Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 24. april 2006. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 6. mars til og med uken fra 24. april 2006. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvorfor bør vi, når vi holder en tale, ta en liten pause hver gang vi går over til en ny tanke, men hva kan hindre oss i å gjøre det? [be s. 98, avsn. 2, 3] Når vi gjør en pause, gir vi tilhørerne anledning til å tenke over det de har hørt, innstille seg på at vi går over til noe annet, og lettere skjønne at vi går over til en ny tanke. En pause gjør at hovedtankene skiller seg ut, synker inn og blir husket. Én grunn til at noen talere haster fra ett punkt til et annet uten å gjøre en pause, er at de prøver å gjennomgå for mye stoff.
2. Hvorfor er pausering viktig når vi forkynner for andre? [be s. 99, avsn. 5, til s. 100, avsn. 4] Pausering gjør at vi kommuniserer bedre med andre og utfører mer virkningsfull tjeneste på feltet. Det gir den vi snakker med, mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, noe som i sin tur oppmuntrer ham til å tenke. Bruk av passende pausering kan føre til at den andre parten gir til kjenne hva som bor i hans hjerte, slik at det blir lettere for oss å hjelpe ham på en god måte. (Ordsp. 20: 5)
3. Hvorfor er riktig betoning viktig når vi holder en tale, og hvordan kan en få dette til? [be s. 101, avsn. 1, til s. 102, avsn. 1, og rammen] Når vi på riktig måte framhever sentrale ord og ordgrupper, holder vi på folks interesse når vi prøver å overbevise og motivere dem. Vi kan betone ord ved å øke styrken, tale med større intensitet eller mer følelse, tale langsommere, gjøre en pause, benytte gestikulasjon og mimikk og ved å forandre toneleie. For å betone riktig må vi ha en klar forståelse av stoffet vårt og oppriktig ønske at våre tilhørere skal få tak i det og anvende det. (Neh. 8: 8)
4. Hvordan kan vi få framhevet de sentrale tankene i stoffet vårt når vi leser høyt? [be s. 105, avsn. 1—6] Vi må ha hovedtankene i hele stoffet klart for oss på forhånd. Det vil hjelpe oss til å vite hvilke punkter som bør framheves. Når vi leser høyt fra en publikasjon på et bibelstudium eller et møte, bør vi framheve svarene på de trykte spørsmålene og de tankene som har sammenheng med den underoverskriften som stoffet hører inn under.
5. Hvorfor er det viktig at vi har passelig stemmestyrke når vi underviser, og hvordan kan vi avgjøre hva som er passelig? [be s. 107, 108] Hvis andre ikke lett kan høre oss, kan tankene deres begynne å flakke, og det kan være at de ikke får tak i verdien av det vi sier. Det kan føre til at vi ikke får motivert tilhørerne til å handle. Tilhørernes reaksjon kan gi oss en god indikasjon på om den styrken vi bruker, er passelig. Hvis vi legger merke til at noen i forsamlingen må anstrenge seg for å høre, trenger vi å snakke høyere. Hvem som hører på, og hvor mange de er, og forstyrrende lyder har også noe å si for hvor høyt vi bør snakke.
OPPDRAG NR. 1
6. På hvilken måte ligner den situasjonen de kristne befinner seg i i dag, på den som Ester og Mordekai befant seg i, og hvordan kan vi etterligne dem? [si s. 94, avsn. 17] I likhet med Ester og Mordekai lever de kristne i dag under «de høyere myndigheter» i en fremmed verden og ønsker å være lovlydige borgere som betaler «til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er». (Rom. 13: 1; Luk. 20: 25; Est. 1: 1; 2: 5, 7, 8, 21—23) De kristne bør være klar over at lydighet mot verdslige myndigheter kommer i annen rekke i forhold til det å gjøre Guds vilje. Mordekai var et eksempel i så måte ved at han ikke adlød kongens befaling om å bøye kne for agagitten Haman. (Est. 3: 1—4; 5: 9) De kristne kan også søke rettslig støtte når situasjonen krever det. (Est. 4: 6—8; Apg. 25: 11)
7. Hva var det Salomo hadde i tankene da han sa at «alt var tomhet og jag etter vind»? (Fork. 2: 11) [w04 15.10. s. 4, avsn. 3, 4] Sammenhengen viser at Salomo beskrev et liv som dreier seg om å trakte etter nytelser og skaffe seg alt det som denne verden har å tilby i materiell og kjødelig henseende. Salomo bygde seg hus og hadde prydhager, frukthager, tjenere, buskap, eiendommer og velstand. Han beskjeftiget seg også med forskjellige kunstarter. Men dette var ikke av varig verdi og gav ham ingen varig følelse av tilfredshet. (Fork. 2: 1—10) Han konkluderte med at det som gir varig tilfredshet, er å fokusere på åndelige verdier. (Fork. 12: 13)
8. Hvordan kan vi framelske kjærlighet til Gud? (Mark. 12: 30) [w04 1.3. s. 19—21] Vi kan framelske kjærlighet til Gud ved å lære mer om ham og hans hensikt ved å foreta et meningsfullt studium av hans Ord, Bibelen. Vi kan også meditere over hans gjerninger og tenke over hva det vi lærer, betyr for oss. (Sal. 77: 6, 11, 12) Vi kan også styrke vår kjærlighet til Jehova ved å tenke over det vi selv har erfart og opplevd i den tiden vi har tjent ham, og de positive resultatene det har gitt å gjøre tingene på hans måte. (Ordsp. 3: 5, 6)
9. Hvilke kontraster er det mellom materialisme og det å fokusere på åndelige verdier? [w04 15.10. s. 5—7] Det å fokusere på åndelige verdier fører til evig lykke, mens materialisme bare fører til midlertidig tilfredshet med døden i sikte. (Ordsp. 11: 4; Matt. 5: 3; 2. Kor. 4: 18) Materialisme får ofte folk til å strebe etter velstand, posisjoner og makt gjennom uhederlige og uærlige metoder, mens åndelige verdier gjør at vi blir mer opptatt av å gi enn av å få. (Jes. 48: 18; 1. Tim. 6: 9, 10)
10. Hva kan hjelpe oss til å høre godt etter uten å bli distrahert når vi er på stevner? [be s. 15, 16] Det er viktig at vi får nok søvn om natten, så vi klarer å følge godt med. Vi kan merke oss temaet for dagen, tenke over temaet for hver programpost og prøve å tenke oss hva vi kommer til å få høre. Når vi gjør notater, kan det bli lettere for oss å konsentrere oss om programmet.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvorfor tildekket hoffmennene Hamans ansikt? (Est. 7: 8) De gjorde det sannsynligvis som tegn på vanære eller på at Haman snart ville lide en ulykkelig skjebne. Dette var sannsynligvis det første skrittet mot fullbyrdelsen av dødsdommen. [w86 15.3. s. 31; w06 1.3. s. 11]
12. Hva slags åndeskapning var det som påvirket tankegangen til Elifas? (Job 4: 15, 16) [w05 15.9. s. 26, avsn. 2] Den kritiske tonen i det Elifas sa, viser at åndeskapningen så avgjort ikke var en av Guds rettferdige engler. (Job 4: 17, 18) Elifas ble påvirket av en ond åndeskapning. Det han sa, vitnet om en ugudelig tankegang. Hvorfor ville Jehova ellers ha irettesatt Elifas og hans to venner for å ha talt løgner? (Job 42: 7)
13. Innebærer det som Job sa ifølge Job 7: 9, 10 og 10: 21, at han ikke trodde på oppstandelsen? Nei. Det som Job sa i disse versene, dreide seg om hans umiddelbare framtid. Én mulig forklaring på hva han kan ha ment, er at dersom han skulle komme til å dø, ville ingen av hans samtidige se ham mer. Fra deres synspunkt ville han ikke vende tilbake, og ingen ville lenger kjennes ved ham, før Guds fastsatte tid. Job kan også ha ment at ingen kan komme tilbake fra Sjeol uten hjelp. Det framgår av Job 14: 13—15 at Job virkelig trodde på en framtidig oppstandelse. [w06 15.3. s. 14]
14. Hva kan Job ha ment da han sa: «Jeg unnslipper bare med mine tenners hud»? (Job 19: 20) Det ser ikke ut til å være nødvendig å prøve å forklare det Job sa, på grunnlag av oppdagelser som vitenskapsmenn har gjort i nyere tid ved hjelp av mikroskoper. (it-1 s. 982) Ved å si at han unnslapp med huden på noe som ikke ser ut til å ha noen hud, kan Job ha ment at han unnslapp med så godt som ingenting. [w06 15.3. s. 14]
15. Hva mente Job da han sa: «Jeg [skal] ikke la min ulastelighet vike fra meg», og hva kan vi lære av det? (Job 27: 5) Det var bare Job selv som kunne bryte sin ulastelighet, for ulastelighet avhenger av ens kjærlighet til Jehova. Vi bør derfor framelske en sterk kjærlighet til Jehova for å bevare vår ulastelighet. [w06 15.3. s. 15]