Forkynnelse i boligblokker — ’avlegg et grundig vitnesbyrd’
1. Hva innebærer det å «avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap»?
1 Vi ønsker i likhet med apostelen Paulus å «avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap». (Apg. 20: 24) Vi prøver derfor å nå så mange som mulig i vårt distrikt med budskapet om Riket. Det vil si at vi også forsøker å nå dem som bor i blokker. Noen ganger kan det være en utfordring å komme inn i blokkene. Men blokker byr på spesielle muligheter til å utbre det gode budskap, siden det der er mange som bor samlet.
2. Hvorfor er det viktig å være forsiktig og ha god dømmekraft når en forkynner i blokker?
2 På grunn av trusselen om kriminalitet og vold er det stadig flere boligblokker som er låst og har fått callinganlegg. Enkelte har også kamera, slik at beboeren ser hvem som ringer på. (2. Tim. 3: 1, 2) Det kan være at det er vedtatt bestemmelser om at uvedkommende ikke får slippe inn. Kanskje vi blir bedt om å forlate stedet. Det er derfor viktig at vi går forsiktig fram og har god dømmekraft.
3. Når er det best å gå i blokkdistrikter, og hvorfor?
3 Tidspunktet: Akkurat som når vi forkynner i andre typer distrikter, er det også i dette tilfellet best å forkynne når det er sannsynlig at folk er hjemme. Det kan virke mistenkelig hvis vi prøver å kontakte folk i en blokk når de fleste beboerne er borte. Mange forkynnere har erfart at de treffer en del hjemme tidlig på kvelden og også om ettermiddagen på lørdager og søndager. Hvis vi ringer på hos folk for tidlig på dagen, særlig i helgene, kan det medføre klager.
4, 5. Hvordan kan vi komme i kontakt med beboeren når inngangsdøren til blokken er låst?
4 For å komme inn: Hvis bygningen er låst og har et callinganlegg utenfor inngangen, kan vi bruke callingen for å finne noen som er villige til å slippe oss inn og snakke med oss. Kanskje vi i noen blokker mener at vi kan ringe på hos andre etter at vi har snakket med den som slapp oss inn. Men i andre tilfeller vil det være klokt å gå ut igjen og bruke callinganlegget til å kontakte neste beboer. Vi bør bruke god dømmekraft i slike situasjoner.
5 De fleste beboere vil sikkert foretrekke at du forteller dem over callingen hvorfor du ringer på. Hvis du presenterer deg på en vennlig måte, er det noe som gir tillit. Nevn kort hvilket emne du har tenkt å snakke om. Noen har oppnådd gode resultater ved å lese en innledning rett opp fra «Resonnerboken».
6. Hva bør vi tenke på når det gjelder feltveske?
6 Utseende og oppførsel: Vi kan vekke oppmerksomhet hvis vi går med store feltvesker. Kanskje vi derfor vurderer å bruke en mindre iøynefallende veske eller ingen veske i det hele tatt. Noen forkynnere legger den litteraturen de har tenkt å bruke, i en mappe og har Bibelen i hånden eller i lommen.
7. Hva bør man tenke på når det gjelder å organisere en gruppe forkynnere i blokkdistrikt?
7 Det er best ikke å samle seg i store grupper, særlig i oppganger eller lobbyer eller på parkeringsplasser, for dette vil vekke unødig oppmerksomhet. (Dette med ikke å samle seg i store grupper gjelder for øvrig i alle typer distrikter.) Hvis man forkynner i strøk med mye kriminalitet, bør man ta spesielle forholdsregler. (Ordsp. 22: 3) Det kan for eksempel være at to par forkynnere kan gå innen hverandres hørevidde i samme oppgang eller i samme etasje (der det er mange leiligheter i samme etasje) og ringe på dørene på omgang mens de andre venter.
8. Hvordan kan vi vise at vi tar hensyn til beboerne, og hvorfor er dette viktig?
8 Når du går inn i en blokk, så tørk av deg på bena og lukk døren ordentlig igjen etter deg. Ved at du tar hensyn til beboerne på denne måten, får de mindre grunn til å klage. Gå besluttsomt bort til heisen eller opp trappen til den etasjen du skal til, i stedet for å drøye ved inngangen. Det virker mindre mistenkelig.
9. Hvordan kan vi unngå å lage unødig støy i korridorene?
9 I mange boligblokker bærer lyden godt i korridorene. Snakk derfor ikke høyere enn det som er nødvendig for at beboeren skal høre deg uten å anstrenge seg. Når du og en annen forkynner snakker sammen, bør dere snakke med dempet stemme i en rolig, moderat tone, slik at dere ikke vekker mistenksomhet. I blokker der det er mulig å komme inn, og der det er mange leiligheter i samme etasje, lar noen forkynnere være å ringe på alle dørene rett etter hverandre for ikke å forstyrre beboerne unødig. I stedet ringer de først på en dør i den ene enden av korridoren og går så til den andre enden og fortsetter fram og tilbake på denne måten til de har ringt på hos alle i etasjen. Det er også bra å huske på at de som er innenfor, kan bli skremt hvis man banker på en hard eller myndig måte eller trykker lenge eller kraftig på ringeklokken.
10. Hvilke forslag kan være nyttige når det gjelder dører med kikkhull?
10 Hvis døren har et kikkhull, bør du og den som er sammen med deg, stå slik at en som eventuelt kikker ut, kan se dere. Se rett på kikkhullet, og smil vennlig når du oppdager at noen står innenfor. Hvis vedkommende spør: «Hvem er det?», så si hva du og den som er med deg, heter. Da har beboeren kanskje mer lyst til å åpne.
11. Hva bør vi tenke på når det gjelder å legge igjen litteratur?
11 Når folk ikke er hjemme: Litteratur som er lagt igjen utenfor døren, kan lett oppfattes som søppel. Hvis vi vil legge igjen noe der det ikke er noen hjemme, bør vi alltid legge det slik at det ikke er synlig for utenforstående. Kanskje vi kan legge det i postkassen.
12. Hva bør vi gjøre hvis vi møter en hissig beboer?
12 Hissige beboere: Hvis vi treffer en beboer som er hissig fordi vi har kommet inn i blokken, er det best å forlate den etasjen eller oppgangen og gå tilbake en annen gang. I andre tilfeller er det best å forlate bygningen helt og derved bevare freden. Selv om en slik beboer ikke ber spesielt om ikke å få flere besøk i framtiden, er det best å notere vedkommendes leilighetsnummer eller navn og legge en lapp der det står at denne personen ikke skal besøkes, i det futteralet som distriktskartet oppbevares i. Som i andre tilfeller der personer ikke skal besøkes, bør disse med jevne mellomrom kontaktes for å finne ut hva de ønsker.
13. Hva bør vi gjøre hvis vi blir bedt om å gå?
13 Hva om en beboer eller kanskje vaktmesteren ber oss om å forlate blokken? Det er vanligvis best å etterkomme anmodningen med én gang. Noen ganger er det imidlertid mulig for oss på en vennlig måte å forklare hvorfor vi er der, og hva som er hensikten med arbeidet vårt. (1. Pet. 3: 15) Kanskje vil den som har bedt oss om å gå, da ikke lenger ha noen innvendinger mot at vi fortsetter å prøve å kontakte beboerne i blokken. Hvis han fortsatt vil at vi skal gå, bør vi gjøre det.
14. Hva bør vi gjøre hvis det fortsetter å være vanskelig å få snakke med dem som bor i en boligblokk?
14 Etter at det har gått en viss tid, kan noen forkynnere kanskje forsiktig prøve å forkynne i bygningen igjen. Men hvis problemet fortsetter, bør de eldste kontakte avdelingskontoret for å få assistanse i stedet for at forkynnere prøver å løse saken på egen hånd. Hvis det ikke er mulig å få snakke med beboerne i leilighetene, kan man prøve å få kontakt med dem på andre måter, for eksempel ved å ringe eller skrive. Noen forkynnere utfører gatearbeid foran eller like i nærheten av blokken om morgenen og sent på ettermiddagen, når folk vanligvis går på arbeid og kommer hjem.
15. Hvorfor er det viktig å forkynne for dem som bor i blokker?
15 Enden for denne onde ordning kommer snart. Bare de som påkaller Jehovas navn, vil bli frelst. «Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om?» (Rom. 10: 13, 14) Mange som er «rett innstilt for evig liv», bor i blokker. (Apg. 13: 48) Ved at vi er forsiktige og taktfulle og har god dømmekraft, kan vi nå dem med det gode budskap.