Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • km 7/12 s. 4–7
  • Før du forkynner, må du kanskje utføre letearbeid

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Før du forkynner, må du kanskje utføre letearbeid
  • Vår tjeneste for Riket – 2012
  • Lignende stoff
  • ’Jehova har latt sitt ansikt lyse mot dem’
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2009
  • Vær på utkikk etter døve i distriktet ditt
    Vår tjeneste for Riket – 2001
  • Vi presenterer det gode budskap — for dem som snakker et annet språk
    Vår tjeneste for Riket – 1984
  • Vis at du er glad i dine døve brødre og søstre!
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2009
Se mer
Vår tjeneste for Riket – 2012
km 7/12 s. 4–7

Før du forkynner, må du kanskje utføre letearbeid

1. Hvorfor er menighetenes distrikter i flerspråklige områder inndelt etter språk?

1 På pinsedagen i år 33, etter at Jesu disipler hadde fått den hellige ånd, «begynte [de] å tale med andre tunger» for besøkende fra fjerntliggende steder. (Apg 2:4) Som følge av det ble omkring 3000 døpt. Interessant nok ser det ut til at de fleste av de besøkende også snakket et fellesspråk, sannsynligvis hebraisk eller gresk. Likevel sørget Jehova for at budskapet om Riket ble forkynt for dem på deres morsmål. Én grunn til det er uten tvil at folk lettere reagerer positivt på det gode budskap når de får høre det på sitt morsmål. I flerspråklige områder er menighetenes distrikter derfor inndelt etter språk. («Organisertboken», s. 107, avsn. 2–3) Fremmedspråklige grupper får ikke et eget distrikt, men de forkynner for dem som snakker det aktuelle språket i distriktet til den menigheten som støtter gruppen, og i distriktene til andre menigheter i nærheten.

2. (a) Hva slags letearbeid kan være nødvendig noen steder? (b) Hvordan kan menigheter hjelpe hverandre i arbeidet i flerspråklige distrikter? (c) Hva bør vi gjøre hvis vi finner en interessert som snakker et annet språk?

2 Hvis du bor på et sted der alle snakker samme språk, kan du ganske enkelt forkynne fra det ene huset til det neste. Men situasjonen kan være annerledes hvis du bor i et flerspråklig storbyområde. Menigheter med forskjellige språk kan forkynne i de samme bydelene. Selv om andre menigheter kan formidle informasjon om personer de treffer som snakker et bestemt språk, er det den aktuelle menigheten eller gruppen som har hovedansvaret for å finne fram til personer de kan forkynne for. (Se rammen «Hjelp hverandre».) Det kan derfor være at det må utføres letearbeid for å finne dem som snakker dette språket. Hvordan kan letearbeidet utføres?

3. Hva er det som avgjør hvor en menighet eller gruppe skal lete, og hvor mye tid som skal brukes på dette?

3 Organisering av letearbeidet: Hvor mye tid man bør bruke på letearbeidet i flerspråklige distrikter, avhenger av de lokale omstendighetene. For eksempel: Hvor mange i distriktet snakker språket? Hvor mange forkynnere finnes det der? Hvor mange adresser har menigheten eller gruppen fra før? Menigheten behøver ikke å lete igjennom alle områder i like stor grad, men kan velge å konsentrere seg om de folkerike delene av distriktet og om de områdene som ligger i rimelig avstand fra menigheten. Det er imidlertid viktig at letearbeidet er velorganisert, slik at så mange som mulig kan få muligheten til å påkalle Jehovas navn. – Rom 10:13, 14.

4. (a) Hvordan bør letearbeidet organiseres? (b) Nevn noen metoder som kan brukes for å finne folk som snakker et bestemt språk.

4 For å unngå unødvendig dobbeltarbeid på steder der det er nødvendig å lete etter dem som snakker et bestemt språk, bør eldsterådet, særlig tjenestetilsynsmannen, organisere og føre tilsyn med letearbeidet. (1. Kor 9:26) I fremmedspråklige grupper kan arbeidet ledes av en kvalifisert bror, helst en eldste eller menighetstjener som er utvalgt av eldsterådet i den menigheten som støtter gruppen. Mange menigheter og grupper går fram på en systematisk måte for å utføre en innledende leting, kanskje ved å bruke en telefonkatalog på Internett for å finne navn som er vanlige blant dem som snakker det aktuelle språket. Så ringer de til folk eller besøker dem for å avgjøre hvilke adresser som skal innlemmes i distriktet. Hvis det er praktisk, kan eldsterådet i den menigheten som støtter en gruppe, ordne med at hele menigheten deltar i letearbeidet fra tid til annen. – Se rammen «Hvordan finne dem som snakker et bestemt språk».

5. (a) Nevn noen forslag for forkynnere som utfører letearbeid. (b) Hva kan vi si til folk når vi deltar i letearbeidet?

5 Vi bør ha et klart mål hver gang vi deltar i letearbeidet. Ettersom denne virksomheten er en del av tjenesten, bør vi være kledd på samme måte som når vi deltar i den vanlige forkynnelsen. Mange har erfart at det å øve på presentasjoner og snakke språket mens de utfører letearbeid, hjelper dem til å bevare gløden og snakke språket bedre. Vi kan regne den tiden vi bruker på å lete, men ikke den tiden vi bruker på å lage distriktskart og lister. Når vi finner noen som snakker språket, bør vi prøve å gjøre ham kjent med det gode budskap og deretter straks si fra til tjenestetilsynsmannen eller til en han har utpekt, slik at opptegnelsene over distriktet kan oppdateres. Det bør vi gjøre enten vedkommende viste interesse eller ikke. Selv om letearbeidet er viktig, bør vi vise likevekt og delta i alle grener av tjenesten. – Se rammen «Hva du kan si i letearbeidet».

6. Hvilke spesielle utfordringer byr det på å lete etter døve?

6 Å lete etter døve: Å lete etter døve byr på spesielle utfordringer og krever en iherdig og vedvarende innsats. En døv kan ikke kjennes igjen på navnet, på fysiske karaktertrekk eller på klesdrakten. Dessuten kan familiemedlemmer og venner opptre beskyttende og være tilbakeholdne med å gi opplysninger til forkynnere som ber om det. De nedenstående forslagene til hvordan man kan lete etter døve, kan også være nyttige når man skal lete etter dem som bruker et talespråk.

7. (a) Hvordan kan man spørre seg for i boligområder for å finne døve? (b) Hvordan kan vi berolige en skeptisk beboer?

7 Tegnspråkmenigheter og tegnspråkgrupper har oppnådd gode resultater ved å spørre seg for i boligområder. Kanskje en beboer har sett at en nabo, en kollega eller en skolekamerat bruker tegnspråk. Han kan ha lagt merke til et veiskilt som gjør oppmerksom på at det er døve barn i området. Kanskje han har en døv slektning. Ha i tankene at du kan bli møtt med en viss skepsis. Du kan imidlertid gjøre mye for å berolige beboeren ved å vise ekte vennlighet og komme med en kort, oppriktig og høflig forklaring. Noen har erfart at det hjelper å spille et kort utdrag fra en tegnspråk-dvd når de spør om beboeren kjenner noen som er døve. Så nevner de ganske enkelt at de gjerne vil gjøre døve kjent med det håpet Bibelen gir. Selv om beboeren er tilbakeholden med å gi opplysninger, er han kanskje villig til å ta imot et visittkort eller en innbydelse til menighetens møter og gi dette videre til sin døve slektning eller venn.

8. Hvordan kan en nærliggende menighet hjelpe en tegnspråkmenighet?

8 Én eller to dager i året kan en tegnspråkmenighet be en nærliggende menighet med et annet språk om å hjelpe til med å lete i et tett befolket område i tegnspråkmenighetens store distrikt. Tegnspråkmenigheten kan arrangere et frammøte der det blir gitt retningslinjer for arbeidet og framført en demonstrasjon. Hver gruppe kan få med seg minst én forkynner fra tegnspråkmenigheten og et kart over det området de skal lete i.

9. Hvordan kan letearbeidet utføres på steder der døve pleier å samles?

9 Man kan også lete på steder der man vet at døve pleier å samles. Forkynnerne bør være kledd på en måte som passer for anledningen. Det kan være best å snakke med én eller to og være diskré i stedet for å holde en presentasjon for hele gruppen. Hvis samtalen er fruktbar, kan man kanskje utveksle kontaktinformasjon.

10. Hvordan kan forkynnere lete hos lokale bedrifter?

10 En annen mulighet er å lage kart over lokale bedrifter og så besøke dem på et passende tidspunkt. Ett kart kan omfatte bensinstasjoner. Andre kan omfatte renserier, spisesteder, hoteller eller andre typer bedrifter. Hvis hvert kart bare omfatter én type bedrifter, kan forkynnerne bruke den samme framgangsmåten og etter hvert få god erfaring. Ettersom hoteller vanligvis har døve gjester, kan vi for eksempel gi resepsjonisten en kort redegjørelse for vårt arbeid og tilby en liten pakke som inneholder en dvd og en innbydelse til menighetsmøtene, slik at hotellet kan gi dette til døve gjester. I noen bedrifter kan vi ganske enkelt spørre om det er noen ansatte eller faste kunder der som bruker tegnspråk. Hvis det finnes en døveskole i distriktet, kan vi spørre om den vil ha noen av dvd-ene våre i biblioteket sitt.

11. Hvorfor er letearbeidet en viktig del av tjenesten?

11 Et viktig arbeid: Å finne beboere som snakker et bestemt språk, kan ta mye tid. I tillegg kan den etniske sammensetningen i et område forandre seg raskt fordi folk flytter til og fra, noe som gjør det til en utfordring å holde opptegnelsene over distriktet oppdatert. Ikke desto mindre er letearbeidet en viktig del av tjenesten på stadig flere steder. Jehova, som har gitt oss i oppdrag å forkynne, er ikke partisk. (Apg 10:34) Han «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:3, 4) La oss derfor samarbeide med Jehova og hverandre for å finne mennesker med alle slags språk som har «et fint og godt hjerte». – Luk 8:15.

[Ramme på side 5]

Hjelp hverandre

Hvis menigheten eller gruppen ønsker å få hjelp til å finne flere som snakker deres språk, kan tjenestetilsynsmannen kontakte de eldste i nærliggende menigheter som snakker andre språk. Det kan være best bare å kontakte menigheter som ligger i rimelig nærhet, eller som har en betydelig befolkning i sitt distrikt som snakker det aktuelle språket. De menighetene som blir kontaktet, kan så informere forkynnerne om at hvis de finner noen som snakker det aktuelle språket, bør de skrive opp adressen og gi den til tjenestetilsynsmannen, slik at han kan gi den videre til den menigheten eller gruppen som har bedt om hjelp. Tjenestetilsynsmennene i de berørte menighetene kan bli enige om et system for hvordan flerspråklige distrikter skal gjennomarbeides og de interesserte ledes til den riktige menigheten eller gruppen.

Hvis forkynnere finner noen som snakker et annet språk, og som tydelig viser interesse (eller noen som er døve), bør de straks fylle ut blanketten «Vennligst besøk denne personen» (S-43) og gi den til menighetens sekretær. Det gjør at slike personer raskt vil få åndelig hjelp. – Se km 5/11 s. 3.

[Ramme på side 6]

Hvordan finne dem som snakker et bestemt språk

• Spør andre – dem du studerer Bibelen med, familiemedlemmer, kolleger og så videre.

• Bruk en telefonkatalog for å finne navn som er vanlige blant dem som snakker språket. På Internett kan man bruke kataloger som sorterer navn etter adresse.

• Spør på en diskré måte på steder som tilbyr offentlige tjenester.

• Se i lokalavisen etter annonser om offentlige arrangementer som blir iverksatt av den fremmedspråklige befolkningen.

• Besøk lokale butikker eller firmaer som har den fremmedspråklige befolkningen som sin viktigste kundegruppe.

• Sett med tillatelse fra de ansvarshavende opp et litteraturbord ved en forretning, et universitet, en bussterminal eller en togstasjon der man ofte kan treffe på folk som snakker språket.

[Ramme på side 7]

Hva du kan si i letearbeidet

Ved å gå fram på en vennlig, oppriktig og direkte måte kan du unngå at noen blir mistenksomme. Det er ofte nyttig først å vise fram litteratur på det aktuelle språket.

Etter en innledende hilsen kan du si: «Vi leter etter dem som snakker ․․․․․ , fordi vi gjerne vil gjøre dem kjent med det håpet Bibelen gir. Vet du om noen vi kunne snakke med?»

Når du leter etter døve, kan du si: «Hei. Kan jeg få vise deg noe? [Bruk en bærbar dvd-spiller og vis et kort utdrag fra en av tegnspråk-dvd-ene.] Vi har flere gratis dvd-er på tegnspråk som er laget for å dekke åndelige behov hos døve. Vet du om noen som er døve eller hørselshemmede, og som bruker tegnspråk?» Hvis beboeren ikke kan komme på noen, er det ofte bra å nevne eksempler på steder der han kan ha sett en døv, for eksempel på arbeidet, på skolen eller i nærområdet.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del