Petra – nabateernes hovedstad

Disse bildene viser ruinene av byen Petra, som ligger sør for Dødehavet i vår tids Jordan. Petra var hovedstaden i riket til nabateerkongen Aretas 4., som er nevnt i 2Kt 11:32 (se studienote), og som hersket fra cirka år 9 fvt. til år 40 evt. (Se Tillegg B10, B13.) I det første århundre evt. hadde Petra allerede vært hovedstaden til nabateerne – en arabisk stamme – i flere hundre år. Ruinene viser at Petra i gammel tid var en velstående by som var preget av gresk og romersk innflytelse, selv om den lå isolert til i en ørken. Petra var praktisk talt uinntagelig fordi den lå i en smal dal omgitt av bratte klipper. Nabateerne hogg ut boliger, gravkamre, templer og til og med et teater i klippeveggene. De rosenrøde sandsteinsklippene rundt Petra var godt egnet for denne spesielle byggestilen. Noen av bygningene hadde forseggjorte fasader. Folket i Petra laget også vannkanaler, cisterner og reservoarer for å samle opp og lagre det regnvannet som kom på visse tider av året. I det første århundre evt. handlet innbyggerne fortsatt med slike varer som røkelse og myrra. Fordi viktige karavaneruter passerte Petra, var det lett å drive handel der, og det bidro mye til at byen ble så velstående.