Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 27. februar 2006. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 2. januar til og med uken fra 27. februar 2006. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. På hvilke måter hjelper den teokratiske tjenesteskolen oss til å ’frambære et lovprisningsoffer for Gud og offentlig kunngjøre hans navn’? (Hebr. 13: 15) [be s. 5, avsn. 3, til s. 6, avsn. 1] Skolen viser hvordan vi kan gjøre god bruk av vår gudgitte taleevne. Den opplæringen vi får, hjelper oss til å bli flinkere til å lytte og huske, studere, foreta undersøkelser, analysere og ordne stoff, føre samtaler, besvare spørsmål og uttrykke oss skriftlig. Siden skolen er basert på Bibelen, lærer vi også å tenke Guds tanker.
2. Hvorfor bør vi gå inn for å lese nøyaktig? [be s. 83, avsn. 1—5] Korrekt opplesning har mye å si for at vi skal kunne formidle nøyaktig kunnskap fra Bibelen, og som Jehovas vitner tar vi dette ansvaret alvorlig. (1. Tim. 2: 4) Siden Guds Ord «er levende og utfolder kraft» og inneholder verdifull kunnskap som fører til evig liv, bør målet vårt være å lese så godt vi kan. (Hebr. 4: 12; Sal. 119: 140; Jer. 26: 2)
3. Hvorfor er det viktig at vi artikulerer tydelig når vi snakker og underviser? [be s. 86, avsn. 1—6] Hvis vi ikke snakker tydelig, kan det være at folk ikke får tak i det vi sier. De vil heller ikke bli motivert til å handle hvis vi slurver med uttalen. (1. Kor. 14: 8, 9) Hvis vi snakker for fort, trekker ord sammen, hopper over stavelser eller sløyfer endelser av ord, kan det svekke kvaliteten av vår undervisning.
4. Hvorfor er det viktig med korrekt uttale, og hva trenger vi å ta i betraktning i den forbindelse? [be s. 89, avsn. 1, til s. 90, avsn. 3, rammen] Korrekt uttale bidrar til den verdigheten som vårt budskap om Riket er forbundet med. Det hjelper tilhørerne til å konsentrere seg om de bibelske sannhetene vi holder fram, i stedet for å bli distrahert av uttalefeil. For å forbedre vår uttale må vi (1) bruke de rette lydene for å lage ord, (2) legge hovedtrykket på den riktige stavelsen og (3) ta hensyn til diakritiske tegn.
5. Hvilke forslag kan vi følge for å få mer flytende tale? [be s. 94, avsn. 2, 4, 5, rammen] Vi snakker mer flytende hvis vi anstrenger oss for å få større ordforråd ved å bruke en ordbok for å slå opp ord vi ikke kan. Vi snakker flytende når vi på forhånd tenker igjennom hva vi skal si. Vi bør bruke fullstendige setninger uten å stanse og uten å gå tilbake i setningen.
OPPDRAG NR. 1
6. Hvordan bekrefter 2. Krønikebok 36: 17—23 at Bibelens profetier er pålitelige? [si s. 84, avsn. 35] Det som Esra skrev i 2. Krønikebok 36: 21, bekrefter at det som Jeremia forutsa i Jeremia 25: 12 og 29: 10, gikk i oppfyllelse. Esras ord viser at landet lå øde i 70 år.
7. Hvilken rekke av begivenheter gjorde det mulig for jødene å vende tilbake til sitt hjemland i 537 fvt. for å gjenoppbygge Jehovas hus? [si s. 85, avsn. 1—3] Babylon ble omstyrtet i 539 fvt. av perserkongen Kyros, Jehovas «hyrde» og «salvede». (Jes. 44: 28; 45: 1) Babylonerne hadde som politikk aldri å slippe sine fanger fri, men Kyros på sin side utstedte et dekret som tillot jødene å vende tilbake til Jerusalem.
8. Hvordan viser Esras bok at Jehova er den sanne Gud, og hvordan bygger boken opp tilliten til Jehova? [si s. 87, avsn. 14, 18] Esras bok viser at Jehovas profetiske ord gjennom Jeremia angående Jerusalems øde tilstand og gjenoppbygging gikk nøyaktig i oppfyllelse. (Jer. 29: 10) Den viser at Jehova oppfylte sitt ord nøyaktig til fastsatt tid. Det at jødene fikk vende tilbake til sitt hjemland, skapte forventninger om at Jehova til fastsatt tid ville la sin lovte Konge i Davids slektslinje stå fram. (2. Sam. 7: 12, 13)
9. Hvorfor er «kong Artaxerxes’ tjuende år» viktig i Bibelens kronologi? (Neh. 2: 1, 5, 6, 11, 17, 18) [si s. 88, avsn. 2, 5] Dette årstallet (455 fvt.), som gjaldt gjenoppbyggingen av Jerusalem og dens mur, tjener som en tidsangivelse i forbindelse med Messias’ komme. En periode på 69 årsuker, eller 483 år, som begynte i 455 fvt., skulle ende i 29 evt., det året da Jesus ble salvet. (Dan. 9: 24—27; Luk. 3: 1—3, 23)
10. Hvordan er Nehemja et godt eksempel for Guds tjenere i vår tid? [si s. 90, avsn. 16, 17] For Nehemja var det aller viktigste i livet å vise gudhengivenhet. Han var villig til å forlate en fordelaktig verdslig stilling for å få mulighet til å fremme teokratiske interesser. (Neh. 2: 17, 18) Han kjempet fryktløst for rettferdigheten også når han var i fare. (Neh. 4: 14) Han brukte ikke sin posisjon for å oppnå personlige fordeler. Han fordømte materialisme. (Neh. 5: 14) Han viste interesse for å bygge opp troen hos Jehovas tilbedere, og sammen med Esra gikk han med iver inn for å forklare Guds Ord for folket. (Neh. 8: 8, 9)
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Kunne de hjemvendte fangene bruke Urim og Tummim, som var blitt brukt når man hadde behov for et svar fra Jehova? (Esra 2: 61—63) Bibelen inneholder ingen beretning om at Urim og Tummim ble brukt da eller senere. Ifølge jødisk tradisjon forsvant Urim og Tummim da templet ble ødelagt i 607 fvt. [w06 15.1. s. 18; w86 15.1. s. 8]
12. Hvorfor var det mange jøder i Babylon som ikke ville dra opp til Jerusalem sammen med Esra? (Esra 7: 28 til 8: 20) De som skulle vende tilbake til Jerusalem, måtte bygge opp et nytt liv under vanskelige og farlige forhold. Utsiktene i datidens Jerusalem var ikke spesielt lovende materielt sett for jøder som kanskje var blitt velstående i Babylon. Vi må heller ikke glemme at selve reisen var farefull. De som vendte tilbake, måtte ha sterk tro på Jehova, nidkjærhet for den sanne tilbedelse og mot til å dra av gårde. [w06 15.1. s. 19; it-1 s. 548, avsn. 1]
13. Hvordan kunne de som var med på å gjenoppbygge muren, arbeide med bare den ene hånden? (Neh. 4: 17, 18) Bærere kunne lett bære børen på hodet eller skuldrene og balansere den med den ene hånden «mens den andre hånden holdt kastevåpenet». De som trengte begge hendene til å utføre byggearbeidet, «hadde hver især sitt sverd bundet ved hoften mens de bygde». De var klare til å forsvare seg hvis fienden skulle angripe. [w06 1.2. s. 9; w86 15.2. s. 21]
14. Hvorfor sendte Sanballat «et åpent brev» til Nehemja, når konfidensielle brev vanligvis ble lagt i en forseglet pose? (Neh. 6: 5) Sanballat kan ha hatt til hensikt å gjøre kjent de falske anklagene ved å sende dem i et åpent brev. Kanskje han håpet at Nehemja skulle bli så opprørt at han ville forlate byggearbeidet for å forsvare seg. Sanballat kan også ha tenkt at innholdet i brevet ville skape slik uro blant jødene at de helt ville holde opp med arbeidet. Nehemja lot seg ikke skremme, men fortsatte rolig å utføre det arbeidet Gud hadde gitt ham. [w06 1.2. s. 9; it-1 s. 312, avsn. 9]
15. Hva mer gjorde Nehemja for å rette på situasjonen enn å «klandre» de frafalne jødene? (Neh. 13: 25, 28) Nehemja ’nedkalte ondt over dem’, noe som betydde at han gjorde dem oppmerksom på dommene i Guds lov. Han ’slo noen menn blant dem’, kanskje ved å gi ordre om at de skulle pryles, som en fullbyrdelse av dommene mot dem. Som et symbolsk uttrykk for rettferdig harme ’rev han noe av håret av dem’. Han jaget også bort øverstepresten Eljasjibs sønnesønn, som hadde giftet seg med en datter av horonitten Sanballat. [w06 1.2. s. 11]