’En hjelp som er lett å finne’
1. Hvordan kan ens åndelighet bli svekket?
1 Anna, en søster med en ikke-troende mann og et arbeid som krevde mye tid, fant det vanskelig å komme regelmessig på møtene, delta i felttjenesten og studere Guds Ord. Selv om hun fortsatt elsket Jehova, ble hun uvirksom. Heldigvis fikk hun åndelig hjelp av omsorgsfulle eldste.
2. På hvilken måte kan alle kristne vise seg å være en hjelp som er lett å finne?
2 Når en tar imot åndelig hjelp som blir gitt gjennom den kristne menighet, viser en at en stoler på Jehova. De eldste i menigheten etterligner Jesu Kristi kjærlige omsorg og ser etter anledninger til å gi dem som har det vanskelig åndelig sett, oppmuntring og praktisk hjelp. (1. Tess. 5: 14) Ofte kan en vennlig, oppmuntrende bemerkning omkring noen fine tanker fra Bibelen være akkurat det som trengs. Ikke bare de eldste, men også alle andre kristne ønsker å ta initiativet for å hjelpe dem som midlertidig er svake. Vi har sikkert alle erfart hvilken stor virkning et gjennomtenkt «ord talt i rette tid» kan ha. — Ordsp. 25: 11; Jes. 35: 3, 4.
3, 4. Hva er nødvendig for å kunne hjelpe andre, og hvordan kan vi gjøre det?
3 Ta initiativet: For å kunne vise dem som trenger hjelp, kjærlig interesse, må vi ta initiativet, vise medfølelse og være oppriktige. Da Jonatan ble klar over den vanskelige situasjonen David befant seg i, «brøt [han] opp og drog til David i Horesj for å styrke hans hånd». (1. Sam. 23: 15, 16) Vær mild og vennlig når du hjelper andre. Ord motivert av ekte omtanke gir de beste resultatene. Jesus viste dessuten med en fin illustrasjon at det må iherdige og målbevisste anstrengelser til for at en åndelig bror eller søster skal bli vunnet tilbake. (Matt. 18: 15) Det at vi har et oppriktig ønske om å hjelpe en annen, vil motivere oss til å fortsette å tilby hjelp, selv om vi ikke ser noen framgang med én gang.
4 Det virker oppmuntrende når vi tar initiativet for å spørre andre, for eksempel noen i bokstudiegruppen vår, om de vil bli med oss ut i tjenesten. Når vi hjelper en annen av Jehovas tjenere til å delta i forkynnelsen, kan vi bruke anledningen til å styrke den andre. En slik hyggelig stund i tjenesten for Jehova er særlig til oppmuntring for dem som er i ferd med å gjenvinne sin åndelige likevekt.
5. Hva slags hjelp kan de eldste i noen tilfeller tilby?
5 En kjærlig ordning: De som ikke har deltatt i forkynnelsesarbeidet eller kommet på møtene en tid, kan trenge ytterligere hjelp for å bygge opp troen. Kanskje det som kan hjelpe dem, er et personlig bibelstudium i en slik bok som Tilbe den eneste sanne Gud, Nærm deg Jehova eller Hva er det Bibelen egentlig lærer? Siden vedkommende allerede er døpt, er det vanligvis ikke nødvendig at et slikt studium pågår lenge. Menighetens tjenesteutvalg bør være oppmerksom på hvem som kan ha nytte av denne ordningen. — Se Spørrespalten i Vår tjeneste for Riket for november 1998 og november 2000.
6. Hvordan fikk en søster hjelp til å bli åndelig sterk igjen?
6 Anna, som ble omtalt i det første avsnittet, var glad for at de eldste foreslo at en moden søster ledet et bibelstudium med henne. Etter bare fire studier hadde hun fått hjelp til å nærme seg Jehova igjen. Hun begynte å komme på møtene igjen og fikk også lyst til å lovprise Jehova Gud offentlig. Den modne søsteren hjalp henne i tjenesten ved å ta henne med på andre bibelstudier til Anna var blitt såpass styrket at hun kunne forkynne fra dør til dør. En hjelpende hånd var alt hun trengte for å komme i gang igjen.
7. Hva fører det til når man styrker andre åndelig sett?
7 Når man går inn for å styrke dem som trenger hjelp, har alle parter gagn av det. Den som får hjelp, erfarer den glede det er å komme i et nært forhold til Jehova og bli engasjert i virksomheten i hans organisasjon. De eldste gleder seg over å se slike åndelige framskritt. (Luk. 15: 5, 6) Og menigheten blir godt sammensveiset når alle viser hverandre kjærlig omtanke. (Kol. 3: 12—14) Vi har virkelig gode grunner til å etterligne Jehova, en hjelp som er lett å finne! — Sal. 46: 1; Ef. 5: 1.