Josvas bok»]
12. Manglet Gideon mot til å fullføre det oppdraget Jehova hadde gitt ham? Begrunn svaret. (Dom. 6: 25—27) At Gideon var modig, blir bekreftet i Hebreerne 11: 32—38, hvor han blir nevnt blant dem som «ble tapre i krig». Men han viste også beskjedenhet og varsomhet i den måten han gjennomførte oppdraget på. Han utførte oppdraget om natten, da det var størst sannsynlighet for at han ikke kom til å vekke oppsikt. Han viste også tilbørlig forsiktighet ved å ta med seg ti tjenere, noe han kanskje gjorde for at noen av dem skulle stå vakt mens resten hjalp ham med å ødelegge alteret og den hellige pælen. [w00 1.8. s. 17, avsn. 12]
13. Hva kan vi lære av den måten Gideon snakket til Efraims stamme på? (Dom. 8: 1—3) Ved sine velvalgte, beroligende ord avverget Gideon det som kunne blitt en katastrofal stammekrig. De som tilhørte Efraims stamme, kan ha hatt det problem at de var selvgode eller stolte. Men det hindret ikke Gideon i å gjøre det han kunne for å bidra til en fredelig løsning. Vi i vår tid kan også oppleve at andre blir sinte på oss og uvennlige mot oss. Vi bør erkjenne at de har disse følelsene, og bestrebe oss på å forstå deres syn. [w00 15.8. s. 25, avsn. 4, 5]
14. Hvilken slutning kan vi trekke av det at innbyggerne i Gibea ikke var villig til å vise gjestfrihet? (Dom. 19: 14, 15) Det var helt uvanlig i en by i Israel at man hadde en slik holdning. Det at innbyggerne i Gibea ikke var villig til å vise gjestfrihet, var et tegn på en alvorlig moralsk brist, noe som ble enda tydeligere utover kvelden. De kristne blir oppfordret til å følge «gjestfrihetens vei». (Rom. 12: 13) [w05 15.1. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra Dommernes bok»]
15. Førte det til anarki at ’enhver gjorde det som var rett i hans egne øyne’? (Dom. 21: 25) Nei, for Jehova hadde truffet omfattende tiltak for å gi sitt folk veiledning. Han hadde gitt dem Loven og et presteskap som skulle lære dem å vandre på hans vei. Ved hjelp av Urim og Tummim kunne øverstepresten rådspørre Gud i viktige saker. (2. Mos. 28: 30) I hver by var det dessuten eldste som kunne gi sunn veiledning. Når en israelitt benyttet seg av disse tiltakene og gjorde «det som var rett i hans egne øyne», førte det til noe godt. [w05 15.1. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra Dommernes bok»]