MATTEUS
Studienoter – kapittel 13
satte seg: Jødiske lærere pleide å sitte når de underviste. – Mt 5:1, 2.
på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.
illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.
En såmann: Eller: «Se, en såmann». – Se studienote til Mt 1:20.
steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.
blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.
de hellige hemmelighetene: Det greske ordet mystẹrion, som her står i flertall, er oversatt med «hellig hemmelighet» 25 ganger i Ny verden-oversettelsen. Uttrykket sikter til trekk ved Guds hensikt som forblir en hemmelighet til Gud velger å åpenbare dem. De blir da fullt ut gjort kjent, men bare for dem han velger å gi forståelse. (Kol 1:25, 26) Når Guds hellige hemmeligheter først er blitt åpenbart, skal de gjøres kjent i så stor utstrekning som mulig. Det framgår av at Bibelen bruker slike ord som «forkynne», «gjøre kjent» og «åpenbaring» i forbindelse med uttrykket «den hellige hemmelighet». (1Kt 2:1; Ef 1:9; 3:3; Kol 1:25, 26; 4:3) Helt sentralt i «Guds hellige hemmelighet» er identifiseringen av Jesus Kristus som det lovte ‘avkommet’, eller Messias. (Kol 2:2; 1Mo 3:15) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. Den dreier seg blant annet om den rollen Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. (Kol 4:3) Som Jesus viste her, er «de hellige hemmelighetene» knyttet til himmelens rike, eller «Guds rike», den himmelske regjeringen som har Jesus som Konge. (Mr 4:11; Lu 8:10; se studienote til Mt 3:2.) De kristne greske skrifter bruker ordet mystẹrion på en annen måte enn de gamle mysteriereligionene gjorde. Disse religionene, som ofte var basert på fruktbarhetskulter som var utbredt i det første århundre evt., lovte sine tilhengere udødelighet, direkte åpenbaring og adgang til gudene gjennom mystiske riter. Det sier seg selv at innholdet i disse hemmelighetene ikke var basert på sannhet. De som fikk være med i disse mysteriereligionene, lovte å holde hemmelighetene for seg selv og dermed la dem være innhyllet i mystikk. Dette var helt annerledes enn kristendommens hellige hemmeligheter, som åpent skulle forkynnes for andre. Når Bibelen bruker dette ordet i forbindelse med falsk gudsdyrkelse, blir det oversatt med bare «hemmelighet» i Ny verden-oversettelsen. – De tre gangene mystẹrion er oversatt med «hemmelighet», er kommentert i studienoter til 2Te 2:7; Åp 17:5, 7.
i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.
verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.
sådde ugress: Denne formen for hærverk var ikke et ukjent fenomen i Midtøsten i gammel tid.
ugress: Det er en vanlig oppfatning at dette ugresset var svimling (Lolium temulentum), en giftig planteart i gressfamilien. Tidlig i veksten, før hveten blir moden, ligner svimling på hvete.
Slavene: I enkelte håndskrifter står det «de», men den nåværende ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.
rykker opp hveten samtidig: Røttene på ugresset og på hveten ville ha viklet seg inn i hverandre. Så selv om man hadde klart å se forskjell på ugresset og hveten, ville mye hvete ha gått til spille hvis man rykket opp ugresset.
Sank først ugresset sammen: Når svimlingen (se studienote til Mt 13:25) er moden, er det lett å se forskjell på den og hveten.
sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye.
det minste av alle frø: I gamle jødiske skrifter ble sennepsfrøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea på Jesu tid samlet inn og sådde.
surdeig: Det vil si en liten porsjon syret, eller gjæret, deig som ble lagt til side for å bli brukt som hevemiddel neste gang man skulle bake. Jesus sikter her til helt vanlig brødbaking. I Bibelen blir surdeig riktignok ofte brukt som symbol på synd og moralsk forfall (se studienote til Mt 16:6), men det er ikke alltid forbundet med noe negativt. (3Mo 7:11–15) Her er gjæringsprosessen tydeligvis et bilde på at noe godt sprer seg.
store mål: Det greske ordet som er brukt her, sạton, svarer til det hebraiske ordet for «sea». En sea tilsvarte 7,33 liter. – Se 1Mo 18:6, fotn., Ordforklaringer: «Sea» og Tillegg B14.
så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: Det siteres her fra Sl 78:2. I denne salmen brukte salmisten (her omtalt som «profeten») billedspråk i sin beretning om hvordan Gud hadde handlet med nasjonen Israel. Ved hjelp av de mange illustrasjonene Jesus brukte når han underviste disiplene og folkemengden som fulgte ham, brukte han på lignende måte billedspråk. – Se studienote til Mt 1:22.
siden grunnleggelsen: Eller muligens: «siden verden ble grunnlagt». Den lengre ordlyden med ordet «verden» forekommer i enkelte gamle håndskrifter. (Se også studienote til Mt 25:34.) Andre gamle håndskrifter inneholder den kortere ordlyden som her er brukt i hovedteksten.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
verden: Sikter til menneskeverdenen.
avslutningen: Det greske ordet syntẹleia, som er oversatt med «avslutningen», forekommer også i Mt 13:40, 49; 24:3; 28:20; He 9:26. – Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».
en verdensordning: Eller: «en tidsalder». – Se studienoter til Mt 13:22; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».
som gjør det som er ondt: Bokstavelig: «som praktiserer lovløshet». – Se studienote til Mt 24:12.
skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.
alt: Selv om det greske ordet pạnta (alt; alle ting) mangler i ett tidlig håndskrift, har den nåværende gjengivelsen bedre støtte både i tidlige og i senere håndskrifter.
perle: I bibelsk tid ble det hentet fine perler fra Rødehavet, Persiabukta og Indiahavet. Dette var sikkert bakgrunnen for Jesu illustrasjon om kjøpmannen som reiste og gjorde seg store anstrengelser for å finne en slik perle.
ubrukelige: Kan sikte til fisker uten finner og skjell, som ifølge Moseloven var urene og ikke kunne spises, eller til hvilke som helst andre uspiselige fisker som ble fanget. – 3Mo 11:9–12; 5Mo 14:9, 10.
avslutningen på verdensordningen: Se studienoter til Mt 13:39; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».
offentlig lærer: Eller: «lærd person». Det greske ordet grammateus blir gjengitt med «skriftlærd» når det siktes til den gruppen av jødiske lærere som var kyndige i Loven, men her brukes det om Jesu disipler, som hadde fått opplæring med tanke på å undervise andre.
hjemstedet sitt: Bokstavelig: «sin fars sted». Det vil si hjembyen hans, Nasaret, området der hans nærmeste familie kom fra.
sønnen til snekkeren: Det greske ordet tẹkton, som blir oversatt med «snekker», er en generell betegnelse på en hvilken som helst type håndverker eller kunsthåndverker. Når det sikter til en som arbeider i tre, kan det bety en som er i byggfaget, en som lager møbler, eller en som lager andre gjenstander i tre. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som snekker, som en som laget ploger og åk.» Tidlige bibeloversettelser på gamle språk støtter også tanken om at det dreier seg om en som arbeidet i tre. Jesus var kjent både som «sønnen til snekkeren» og som «snekkeren». (Mr 6:3) Jesus lærte tydeligvis snekkerfaget av sin adoptivfar, Josef. Gutter begynte vanligvis som håndverkslærlinger når de var mellom 12 og 15 år, og læretiden varte i flere år.
brødrene: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.
Jakob: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Jakob som er nevnt i Apg 12:17 (se studienote) og i Ga 1:19, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1.
Judas: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Judas som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jud 1.
De begynte da å ta anstøt av ham: Eller: «De begynte da å snuble på grunn av ham.» Det greske ordet som her er oversatt med «å ta anstøt», skandalịzo, sikter i denne sammenhengen til det å snuble i overført betydning. Det kunne også vært oversatt med: «Da tok de avstand fra ham», eller: «Da nektet de å tro på ham.» I andre sammenhenger overbringer det greske ordet tanken om å begå en synd eller få noen til å begå en synd. – Se studienote til Mt 5:29.
gjorde han ikke mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke gjorde mange mirakler i Nasaret, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro. (Se studienote til Mr 6:5.) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Se også Mt 10:14; Lu 16:29–31.