Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon

Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 25. april 2005. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 7. mars til og med uken fra 25. april 2005. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]

TALEREGENSKAPER

1. Hvordan kan vi gjøre god bruk av vårt tildelte stoff når vi utarbeider en tale, og hvorfor er dette viktig? [be s. 234, avsn. 1—3 og rammene] Vi gjør god bruk av det tildelte stoffet ved å bygge talen over det tildelte emnet og de skriftstedene og hovedpunktene som i kildematerialet inneholder. Når vi gjør dette, viser vi at vi setter pris på det programmet for utdeling av åndelig føde som den tro og kloke slave-klasse tilrettelegger. (Matt. 24: 45)

2. Hvor mye av det tildelte stoffet bør vi prøve å ta med i en tale? [be s. 234, avsn. 4, til s. 235, avsn. 1] Vi bør bare ta med det vi kan behandle på en virkningsfull måte innenfor den tildelte tiden, og konsentrere oss om de delene av det som hjelper oss til å nå målet med talen. Vi bør ikke ofre god undervisning og utdyping av viktige punkter til fordel for et overfladisk sammendrag av en mengde opplysninger.

3. Hvordan kan vi bruke spørsmål for å få i gang en samtale på feltet? (Apg. 8: 30) [be s. 236, avsn. 2—5] Mange forkynnere oppmuntrer folk til å uttale seg ved å velge et emne av lokal interesse og spørre: «Har du noen gang lurt på . . . ?», eller: «Hva mener du . . . ?» Mange vil være mer innstilt på å lytte til oss hvis de først får anledning til å gi uttrykk for sitt eget syn.

4. Hvordan kan vi bruke spørsmål for å hjelpe dem vi studerer med, til å bruke ’sin fornuft’? (Rom. 12: 1) [be s. 238, avsn. 1] Når vi drøfter sentrale tanker, kan vi bruke tilleggsspørsmål for å hjelpe dem vi studerer med, til ikke bare å lese opp de trykte svarene. Vi kan spørre: «Hvordan stemmer det vi nå drøfter, med dette andre punktet som vi har studert tidligere? Hvorfor er det viktig? Hva bør det bety for den måten vi lever på?» Når vi stiller spørsmål i stedet for å gi uttrykk for vår egen overbevisning, hjelper vi dem vi studerer med, til å bruke ’sin fornuft’.

5. I hvilken hensikt var det bibelskribentene brukte de spørsmålene som er stilt i Romerne 8: 31, 32 og Jesaja 14: 27? [be s. 239, avsn. 1, 2] I begge tilfellene brukte bibelskribentene spørsmål for å gi uttrykk for overbevisning. Spørsmålene i disse versene vitner om at de tankene som blir uttrykt der, ikke kan motsies. Vi kan bruke slike spørsmål for å gi det vi sier, større vekt.

OPPDRAG NR. 1

6. Hvordan kan vi ’legge Kristus som grunnvoll’ når vi underviser interesserte? (1. Kor. 3: 11) [be s. 278, avsn. 1, 2] For å ’legge Kristus som grunnvoll’ må vi hjelpe folk til å få tro på at Jesu gjenløsningsoffer er grunnlaget for frelse. De interesserte må lære å se på Jesus som sitt eksempel og å betrakte det som står i evangeliene, som et mønster som skal følges nøye. (1. Pet. 2: 21) Vi bør oppmuntre dem vi underviser, til å stille seg selv slike spørsmål som disse når de står overfor avgjørelser: «Hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Vil min handlemåte være et uttrykk for den rette verdsettelse av det han har gjort for meg?» (Joh. 14: 15, 21)

7. Hvorfor ber vi «La ditt rike komme», når vi vet at Jehova gav sin Sønn full herskermakt i 1914? (Matt. 6: 9, 10) [be s. 279, avsn. 4] Når vi ber «La ditt rike komme», er det fordi vi venter at Guds rike, som allerede hersker, skal gå til handling på en avgjørende måte for å oppfylle slike profetier som Daniel 2: 44 og Åpenbaringen 21: 2—4. Vi har fått i oppdrag å forkynne om de velsignelser som Guds rike snart skal bringe. (Matt. 24: 14)

8. Hvorfor bør alle kristne være interessert i å kunne lese godt, og hvordan var Jesus et eksempel i den forbindelse? [w03 15.3. s. 10, avsn. 5; s. 12, avsn. 2] Ettersom Gud har gitt oss sitt Ord i skreven form, venter han at hans tilbedere skal være så lesekyndige som mulig. Når vi forstår det vi leser i Bibelen og bibelske publikasjoner, er det lettere å anvende Guds veiledning og ’bruke sannhetens ord på rette måte’. (2. Tim. 2: 15) Jesus kunne lese og skrive, for allerede da han var tolv år, var han i stand til å ha meningsfylte drøftelser med lærde menn i templet. (Luk. 2: 46, 47)

9. Hvordan kan det eksempel som Josjia og Jesus foregikk med, hjelpe ungdommer til å gjøre åndelige framskritt? [w03 1.4. s. 8, avsn. 3, 4; s. 10, avsn. 3] Da kong Josjia var ung, sørget han for at noen leste Guds Ord høyt for ham. Det han hørte, nådde hans hjerte og fikk ham til å tjene Jehova og til å gjøre mer for å fremme den sanne tilbedelse. (2. Krøn. 34: 14—21, 33) For Jesus var det å gjøre Jehovas vilje mer enn et mål; det var et oppdrag han hadde fått. Han gledet seg over å gjøre Guds vilje. (Joh. 4: 34) For å kunne gjøre åndelige framskritt må ungdommer utvikle den rette motivasjon, noe de kan gjøre når de kjenner Skaperen.

10. Hvorfor kan vi sette vår lit til Gud? (Ordsp. 3: 5, 6) [w03 1.11. s. 4, avsn. 6, til s. 5, avsn. 2] Vi kan sette vår lit til Jehova Gud fordi han er hellig og aldri kan bli fordervet eller lastefull. (Jes. 6: 3) Dessuten har Guds kjærlighet innvirkning på alt han gjør. (1. Joh. 4: 8) Og ingen forstår oss så godt som han gjør. (Sal. 139: 1, 6)

DEN UKENTLIGE BIBELLESNING

11. Hvordan kunne Hanna be om at Jehova måtte «gi sin konge styrke», når det ikke var noen jordisk konge i Israel? (1. Sam. 2: 10) Det var forutsagt i Moseloven at israelittene skulle få en jordisk konge. (5. Mos. 17: 14—18) I den profetien som Jakob kom med på dødsleiet, sa han: «Septeret [et symbol på kongemyndighet] skal ikke vike fra Juda.» (1. Mos. 49: 10) Dessuten hadde Jehova sagt om Sara, israelittenes stammor: «Konger over folkeslag skal komme fra henne.» (1. Mos. 17: 16) Hanna bad derfor for en framtidig konge. [w05 15.3. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra 1. Samuelsbok»]

12. Hva kan vi lære av det at israelittene led nederlag selv om de hadde paktens ark hos seg? (1. Sam. 4: 3, 4, 10) Det å tillegge materielle ting overmenneskelig makt kan gi katastrofale følger. Ikke engang en så hellig gjenstand som «Jehovas paktsark» var noen magisk lykkebringer som kunne beskytte folket. Vi må ’vokte oss for avguder’. (1. Joh. 5: 21) [w05 15.3. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra 1. Samuelsbok»; w02 1.7. s. 6—8]

13. Hvorfor sies det i 1. Krønikebok 2: 13—15 at David var den sjuende av Isais sønner, mens det i 1. Samuelsbok 16: 10, 11 antydes at han var den åttende? Bibelen sier at Isai «hadde åtte sønner». (1. Sam. 17: 12) En av sønnene levde øyensynlig ikke så lenge at han rakk å gifte seg og få barn. Han var altså uten etterkommere som skulle ha arvelodder, og det var ikke relevant å nevne ham i Isais slektsregister. [w02 15.9. s. 30, 31]

14. Hva slags «ond ånd» var det som skremte Saul? (1. Sam. 16: 14) Den onde ånd som berøvet Saul hans fred i sinnet, var de dårlige tilbøyelighetene i hans hjerte og sinn — hans indre trang til å gjøre det som var galt. Da Jehova tok bort sin hellige ånd, gav den ikke lenger Saul noen beskyttelse. Det var altså Sauls egen onde ånd som styrte ham. Siden Jehova tillot at denne ånden kom istedenfor Hans hellige ånd, blir den kalt «en ond ånd fra Jehova». [w05 15.3. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra 1. Samuelsbok»]

15. Gikk det akkurat slik som «Samuel» forutsa gjennom åndemediet i En-Dor? (1. Sam. 28: 16—19) Nei. Saul ble alvorlig såret i kampen mot filisterne, men han døde fordi han begikk selvmord. (1. Sam. 31: 1—4) Og spådommen antydet at alle Sauls sønner skulle dø sammen med ham, men sønnen Isjbosjet levde lenger enn ham. [w88 15.1. s. 3, avsn. 3, 4]