Hva vi kan lære av Jakobs profeti om sønnene sine – del 2

1. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

JAKOBS sønner er samlet, og de hører godt etter på det faren har å si til dem. I den forrige artikkelen så vi på det Jakob sa til Ruben, Simeon, Levi og Juda. Det han sa, kan ha overrasket dem. Så nå var de nok spente på hva Jakob kom til å si til de åtte andre sønnene sine. Nå skal vi se på hva vi kan lære av det han sa til Sebulon, Jissakar, Dan, Gad, Asjer, Naftali, Josef og Benjamin.a

SEBULON

2. Hva sa Jakob til Sebulon, og hvordan gikk det i oppfyllelse? (1. Mosebok 49:13) (Se også rammen.)

² Les 1. Mosebok 49:13. Jakob sa at Sebulons etterkommere skulle bo i nærheten av kysten, mot nord i det lovte land. Over 200 år senere fikk Sebulons stamme landområdet sitt. Det grenset ikke direkte til havet, men lå mellom Galilea-sjøen og Middelhavet. Moses kom med denne profetien: «Gled deg, Sebulon, når du drar ut.» (5. Mos 33:18) Han kan ha sagt det fordi plasseringen deres ville gjøre det lett for dem å drive handel med folk fra andre steder. Uansett hadde Sebulons etterkommere grunn til å være glade.

3. Hva kan hjelpe oss til å være glade?

³ Hva kan vi lære? Uansett hvor vi bor, eller hvilken situasjon vi er i, har vi grunn til å være glade. Men for å klare å være det må vi være fornøyde med det vi har. (Sal 16:6; 24:5) Noen ganger har vi kanskje lett for å fokusere mer på det vi ikke har, enn på de gode tingene vi har. Så prøv å se etter de positive tingene i livet ditt. – Gal 6:4.

JISSAKAR

4. Hva sa Jakob til Jissakar, og hvordan ble det oppfylt? (1. Mosebok 49:14, 15) (Se også rammen.)

⁴ Les 1. Mosebok 49:14, 15. Jakob roste Jissakar for at han var hardtarbeidende. Han sa at han var som «et robust esel», et dyr som kan bære tungt. Jakob sa også at Jissakar skulle få et godt land. Dette gikk i oppfyllelse da Jissakars stamme fikk tildelt et fruktbart område ved Jordan-elven. (Jos 19:22) De jobbet nok hardt for å dyrke jorden, men de jobbet også hardt for å hjelpe andre. (1. Kong 4:7, 17) De var for eksempel med på å kjempe for nasjonen. Da dommeren Barak og profetinnen Debora spurte israelittene om hjelp til å kjempe mot Sisera, var Jissakars stamme en av de stammene som stilte opp. – Dom 5:15.

5. Hvordan kan vi etterligne Jissakars etterkommere, og hvorfor bør vi gjøre det?

⁵ Hva kan vi lære? Jehova setter pris på at vi jobber hardt i tjenesten for ham, akkurat som han satte pris på det harde arbeidet til Jissakars stamme. (Fork 2:24) Tenk for eksempel på de eldste, som jobber hardt for å ta vare på menigheten. (1. Tim 3:1) De trenger ikke å kjempe bokstavelige kamper, men de gjør sitt beste for å beskytte brødrene og søstrene mot ting som kan skade forholdet deres til Jehova. (1. Kor 5:1, 5; Jud 17–23) De jobber også hardt for å forberede og holde taler som oppmuntrer og styrker menigheten. – 1. Tim 5:17.

DAN

6. Hvilket oppdrag fikk Dans stamme? (1. Mosebok 49:17, 18) (Se også rammen.)

⁶ Les 1. Mosebok 49:17, 18. Jakob sa at Dan var som en slange som angriper dyr som er mye større, for eksempel en hest. Dans stamme var modig og beskyttet Israel mot fiender. Da Israel var på vei mot det lovte land, gikk de bakerst og beskyttet nasjonen «som baktropp». (4. Mos 10:25) Selv om andre ikke kunne se alt det Dans stamme gjorde i baktroppen, var oppdraget deres veldig viktig.

7. Hva bør vi tenke om de oppgavene vi får i tjenesten for Jehova?

⁷ Hva kan vi lære? Har du noen gang gjort en jobb som du følte ingen la merke til? Kanskje du har hjulpet til med renhold og vedlikehold på en Rikets sal, vært med på frivillig tjeneste på et stevne eller tatt hånd om en annen oppgave. Det fortjener du i så fall ros for. Og husk at Jehova legger merke til og setter pris på alt du gjør for ham. Han blir spesielt glad når du tjener ham fordi du er glad i ham, og ikke fordi du vil bli lagt merke til av andre. – Matt 6:1–4.

GAD

8. Hvorfor var det lett for Israels fiender å angripe Gads stamme? (1. Mosebok 49:19) (Se også rammen.)

⁸ Les 1. Mosebok 49:19. Jakob forutsa at Gad skulle bli «overfalt av en røverflokk». Over 200 år senere erobret Gads stamme et landområde øst for Jordan-elven, et område som grenset mot fiendtlige nasjoner. Dette gjorde at det var lett for andre nasjoner å angripe dem. Likevel ville gadittene bo i det området, for det var gode beitemarker for husdyrene deres der. (4. Mos 32:1, 5) Gadittene var tydeligvis et modig folk, og de stolte på at Jehova ville hjelpe dem med å forsvare landet sitt mot røverflokker. De sendte til og med soldater bort i flere år for at de skulle hjelpe de andre stammene med å erobre resten av det lovte land vest for Jordan-elven. (4. Mos 32:16–19) De var overbevist om at Jehova ville beskytte konene og barna deres mens de var borte. Jehova belønnet dem for at de var så modige og selvoppofrende. – Jos 22:1–4.

9. Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova?

⁹ Hva kan vi lære? Hvis vi stoler på Jehova, vil vi alltid klare å tjene ham, selv om vi skulle møte utfordringer. (Sal 37:3) Det er mange i dag som ofrer mye for å vise at de stoler på Jehova. De er med på teokratiske byggeprosjekter, tjener på et sted med større behov eller tar hånd om andre oppgaver. De er helt sikre på at Jehova alltid vil ta seg av dem. – Sal 23:1.

ASJER

10. Hva burde Asjers stamme ha gjort? (1. Mosebok 49:20) (Se også rammen.)

¹⁰ Les 1. Mosebok 49:20. Jakob forutsa at Asjers stamme skulle bli rik, og det var akkurat det som skjedde. Det landområdet de fikk, var et av de mest fruktbare i hele Israel. (5. Mos 33:24) Det lå også ved Middelhavet og den rike fønikiske havnebyen Sidon. Men asjerittene drev ikke ut kanaaneerne fra området. (Dom 1:31, 32) Det at Asjers stamme var så rik og ble utsatt for dårlig påvirkning fra kanaaneerne, kan ha fått dem til å bli mindre ivrige i tilbedelsen av Jehova. De stilte for eksempel ikke opp da Barak spurte israelittene om hjelp til å kjempe mot kanaaneerne. Så de fikk ikke se det fantastiske Jehova gjorde for å hjelpe israelittene til å vinne kampen. (Dom 5:19–21) Asjers stamme må ha skammet seg da de hørte at Barak og Debora sang: «Asjer satt uvirksom ved havets strand.» – Dom 5:17.

11. Hvorfor må vi passe på at penger ikke blir det viktigste for oss?

¹¹ Hva kan vi lære? Vi ønsker å gi Jehova vårt beste. Derfor må vi passe på at vi ikke får verdens syn på penger og eiendeler. (Ordsp 18:11) Vi trenger selvfølgelig penger, men det må ikke være viktigere for oss enn å tjene Jehova. (Fork 7:12; Hebr 13:5) Vi kaster ikke bort tid og krefter på å prøve å skaffe oss ting vi egentlig ikke trenger. I stedet gjør vi alt vi kan for Jehova. Når vi gjør det, kommer han til å belønne oss med et fantastisk liv i den nye verden. – Sal 4:8.

NAFTALI

12. Hvordan kan det Jakob sa til Naftali, ha blitt oppfylt? (1. Mosebok 49:21) (Se også rammen.)

¹² Les 1. Mosebok 49:21. De ‘vakre ordene’ Jakob nevnte, kan ha siktet til den måten Jesus snakket på når han forkynte. Jesus var kjent som en dyktig lærer. På et tidspunkt bosatte han seg i Kapernaum, som lå i Naftalis område, og gjorde på den måten Kapernaum til «sin egen by». (Matt 4:13; 9:1; Joh 7:46) Og Jesaja profeterte at Jesus skulle være som «et stort lys» for folket i Sebulons og Naftalis område. (Jes 9:1, 2) På grunn av undervisningen sin var Jesus «det sanne lys, som gir lys til alle slags mennesker». – Joh 1:9.

13. Hvordan kan vi snakke på en måte som Jehova blir glad for?

¹³ Hva kan vi lære? Jehova bryr seg om hva vi sier, og hvordan vi sier det. Hvordan kan vi bruke «vakre ord» som Jehova blir glad for? Vi kan snakke sant. (Sal 15:1, 2) Vi kan bygge andre opp ved å rose dem for gode ting de gjør, og unngå å kritisere eller klage på andre. (Ef 4:29) Og vi kan ha som mål å bli flinkere til å starte samtaler som kan føre til at vi får forkynt.

JOSEF

14. Hvordan ble profetien om Josef oppfylt? (1. Mosebok 49:22, 26) (Se også rammen.)

¹⁴ Les 1. Mosebok 49:22, 26. Jakob må ha vært veldig stolt av Josef. Han sa at han var «tatt ut blant sine brødre». Han sa også at han var «et skudd av et fruktbart tre». Jakob var treet, og Josef var som en gren på det treet. Josef var den første sønnen Jakob fikk med Rakel, som han var så glad i. Jakob antydet at Josef skulle få den dobbelte delen av arven som Ruben egentlig skulle hatt, siden Ruben var den første sønnen Jakob fikk med Lea. (1. Mos 48:5, 6; 1. Krøn 5:1, 2) Og profetien ble oppfylt da Josefs sønner, Efraim og Manasse, ble to stammer i Israel som arvet hvert sitt landområde. – 1. Mos 49:25; Jos 14:4.

15. Hvordan reagerte Josef på det å bli urettferdig behandlet?

¹⁵ Jakob nevnte også bueskyttere som «skjøt på [Josef] og hatet ham». (1. Mos 49:23) Dette sikter til brødrene hans. De hadde vært misunnelige på ham, og det var deres skyld at han opplevde mye urettferdig. Men Josef var ikke bitter på brødrene sine, og heller ikke på Jehova. Jakob sa om Josef: «Likevel holdt han buen klar, og hans hender forble sterke og raske.» (1. Mos 49:24) Josef var på en symbolsk måte klar til å bruke buen mot brødrene sine. Han kunne ha tatt hevn, men han gjorde det ikke. Nei, han stolte på Jehova når han hadde det vanskelig. Han tilga brødrene sine og var god og vennlig mot dem. (1. Mos 47:11, 12) Han lot de prøvelsene han møtte, gjøre ham til en bedre person. (Sal 105:17–19) På grunn av det kunne Jehova bruke ham til store ting.

16. Hvordan kan vi etterligne Josef når vi gjennomgår prøvelser?

¹⁶ Hva kan vi lære? Vi må ikke la prøvelser få skade forholdet vårt til Jehova eller til brødrene og søstrene våre. Husk at Jehova kan tillate at vi gjennomgår prøvelser, for å lære oss opp. (Hebr 12:7, fotn.) Den opplæringen kan lære oss å etterligne Jehovas egenskaper på en bedre måte. (Hebr 12:11) Vi kan for eksempel lære å bli mer barmhjertige og tilgivende. Jehova vil belønne oss hvis vi holder ut, akkurat som han gjorde med Josef.

BENJAMIN

17. Hvordan ble profetien om Benjamin oppfylt? (1. Mosebok 49:27) (Se også rammen.)

¹⁷ Les 1. Mosebok 49:27. Jakob forutsa at benjaminittene skulle være dyktige krigere, «som en ulv». (Dom 20:15, 16; 1. Krøn 12:2) «Om morgenen», altså tidlig i Israels kongers historie, ble Israels første konge utnevnt, og det var Saul, som var av Benjamins stamme. Han var en modig kriger som kjempet mot filisterne. (1. Sam 9:15–17, 21) Og «om kvelden», altså når det ikke lenger var noen israelittisk konge som regjerte, reddet dronning Ester og Mordekai, som begge var benjaminitter, israelittene fra å bli utslettet. – Est 2:5–7; 8:3; 10:3.

18. Hvordan kan vi etterligne lojaliteten til benjaminittene?

¹⁸ Hva kan vi lære? Benjaminittene var sikkert stolte over at en fra deres egen stamme hadde blitt konge. Men da Jehova senere gjorde David av Judas stamme til konge, støttet benjaminittene etter hvert den forandringen. (2. Sam 3:17–19) Flere tiår senere, da de andre stammene gjorde opprør, støttet benjaminittene lojalt Judas stamme og den kongen Jehova hadde valgt. (1. Kong 11:31, 32; 12:19, 21) Vi ønsker også å være lojale og støtte dem Jehova velger til å lede folket sitt i dag. – 1. Tess 5:12.

19. Hva har vi fått igjen for å studere Jakobs profeti om sønnene sine?

¹⁹ Det vi har lært om Jakobs profeti og hvordan den ble oppfylt, styrker troen vår på at andre profetier i Bibelen også vil bli det. Vi kan også forstå enda bedre hvordan vi kan gjøre Jehova glad.