2. TIMOTEUS
Studienoter – kapittel 2
Mitt barn: Paulus bruker dette uttrykket som en kjærlig tiltaleform. – Se studienote til 2Ti 1:2.
fortsett … å hente styrke: Paulus oppfordrer Timoteus til å vende seg til ham som er en uuttømmelig Kilde til styrke, Jehova Gud. Han bruker det greske verbet endynamọo, som er beslektet med substantivet dỵnamis (kraft; styrke). Dette substantivet er brukt i 2Ti 1:8 i uttrykket «den kraften Gud gir». Et oppslagsverk sier at den verbformen Paulus bruker her, «viser at Timoteus har et vedvarende behov for å støtte seg til Gud, dvs. for å ‘fortsette å bli styrket’». Paulus brukte det samme verbet i Ef 6:10, der han oppfordret de kristne i Efesos: «Fortsett å få styrke fra Herren [Jehova Gud] ved hans veldige kraft.»
ved den ufortjente godhet som du får del i fordi du er forent med Kristus Jesus: Ved å bruke denne formuleringen viser Paulus at det bare er ved ‘ufortjent godhet’ Timoteus kan «hente styrke». (Se Ordforklaringer: «Ufortjent godhet».) Jehova viste sjenerøst Jesus spesiell godhet eller velvilje, og derfor kunne det sies at Jesus «hadde Guds velvilje i fullt mål». (Joh 1:14 og studienoter) Gjennom Jesus formidler så Gud ufortjent godhet til alle mennesker som viser den rette verdsettelse av denne åndelige gaven. De inspirerte skrifter nevner derfor ikke bare Guds ufortjente godhet, men også «vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet». – 1Te 5:28; 2Te 3:18.
skal du gi videre til trofaste mennesker: Paulus vil at Timoteus skal gi de dyrebare sannhetene han har lært, videre til andre ansvarsbevisste mennesker. Det ordet som er gjengitt med «gi videre», har en betydning som viser at Timoteus skal være påpasselig når han gjør dette. (Se studienote til 1Ti 6:20.) Paulus’ veiledning er i harmoni med Jesu befaling om at alle hans disipler skal undervise andre. (Mt 28:19, 20) Paulus beskriver dette handlingsforløpet: Jesus underviste Paulus, som i sin tur underviste Timoteus, og Timoteus formidlet så det han hadde lært, til trofaste mennesker som underviste andre igjen.
tilstrekkelig kvalifisert til å undervise: Det greske ordet som er gjengitt med «tilstrekkelig kvalifisert», kan bety «kompetent» eller «god nok» til å utføre en oppgave. Da Paulus skrev til korinterne, brukte han det samme ordet for å forklare at Gud gjør de kristne kompetente til å utføre det arbeidet han gir dem. – Se studienote til 2Kt 3:5.
en god soldat for Kristus Jesus: I 2Ti 2:3–6 bruker Paulus tre illustrasjoner for å forklare at Timoteus – i likhet med alle kristne – må være klar til å utholde vanskeligheter og lidelser. I vers 3 sammenligner Paulus de kristne med soldater, slik han gjør flere ganger i brevene sine. (1Kt 9:7; 2Kt 10:3–5; Ef 6:10–17; Flp 2:25; 1Te 5:8; 1Ti 1:18; Flm 2) En soldat adlyder ordrene til en overordnet, og han regner med å møte vanskeligheter. På lignende måte adlyder de kristne Jesu Kristi bud og er villige til å utholde vanskeligheter. Slike vanskeligheter innbefatter det å bli hatet og til og med forfulgt av andre. Paulus minner altså Timoteus om at «som en god soldat for Kristus Jesus» trenger han slike egenskaper som besluttsomhet, utholdenhet og selvdisiplin.
engasjerer seg i forretningsvirksomhet: Ingen som er en god soldat, «engasjerer seg i» (bokst.: «innvikler seg i») verdslige eller materielle interesser. ‘Forretningsvirksomheten’ (eller muligens: «dagliglivets gjøremål») ville ha distrahert ham, slik at han ville ha brukt tankene og kreftene sine på noe annet enn oppgaven som soldat. Hans eget og andres liv står på spill, så han må hele tiden være klar til å følge ordrene til den kommanderende offiseren. Noe lignende gjaldt Timoteus. Han måtte konsentrere seg om tjenesten og passe på at han ikke ble distrahert av andre gjøremål. – Mt 6:24; 1Jo 2:15–17.
i idrettslekene: Paulus bruker her idrettsleker som illustrasjon på den kristne levemåte. Idrettsutøvere måtte følge reglene. Det ble hengt opp skilt med en oversikt over slike regler på steder der det ble arrangert idrettsleker. Det var forbudt med bestikkelser, og reglene ble strengt håndhevet av dommerne. Idrettsutøvere som brøt en eller flere av reglene under trening eller i selve konkurransen, ble diskvalifisert. På lignende måte må de kristne leve etter Guds normer og krav for å få hans godkjennelse. Timoteus skulle ta sin del «i å utholde vanskeligheter» og ikke prøve å gjøre det lettere for seg selv ved å la være å følge noen av Guds krav. – 2Ti 2:3; se studienoter til 1Kt 9:24, 25; 1Ti 4:7, 8; se også Mediegalleri: «En krans som visner».
Bonden, som arbeider hardt: Det greske ordet som er gjengitt med «arbeider hardt» i denne illustrasjonen, overbringer tanken om «å streve; å slite tungt» og kan brukes om det å arbeide til man er helt utslitt. En bonde måtte arbeide sent og tidlig – noen ganger under svært krevende forhold – hvis han skulle ha noe håp om å få en god avling. Timoteus måtte på lignende måte arbeide flittig og være selvoppofrende hvis han skulle få Guds godkjennelse. – 1Kt 3:6, 7; Kol 1:28, 29; se også studienote til 1Ti 4:10.
Fortsett å tenke over det jeg sier: Det greske ordet for ‘fortsette å tenke over’ kan også gjengis med «bruke innsikt». (Mt 24:15; Mr 13:14) Paulus har nettopp brukt tre illustrasjoner. (2Ti 2:3–6) Nå formaner han Timoteus til å tenke grundig over dem for å kunne leve etter dem. (Se også studienote til 1Ti 4:15.) Paulus forsikrer Timoteus om at Herren Jehova skal hjelpe ham til å forstå alt dette, det vil si gi ham den nødvendige innsikt. Det er mulig at Paulus hentyder til den lignende faderlige forsikringen som finnes i Ord 2:6.
Davids avkom: Eller: «av Davids ætt; en etterkommer av David». – Se Tillegg A2.
Guds ord er ikke bundet: Paulus har nettopp nevnt at han blir behandlet «som en forbryter». Han bruker det samme ordet som ble brukt om de mennene – eller forbryterne – som ble henrettet ved siden av Jesus. (Lu 23:32, 33, 39) Men nå beskriver Paulus en skarp kontrast. Han er riktignok bundet og i fangenskap, men det finnes ikke noe fengsel eller noen lenker som kan legge begrensninger på Guds ord. (2Ti 1:8, 16) Ifølge et oppslagsverk sier Paulus om motstanderne av det gode budskap: «De kan stanse budbringeren, men de kan ikke stanse budskapet.»
Hvis vi fortsetter å holde ut: Denne formuleringen er i tråd med Jesu løfte: «Den som holder ut til enden, skal bli frelst.» (Se studienote til Mt 24:13.) Paulus og hans gode venn Timoteus hadde det strålende håpet å få herske sammen med Kristus. (Lu 22:28–30) Her understreker Paulus at det er helt nødvendig å holde ut for å få oppleve virkeliggjørelsen av et slikt håp. Han følte aldri at han var helt sikker på å få oppleve dette bare fordi han var en åndssalvet kristen. (Se studienote til Flp 3:14.) Han visste om salvede kristne som hadde vendt seg bort fra sannheten. (Flp 3:18) Men Paulus var overbevist om at han ville klare å være trofast helt til han døde. – 2Ti 4:6–8.
han kan ikke fornekte seg selv: Jehova kan ikke gjøre noe som er i strid med hans natur, hans egenskaper og hans normer. (2Mo 34:6, 7; Mal 3:6; Tit 1:2; Jak 1:17) Han kan ikke motarbeide sin egen hensikt. Så uansett hva andre gjør, vil Jehova alltid oppfylle sitt ord. – Ro 3:3, 4 og studienote.
gi dem veiledning: Eller: «pålegg dem høytidelig». Det greske ordet Paulus bruker her, kan mer bokstavelig gjengis med «vitne grundig». (Apg 20:24; 28:23) Et oppslagsverk sier om dette ordet: «Det betyr ‘å vitne, komme med en advarsel’ i forbindelse med viktige saker og ekstremt farlige situasjoner.»
Gud: Enkelte autoritative greske håndskrifter sier «Gud», mens andre sier «Herren». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker Guds navn her. – Se Tillegg C1.
at de ikke skal ha heftige diskusjoner om ord: Paulus formaner de kristne i Efesos til å holde seg unna noe som enkelte falske lærere tydeligvis var opptatt av – å kjempe om ord. Det greske ordet som er gjengitt med «ha heftige diskusjoner om ord», er en kombinasjon av substantivet «ord» og verbet «å kjempe». Dette ordet finnes ikke i litteratur som er eldre enn Paulus’ skrifter. I sitt første brev til Timoteus brukte Paulus et beslektet substantiv som bokstavelig betyr «ordstrider». (Se studienote til 1Ti 6:4.) De heftige diskusjonene kan ha dreid seg om uvesentlige forskjeller i hvordan man oppfattet ords betydning, men resultatet av slike diskusjoner kan ha vært skadelig og til og med katastrofalt.
er til skade for dem som hører på: Den tilsvarende greske formuleringen inneholder ordet katastrofẹ (som betyr «ødeleggelse» eller «undergang») og kan også gjengis med «ødelegger dem som hører på». Paulus bruker et kraftfullt språk for å advare mot heftige diskusjoner om ord, og han ber Timoteus om å gi de kristne i Efesos veiledning «framfor Gud» om at de ikke skal være med på disse meningsløse diskusjonene. – Se studienote til 1Ti 5:21.
Gjør alt du kan: Paulus bruker denne formuleringen for å oppfordre Timoteus til å «være nidkjær/ivrig, anstrenge seg, gjøre sitt ytterste, være pliktoppfyllende», slik en ordbok definerer det greske ordet (spoudạzo). Når Timoteus så har Guds godkjennelse, vil han være en god arbeider. Han vil ikke ha noen grunn til å skamme seg, selv om andre ikke setter pris på det han gjør, eller motarbeider ham.
bruker sannhetens ord på rette måte: Paulus bruker her et gresk verb som bokstavelig betyr «å skjære riktig». Det er blitt framsatt forskjellige forslag med hensyn til hva Paulus hentydet til. Som teltmaker kan han ha tenkt på det å skjære en nøyaktig, rett linje i et stoffstykke. Eller han kan ha hentydet til hvordan ordet er brukt i Ord 3:6 og 11:5 i Septuaginta, der tanken er at man skal gjøre sin billedlige sti eller vei jevn, eller rett. Verbet kunne også bli brukt på andre måter, for eksempel for å beskrive hvordan en bonde pløyer en rett fure i en åker. Poenget er uansett at Paulus ber Timoteus om å holde rett kurs når han underviser ut fra Guds Ord – han skal behandle Guds Ord riktig, forklare det på en nøyaktig måte og unngå å spore av ved å engasjere seg i diskusjoner om personlige meninger, ord eller andre uvesentlige ting. – 2Ti 2:14, 16.
tomt snakk: Se studienote til 1Ti 6:20.
ugudelighet: Se studienote til Ro 1:18.
koldbrann: Det greske medisinske ordet gạggraina beskriver en sykdom som ofte sprer seg raskt, og som kan være dødelig hvis den ikke behandles. Paulus bruker ordet i overført betydning om frafallen lære og «tomt snakk som krenker det som er hellig». (2Ti 2:16–18) Han nevner ofte slik åndelig usunn lære som en kontrast til det han kaller «den sunne lære» eller «den sunne veiledningen», som er sunn fordi den er basert på sannheten i Guds Ord. (1Ti 1:10; 6:3; 2Ti 1:13; Tit 1:9; 2:1; se også studienote til 1Ti 6:4.) Ved å bruke uttrykket «spre seg som koldbrann» understreker Paulus at tomt snakk og falsk lære raskt kan spre seg fra én person til en annen innenfor menigheten og føre til åndelig død. – 1Kt 12:12–27.
Hymeneus og Filetus er blant dem: Paulus nevner disse to mennene som eksempler på frafalne, som sprer en lære som Timoteus må avvise. Hymeneus og Filetus hadde gått bort fra sannheten og brøt også ned troen hos andre ved å komme med falske påstander. De sa at oppstandelsen allerede hadde skjedd. (Se studienote til 2Ti 2:18.) Da Paulus skrev sitt første inspirerte brev til Timoteus, hadde Hymeneus allerede falt fra troen. Han var tydeligvis blitt fjernet fra den kristne menighet for at han «ved denne tukten» skulle «lære å ikke snakke blasfemisk». (Se studienoter til 1Ti 1:20.) Men nå hadde det gått et år eller mer, og han hadde ennå ikke forandret seg.
de sier at oppstandelsen allerede har skjedd: Det ser ut til at noen av de falske lærerne i Efesos, for eksempel Hymeneus og Filetus, påsto at innviede kristne allerede var blitt oppreist på en billedlig måte. Noen slike falske lærere kan også ha forvrengt Paulus’ uttalelser for å fremme sine egne gale synspunkter. Paulus hadde jo sagt at når en synder ble døpt, døde han med hensyn til sin tidligere livsførsel og ble billedlig talt gjort levende. Men en slik symbolsk oppstandelse erstattet ikke det bibelske håpet om en bokstavelig oppstandelse av de døde. De som sa at ‘oppstandelsen allerede hadde skjedd’, og at det ikke kom til å bli en framtidig bokstavelig oppstandelse, var frafalne. – Ro 6:2–4, 11; Ef 5:14; se studienote til Ef 2:1.
bryter ned troen: Allerede omkring ti år tidligere hadde Paulus kjempet mot falsk lære som undergravde oppstandelseshåpet. (1Kt 15:2 og studienote, 12; se også Apg 17:32.) De som påsto at det ikke kom til å bli en framtidig oppstandelse til fullkomment liv, enten i himmelen eller på jorden, motsa direkte det som står i de inspirerte skrifter. (Da 12:13; Lu 23:43; 1Kt 15:16–20, 42–44) Hvis de kristne lot gale oppfatninger om oppstandelsen bryte ned troen deres, ville de miste håpet om å få denne lovte framtidige belønningen. – Joh 5:28, 29.
Guds faste grunnvoll: Paulus sier ikke konkret hva denne ‘faste grunnvollen’ er, men i de andre brevene sine bruker han ordet «grunnvoll» om noe som er stabilt og pålitelig. Han sammenligner for eksempel den rollen Jesus har i Jehovas hensikt, med en grunnvoll. (1Kt 3:11) I Ef 2:20 nevner han «apostlenes og profetenes grunnvoll». Og han beskriver den kristne menighet i lignende ordelag. (Se studienote til 1Ti 3:15; se også He 6:1.) I de to foregående versene (2Ti 2:17, 18) omtaler Paulus de frafalnes lære, som han sier at Timoteus må avvise. For å få fram at Jehovas framgangsmåter, handlinger og egenskaper alltid er pålitelige og varige, bruker han formuleringen «Guds faste grunnvoll [blir] stående». – Sl 33:11; Mal 3:6; Jak 1:17.
den har et segl med denne innskriften: Ordet «segl» kunne sikte til det avtrykket som var blitt laget med et segl, eller til en innskrift som viste hvem som eide noe, eller bekreftet at noe var ekte. (Se Ordforklaringer: «Segl».) Det var ikke uvanlig at en grunnvoll eller en annen del av en bygning hadde en innskrift som viste hvem som var byggmesteren eller eieren, eller hva som var formålet med bygningen. (Se også studienoter til 2Kt 1:22; Ef 1:13.) Åpenbaringsboken beskriver grunnsteiner som hadde innskrifter med apostlenes navn. (Åp 21:14) Det ‘seglet’ som Paulus nevner her, består av to viktige uttalelser, slik det blir forklart i de følgende studienotene.
Jehova: Paulus siterer her fra 4Mo 16:5 (ifølge Septuaginta), der Moses sa til Korah og dem som støttet ham, at Jehova «kjenner dem som er hans». Den hebraiske grunnteksten bruker Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), og navnet Jehova er derfor med rette brukt i hovedteksten i denne oversettelsen. – Se Tillegg C1 og C2.
«Jehova kjenner dem som tilhører ham»: Paulus siterer fra 4Mo 16:5, og han bruker tydeligvis beretningen om opprøret til Korah, Datan og Abiram for å forsikre Timoteus om at Jehova er oppmerksom på dem som gjør opprør mot Ham. Han kan og vil bekjempe deres onde handlinger. Jehova ville ikke la de frafalne i det første århundre hindre ham i å gjennomføre sin hensikt, like lite som han lot Korah og hans medsammensvorne gjøre det mange hundre år tidligere. På den annen side kjenner Jehova dem som er trofaste mot ham, slik Moses sa, og han lar dem få vite at de har hans godkjennelse. – Se studienoter til Ga 4:9.
«La alle som påkaller Jehovas navn, ta avstand fra det som er urett»: Paulus’ formulering tyder på at denne uttalelsen er et sitat. Men det er ingen tekst i De hebraiske skrifter som er helt lik disse ordene. Paulus har nettopp sitert fra 4. Mosebok, kapittel 16, som inneholder beretningen om Korahs opprør. Det er derfor mulig at han sikter til den samme beretningen og gir uttrykk for samme tanke som den Moses kommer med i 4Mo 16:26. De som var lojale mot Jehova på Moses’ tid, måtte besluttsomt trekke seg unna de onde. I tråd med det oppfordret Paulus Timoteus og andre lojale kristne til å ta avstand fra, eller vende seg bort fra, alt som var urett, deriblant det Paulus nevnte i denne sammenhengen – «heftige diskusjoner om ord», «tomt snakk», frafalnes lære og «tåpelige og meningsløse diskusjoner». – 2Ti 2:14, 16, 18, 23.
påkaller Jehovas navn: Denne delen av uttalelsen kan hentyde til ordlyden i Jes 26:13 ifølge Septuaginta. Den hebraiske grunnteksten i det verset inneholder Guds navn. – Se Tillegg C3 innledning; 2Ti 2:19b.
I et stort hus er det … gjenstander: Paulus sammenligner den kristne menighet med «et stort hus» og de enkelte medlemmene av menigheten med «gjenstander», eller nærmere bestemt beholdere brukt i en husholdning. Det greske ordet for «gjenstander», eller «kar», blir i Bibelen ofte brukt billedlig om mennesker. (Apg 9:15; fotn.; Ro 9:22 og studienote; 1Te 4:4 og studienote; 1Pe 3:7) I de følgende versene (2Ti 2:21–26) bruker Paulus denne illustrasjonen for å oppfordre Timoteus til å unngå å ha nær kontakt med dem i menigheten som stadig ignorerer Jehovas prinsipper.
et redskap: Eller: «et kar; en gjenstand». – Se studienote til 2Ti 2:20.
Flykt … jag etter: Se studienote til 1Ti 6:11.
ungdommens lyster: Da Timoteus fikk dette brevet, var han allerede en voksen mann, muligens i 30-årene. (Se studienote til 1Ti 4:12.) Likevel sier Paulus her at han må ‘flykte fra ungdommens lyster’, eller utvikle selvkontroll for å kunne bekjempe lyster som er vanlige blant unge mennesker. (For 11:9, 10) Dette innbefattet umoralske seksuelle lyster. (Ord 7:7–23; se studienote til 1Kt 6:18.) Uttrykket kan også sikte til slike ting som å være grisk etter penger og makt, ha konkurranseånd og jage etter fornøyelser og nytelser. – Ord 21:17; Lu 12:15; Ga 5:26; 1Ti 6:10; 2Ti 3:4; He 13:5.
jag etter rettferdighet: Se studienote til 1Ti 6:11.
dem som påkaller Herren: Paulus oppfordrer Timoteus til å omgås trosfeller, som han her omtaler som «dem som påkaller Herren». (Se studienote til Ro 10:13.) Disse brødrene og søstrene ville ha god påvirkning på Timoteus fordi de hadde et rent hjerte. De var moralsk og åndelig rene, for de hadde rene motiver og var fullstendig trofaste mot Jehova. (Se studienote til 1Ti 1:5.) De ville hjelpe Timoteus til å flykte fra ungdommens lyster og til å fortsette å utvikle gode egenskaper.
Herren: Som sammenhengen viser, sikter «Herren» tydeligvis til Jehova Gud. (2Ti 2:19) Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8, 17, 22 i Tillegg C4) bruker Guds navn her.
Avvis tåpelige og meningsløse diskusjoner: For tredje gang i dette brevet sier Paulus at Timoteus må hjelpe de kristne i Efesos til å slutte å krangle om spekulative og kontroversielle emner. (2Ti 2:14 og studienote, 16) I sitt første brev til Timoteus hadde Paulus kommet inn på lignende tendenser. – Se studienoter til 1Ti 1:4; 6:20.
meningsløse: For å beskrive de diskusjonene som pågikk i menigheten i Efesos, kaller Paulus dem «meningsløse», eller mer bokstavelig «uvitende». Han kan ha brukt dette ordet for å få fram at de som engasjerte seg i slike diskusjoner, manglet den grunnleggende kristne forståelsen som til og med et barn burde ha. De som var opptatt av slike diskusjoner, fulgte i hvert fall ikke Kristi mest grunnleggende lære – at man skal vise kjærlighet. – Joh 13:34, 35.
En slave: Det greske ordet som er gjengitt med «en slave», sikter til en person som er eid av en annen. (Tit 1:1; Jak 1:1; se studienote til Ro 1:1.) Et oppslagsverk sier i en kommentar til 2Ti 2:24: «Selv om menneskelig slaveri er en form for nedverdigelse, er det å være Guds slave forbundet med stor ære.» – Se studienote til 1Te 1:9.
En slave for Herren: Sammenhengen tyder på at «Herren» sikter til Jehova Gud. (2Ti 2:19) Også i De hebraiske skrifter blir de som tilber Jehova, omtalt som tjenere, eller slaver, for Jehova. (Jos 1:1; 24:29; Dom 2:8; 2Kg 10:10; 18:12) Paulus forteller Timoteus og andre tilsynsmenn hvordan man skal håndtere vanskelige situasjoner i menigheten. Ved å bruke dette uttrykket minner han dem om at de må følge Guds veiledning, og at de må stå til ansvar overfor ham for hvordan de behandler trosfellene sine. De egenskapene Paulus nevner, utfyller den listen over nødvendige egenskaper hos tilsynsmenn som står nedskrevet i 1Ti 3:1–7 og Tit 1:5–9. I utvidet betydning er enhver kristen «en slave for Herren» og må vise disse egenskapene.
krangle: Det greske ordet for «krangle» ble vanligvis forbundet med slåssing eller krigføring (Apg 7:26), men i noen sammenhenger kan det sikte til verbal kamp. (Joh 6:52; Jak 4:1, 2) Her viser Paulus at «en slave for Herren» ikke skal delta i krangler eller tåpelige diskusjoner. (2Ti 2:14, 16, 23) Han vil utrette mer hvis han etterligner Herren Jesu milde og vennlige væremåte. – Mt 11:29; 12:19.
mild mot alle: Paulus oppmuntrer Timoteus til å være mild, eller vennlig, mot alle. Da ville han unngå å være som de diskusjonslystne falske lærerne i Efesos, som skapte splittelse. (2Ti 2:23) Det greske uttrykket kan også gjengis med «taktfull mot alle». Paulus hadde selv lært å være mild. Før han ble kristen, hadde han vært så ivrig etter å fremme jødedommens tradisjoner at han var alt annet enn mild, taktfull og vennlig. Han behandlet Kristi disipler på en brutal og frekk måte. Likevel var Jesus mild overfor ham. (Apg 8:3; 9:1–6; Ga 1:13, 14; 1Ti 1:13) Paulus lærte også at mildhet ikke er et tegn på svakhet – han nølte aldri med å si klart og tydelig fra om at det var nødvendig å slutte med urett oppførsel. (1Kt 15:34) Han var ikke streng, men behandlet sine brødre og søstre med taktfullhet og kjærlighet. (1Te 2:8) Paulus ønsket å være like mild som «en ammende mor». (Se studienote til 1Te 2:7.) Han ville at Timoteus skulle etterligne ham ved å være mild «mot alle», også mot kristne som påvirket menigheten negativt, og mot motstandere utenfor menigheten. Timoteus skulle ikke bidra til krangel og splittelse, men oppmuntre til enhet og kjærlighet. – 2Ti 2:23, 25.
kvalifisert til å undervise: Paulus hadde tidligere brukt det greske ordet for «kvalifisert til å undervise» i en liste over krav til kristne tilsynsmenn. (Se studienote til 1Ti 3:2.) Timoteus måtte være kvalifisert, eller dyktig, ikke bare når han underviste, men også når han skulle ta seg av vanskelige utfordringer i menigheten. Men det uttrykket Paulus bruker, «en slave for Herren», sikter ikke bare til de eldste. Alle sanne kristne må være dyktige lærere. – Se også He 5:12.
beherske seg når noen behandler ham dårlig: Denne formuleringen er en oversettelse av et sammensatt gresk ord som betyr «å tåle det onde» uten å vise sinne. «En slave for Herren» må tålmodig utholde dårlig behandling og la være å gjengjelde ondt med ondt. (Ro 12:17) Timoteus trengte denne egenskapen når andre kristne behandlet ham dårlig. Paulus sier senere at alle kristne må regne med å bli forfulgt. (2Ti 3:12) Derfor må de alle lære å «beherske seg når noen behandler [dem] dårlig». – Se studienote til Mt 5:39.
veilede … på en mild måte: I denne sammenhengen kan det ordet som er gjengitt med «veilede», også overbringe tanken om å «korrigere». Et oppslagsverk sier at ordet betyr å hjelpe en person til å utvikle evnen til å ta rette valg. «En slave for Herren» må gi slik veiledning «på en mild måte», det vil si med en ydmyk innstilling. Han må være «mild mot alle». – 2Ti 2:24 og studienote; se også studienote til Ga 5:23.
dem som ikke er velvillig innstilt: Paulus bruker et gresk ord som i denne sammenhengen sikter til personer som avviser deler av den kristne lære eller stiller seg i opposisjon til dem. Paulus kan blant annet ha tenkt på dem i menigheten i Efesos som hadde en negativ holdning til å følge bibelsk veiledning eller å rette seg etter formaninger fra brødre som tok ledelsen.
Gud vil lede dem til anger: Når en kristen eldste på en mild måte korrigerer eller veileder «dem som ikke er velvillig innstilt», kan det gi gode resultater, nemlig anger, eller «sinnsendring». (Se Ordforklaringer: «Anger».) Æren for en slik forandring i tankegang og innstilling går ikke til noe menneske, men til Jehova, som hjelper en egenrådig kristen til å gjøre denne viktige forandringen. Paulus nevner videre noen av de flotte resultatene av slik anger – det gir synderen mer nøyaktig kunnskap om sannheten, hjelper ham til å komme til fornuft igjen og gjør det mulig for ham å redde seg ut av Satans feller. – 2Ti 2:26.
redde seg ut av Djevelens felle: Det Paulus sier, tyder på at noen i menigheten hadde gått i «Djevelens felle». De hadde tydeligvis latt seg villede av Djevelen og gått bort fra sannheten. (2Ti 2:18, 23, 25) Uttrykket «fanget levende av [Djevelen] for å gjøre hans vilje» kan beskrive at Djevelen lurte dem ved å bruke løgner. Han drepte dem ikke, men manipulerte dem til å tjene hans hensikt. Paulus oppfordret Timoteus til å veilede dem som hadde gått i denne fellen, «på en mild måte», slik at de kunne «komme til fornuft igjen» (bokst.: «bli edrue»; se studienote til 1Kt 15:34). De som angret, kunne komme ut av Djevelens felle.