Oversikt over Efeserne
A. INNLEDENDE HILSEN (1:1, 2)
B. DET ER GUDS HENSIKT Å INNFØRE ENHET OG FRED VED HJELP AV KRISTUS (1:3 til 3:21)
1. Guds herlige ufortjente godhet; den hellige hemmelighet om hans vilje blir gjort kjent (1:3–23)
Åndelige velsignelser for dem som er utvalgt til å være forent med Kristus (1:3–7)
Det Gud har bestemt når det gjelder «en måte å administrere tingene på» – å samle alt sammen i Kristus (1:8–14)
Paulus takker Gud for efesernes tro og ber om at de må få en ånd som hjelper dem til å få visdom (1:15–23)
2. Jødiske og ikke-jødiske kristne vokser sammen til å bli «et hellig tempel for Jehova» (2:1–22)
Enda de kristne var døde på grunn av sine synder og det gale de gjorde, har Gud i sin ufortjente godhet gjort dem levende (2:1–7)
Ved ufortjent godhet er de kristne blitt frelst ved tro, ikke ved gjerninger (2:8–10)
Ikke-jøder, som tidligere var uten Gud og ikke hadde noe håp, blir forsonet med Gud gjennom Kristus (2:11–13)
Fordi skillemuren mellom jøder og ikke-jøder er revet ned, kan de to gruppene bli ett forent med Kristus (2:14–18)
Både jødiske og ikke-jødiske kristne blir bygd opp sammen til et åndelig tempel (2:19–22)
3. Paulus har fått ansvaret for å hjelpe andre til å dra nytte av Guds ufortjente godhet (3:1–21)
C. Å LEVE ET LIV SOM ER VERDIG EN FORENT KRISTEN MENIGHET (4:1 til 6:20)
1. Gud sørger for alt som er nødvendig for å ha enhet i Kristus (4:1–16)
2. Den nye personlighet bidrar til enhet (4:17 til 5:20)
Ikke lev slik folk fra nasjonene gjør (4:17–19)
Den nye personlighet vises i oppførselen til kristne som blir nye i sin måte å tenke på (4:20–32)
Etterlign Gud (5:1, 2)
Unngå umoralsk og uren tale og oppførsel (5:3–5)
Lev som lysets barn (5:6–14)
Forstå hva som er Jehovas vilje, og bli fylt med Guds ånd (5:15–20)
3. Å underordne seg hverandre bidrar til enhet (5:21 til 6:9)
4. Hvordan de kristne kan seire over onde åndemakter (6:10–20)
D. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER (6:21–24)